Fagbevegelsen refser Høyres kontingent-kutt

– Dersom Høyre kommer til makta, blir det dyrere å være fagorganisert. Det er en bevisst politikk som skyver mer makt til arbeidsgiverne, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik til NTB.

– Arbeidsgivernes mulighet til å trekke fra sin kontingent til NHO, Virke eller andre arbeidsgiverorganisasjoner foreslår de nok en gang ikke å røre, poengterer hun.

Høyre gir skattelettelser til arbeidstakere på til sammen over 9 milliarder kroner i sitt alternative statsbudsjett for neste år.

Deler av regningen dekkes inn ved å kutte kraftig i skattefradraget for kontingent til fagforeninger. Høyre henter 910 millioner kroner på å redusere fagforeningsfradraget fra regjeringens foreslåtte 8250 kroner til 3850 kroner.

Tilbake til 2013-nivå

3850 kroner er beløpet fradraget var på i 2021, da Erna Solberg (H) fikk avløsning som statsminister.

I realiteten er kuttet enda større, ifølge Følsvik. Fagforeningsfradraget ble ikke justert opp i noen av de åtte årene under Solberg. Reelt sett går vi tilbake til 2013-nivå hvis reverseringen blir gjennomført, poengterer hun.

– Høyre vet hva de gjør, men forstår ikke konsekvensene på lang sikt. Forskning har vist at fagforeningsfradraget øker organisasjonsgraden, og at et organisert arbeidsliv er bra for produktiviteten og bedriftene. Det er med andre ord næringsfiendtlig politikk fra Høyre, argumenterer Følsvik.

Kostnaden av medlemskap i arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner har sannsynligvis betydning for organisasjonsgraden, bekrefter NHO overfor NTB. Men det er viktig også å se på andre tiltak, mener arbeidslivsdirektør Nina Melsom.

– Høy organisasjonsgrad er viktig. Og den viktigste faktoren for å oppnå høy grad av organisering, er at partene tilpasser seg endringene i arbeidslivet og er kostnadseffektive, slik at ikke økonomi/kontingent blir et hinder for det organiserte arbeidslivet. Fagforeningsfradraget er bare en del av dette, sier hun.

Støre doblet fradraget

I det første statsbudsjettet Ap/Sp-regjeringen bygde fra scratch, ble fradraget doblet til 7700 kroner. I år ble det prisjustert opp til 8000 kroner, mens regjeringen vil øke det til 8250 kroner neste år.

Erna Solberg og Høyre har ved enhver anledning siden regjeringsskiftet i 2021 argumentert for å reversere regjeringens økninger. I forbindelse med programarbeidet for kommende stortingsperiode bekreftet nestleder Henrik Asheim til FriFagbevegelse at partiet vil beholde fradraget, men ikke nødvendigvis på dagens nivå.

– Høyre har hele tiden stått på at vi vil videreføre nivået på fagforeningsfradraget slik det var i 2021, poengterer stortingsrepresentant Anna Molberg i arbeids- og sosialkomiteen overfor NTB.

Arbeidstakere som tjener mellom 500.000 og 700.000 kroner, får 3200 kroner lavere inntektsskatt med Høyres opplegg – etter at reduksjonen i fradraget er regnet inn. Kuttet utgjør høyere skatt – eller mindre skattelette – på mellom 200 og 400 kroner for dem som blir berørt, ifølge Finansdepartementet.

– Dessverre ser vi ingen tegn til at Støre-regjeringens økte fagforeningsfradrag har ført til høyere organisasjonsgrad i arbeidslivet. Fra 2020 har organisasjonsgraden faktisk gått litt ned. Det tyder på at vi må finne andre virkemidler enn økt fagforeningsfradrag for å få flere til å organisere seg, sier hun.

Kan svekke samarbeidet

– Svært uheldig, sier YS-leder Hans- Erik Skjæggerud til NTB.

Hovedorganisasjonen mener et så kraftig kutt som Høyre ønsker, vil kunne bidra til å svekke trepartssamarbeidet. Trepartssamarbeidet – samarbeidet mellom den til enhver tid sittende regjering, og organisasjonene på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden – er det man tyr til for å løse arbeidslivs- og samfunnsproblemer.

For eksempel var solidaritetsalternativet som bidro til å lose norsk økonomi gjennom den dype økonomiske krisen på starten av 1990-tallet, et ektefødt barn av trepartssamarbeidet.

– Fradraget er ett av flere tiltak som bidrar til at flere organiserer seg. For å kunne ha et trepartssamarbeid, må vi ha organiserte arbeidstakere og arbeidsgivere. Det er ikke sikkert det skjer, men i ytterste konsekvens vil et kutt svekke dette samarbeidet, sier Skjæggerud.

Trist og kunnskapsløst

– Det er trist at det selvutnevnte kunnskapspartiet fremmer et så kunnskapsløst forslag som går ut mot det organiserte arbeidslivet. Vi trodde de hadde lagt fra seg de ideologiske skylappene og så verdien av det organiserte arbeidslivet, skriver leder Yngve Sjølset i Nito Privat i en epost til NTB.

Nito er Norges største fagforening for ingeniører og teknologer, med rundt 112.000 medlemmer.

– Terskelen for å bli med i en fagforening, som gir deg trygghet i arbeidslivet bør bli lettere, ikke vanskeligere. Den norske modellen og trepartssamarbeidet, som vårt velferdssamfunn bygger på, er avhengig av et organisert arbeidsliv. Dette bør Høyre ta inn over seg, sier Sjølset.