– Dette landet er altfor vant til masseledighet, sa Valls mens mange av de folkevalgte buet.
Tirsdagens beslutning gjorde at titalls opposisjonelle parlamentarikere gikk ut av nasjonalforsamlingen under statsministerens tale.
Ved å ta i bruk en klausul i grunnloven har regjeringen presset gjennom loven uten å få grønt lys fra de folkevalgte.
Grunnlovsbestemmelsen åpner for å vedta lovgiving uten en avstemning i nasjonalforsamlingen, forutsatt at ikke underhuset stemmer for mistillit mot regjeringen.
Protester
Den omstridte arbeidsreformen har ført til massive protester og streiker i Frankrike i nesten fire måneder. Fagbevegelsen fortviler over at loven svekker de ansattes rettigheter og blant annet gjør det lettere å si opp folk.
Også tirsdag samlet folk seg i gatene for å vise sin motstand mot loven. Ifølge politiet samlet protestene i Paris 7.500 personer. Fagorganisasjonen CGT har imidlertid et langt høyere anslag på 45.000 deltakere.
Oppslutningen var uansett langt lavere enn da protestene nådde toppen for tre måneder siden. Den 31. mars deltok 390.000 mennesker ifølge offisielle tall i demonstrasjoner over hele landet, mens fagbevegelsen anslo at 1,2 millioner mennesker deltok.
– Kvalitetsdebatt
Regjeringen mener reformen er nødvendig for å få bukt med arbeidsledigheten, og Valls framholdt tirsdag at han handler i det franske folks interesse.
– Dette er ikke posisjonering, det er ikke stahet, sa statsministeren.
Over 800 lovtillegg er innført, opplyser Valls og framholder at de folkevalgte har lagt bak seg en «kvalitetsdebatt» om arbeidsmarkedsreformen.
Det er andre gang regjeringen bruker den såkalte 49-3-klausulen i grunnloven til å vedta arbeidsreformen, ettersom venstresiden i Sosialistpartiet ikke uten videre ville støtte lovendringene.
De folkevalgte må innen 24 timer etter vedtaket avgjøre om de vil holde et mistillitsvotum mot Valls sosialistregjering, men den opposisjonelle høyresiden har allerede utelukket at det kommer til å skje.
Arbeidsledigheten i Frankrike står omtrent stille på rundt 10 prosent, men blant unge franskmenn er andelen arbeidsløse nærmere 25 prosent. Over 3,5 millioner arbeidstakere på det franske fastlandet er registrert som ledige.
