Flygerforbundets leder Yngve Carlsen vil ikke gå konkret ut med hvilke krav de må ha gjennomslag for.
– Jeg ønsker ikke å forhandle i mediene. Jeg kan dog si på et generelt grunnlag at det må være noe som løser krisen, og som gjør at folk ikke slutter, sier Carlsen til NTB.
Daglig leder Marius Hansen i Babcock håper også på en løsning.
– Jeg håper vi kommer til en enighet så fort som mulig som gjør man tar bort litt av usikkerheten som er i dag.
- LES ANALYSE AV KRISEN I LUFTAMBULANSEN
«Flyskole» med gjennomtrekk?
NTB har snakket med to av pilotene som jobber hos dagens operatør, Lufttransport. De har ikke bestemt seg for om de vil bli med videre til Babcock og ønsker derfor ikke å uttale seg om saken med navn og bilde.
De forteller at usikkerheten og frustrasjonen er stor blant de ansatte, og at de opplever at anbudsprosessen som ble vunnet av Babcock, utelukkende har handlet om å presse lønnen deres ned.
– Vi frykter at luftambulansetjenesten skal ende opp som en «flyskole», hvor piloter kommer inn og forsvinner ut døren igjen så snart de finner noe bedre, sier en av dem.
Pilotene forteller også at tilliten til Babcock er tynnslitt etter den prosessen som har vært til nå, spesielt etter at forhandlingene brøt sammen i april. Derfor tror de at flere kollegaer vil komme til å takke nei til å bli med videre, selv om man skulle få på plass en brukbar avtale med Babcock.
Sammenbrudd
Forhandlingene brøt sammen 27. april etter at partene hadde forhandlet i nesten to måneder.
– Vi hadde skissene til en avtale som skulle danne grunnlaget for en tariffavtale. Så valgte vår forhandlingsmotpart å trekke seg, sier Carlsen.
Babcock trakk seg fordi selskapet ikke fikk gjennomslag for kravet om at pilotene og fagforeningen fraskriver seg retten til å gå til sak for å beholde lønna og arbeidsvilkårene de har hos dagens operatør, Lufttransport. Det har ansatte rett til etter en bestemmelse i arbeidsmiljøloven om virksomhetsoverdragelse.
Etter bruddet ble beredskapen i ambulanseflytjenesten redusert på grunn av pilotmangel. Mange piloter har valgt å slutte på grunn av misnøye og usikkerhet med hva Babcock tilbyr. Kort etter forhandlingsbruddet meldte også flere piloter seg «uskikket til å fly», noe som førte til kritisk lav beredskap i noen timer.
Opposisjonen følger med
28. mai ble imidlertid partene enige om å fortsette forhandlingene. Da hadde krisen også blitt en stor politisk sak, med et sterkt press på helseminister Bent Høie (H) om å sikre beredskapen i den livsviktige tjenesten.
I forrige uke samlet opposisjonen seg om en instruks til Høie om å sikre at «erfaring og kompetanse i dagens luftambulansetjeneste videreføres». Mens sterke stemmer i opposisjonen hevder dette må bety at ansatte i Lufttransport fortsetter når Babcock overtar, mener Høie det også er folk andre steder som har kompetansen som trengs.
Carlsen mener på sin side det ikke er tvil om hva stortingsvedtaket innebærer:
– Det betyr dagens piloter og teknikere skal over i det nye selskapet.
Opposisjonen har varslet at de vil følge utviklingen i luftambulansetjenesten med argusøyne. Torsdag sendte kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget et brev til Høie med en rekke spørsmål om den omstridte anbudsprosessen.
