Håpet om ny IA-avtale glapp: Dette går arbeidslivet glipp av

I månedsvis forhandlet partene i arbeidslivet om en ny avtale om inkluderende arbeidsliv – IA-avtalen. Rett før jul i fjor brøt imidlertid forhandlingene sammen på grunn av steil uenighet om sykelønnsordningen mellom NHO og LO. Alle andre deler av avtaleutkastet som lå på bordet, var partene så å si helt enige om. Her lå det forslag til tiltak som kunne bidratt til å redusere sykefraværet. Mer om det senere.

«Signaler» og «posisjoner»

Da forhandlingene om en ny IA-avtale brøt sammen for halvannen måned siden, sa arbeidsminister Tonje Brenna at hun er klar til å starte opp igjen forhandlingene dersom det kommer signaler om «nye posisjoner».

Som kjent brøt forhandlingene sammen etter at både LO og NHO nærmest stilte ultimatum bak to diametralt ulike krav:

• LO mener at sykelønnsordningen ikke skal verken røres eller diskuteres under forhandlingene, og at en nny avtale må freda ordningen med 100 prosent lønn under sykdom de neste fire årene.
• NHO på sin side mener at «alt må kunne diskuteres», og at sykelønnsordningen og mulige justeringer av denne, også må på bordet under IA-forhandlingene.

De andre arbeidstakerorganisasjonene har alle sagt seg villige til å diskutere sykelønnsordningen – selv om de også understreker at de fortsatt vil ha full lønn under sykdom.

Og der stod saken da forhandlingene brøt sammen før jul. Det var LO mot røkla, men LO stod fast på sitt.

På glid? Nei, da

I januar kom det fram at Erna Solberg ikke ville gå inn for noen endring av sykelønnsordningen, noe som av mange ble sett på som et lite skudd for baugen for NHOs håp om en reell endring av sykelønnsordningen. Så ble noen uttalelser fra både NHO-leder Ole Erik Almlid og LO-sjef Peggy Hessen Følsvik tolket som at det åpnet seg muligheter for de begge kunne være på glid og at forhandlingene kanskje kunne gjenopptas.

Derfor var det knyttet stor spenning til et møte i Arbeids- og pensjonspolitikk råd hos arbeidsminister Brenna tirsdag denne uken – der alle partene i arbeidslivet deltar.

Sykelønn og IA-forhandlinger var formelt ikke tema på møtet, men mulighetene for å ta opp igjen forhandlingene om en ny IA-avtale ble naturlig nok diskutert. Men Brenna fikk ikke de signalene hun ventet på.

– Forhandlingene om ny IA-avtale ble avsluttet før jul uten resultat. Jeg har sagt hele veien at dersom jeg får signaler om at noen av partene er villig til å endre standpunkt slik at det er mulig å bli enige, vil jeg kalle inn til nye forhandlinger. Det har jeg ikke fått, sier Tonje Brenna til FriFagbevegelse.

Kjørt seg fast i prinsippspor

– Jeg hadde håpet at det var mulig å komme fram til en løsning. Men vi må konstatere at NHO og LO, to av åtte parter, har gått seg fast i et prinsippspor. Det blir ikke nye forhandlinger eller en ny IA-avtale om ikke LO, NHO eller begge beveger seg, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud til Dagens Perspektiv.

– Vi er dessverre ikke nærmere noen enighet og må nå konstatere at vi jobber videre uten en IA-avtale, sier Skjæggerud.

– Det som skjer nå er at vi må jobbe med å få redusert sykefraværet og øke inkluderingen i arbeidslivet på en annen måte enn gjennom en trepartsavtale, som IA-avtalen var, sier YS-lederen.

– Vi skal fortsette å jobbe med dette, men det er klart at uten en trepartsavtale alle kan forplikte seg til, så må vi ta det som enkeltsaker, forklarer han.

IA-punktum?

– Vi har prøvd, men konstaterer at det ikke vilje til å finne et kompromiss om en ny IA-avtale med vern av sykelønnsordningen. Dette er en ripe i lakken for trepartssamarbeidet, sier Unio-leder Steffen Handal til Unios nettsider.

Handal sier at NHOs og LOs ultimatum tidlig i forhandlingene er en stor del av årsaken til at forhandlingene om en ny IA-avtale brøt sammen.

– Kollapsen fører nå til at sykelønnsordningen er overlatt til partipolitikken alene. Det er svært uklokt i et spørsmål der alle vet at partene i arbeidslivet spiller en avgjørende rolle, sier Handal, som overfor FriFagbevegelse uttaler at «Dette er et punktum for IA-avtalen».

Nestleder i LO, Steinar Krogstad, er ikke enig med Unio-lederen. Han mener det ikke er noen formell enighet om å gravlegge IA.

– Møtet hos Brenna handlet ikke om IA-avtalen, understreker LO-nestlederen overfor FriFagbevegelse.

– Så får vi se om det er noen som beveger sin posisjon. Hvis så skjer, er det en mulighet for å forhandle. Det er ikke det endelige punktum. Men det er vanskelig, medgir Krogstad.

Hva går de glipp av?

IA-avtalen er en forpliktende avtale mellom alle de store hovedorganisasjonene på både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Målet er et mer inkluderende arbeidsliv og å redusere det høye sykefraværet i Norge.

Så hva går arbeidslivet glipp av, nå når forhandlingene om en ny avtale er brutt sammen?

Dagens Perspektiv har informasjon om at følgende tiltak er noe av det som lå på bordet og som sannsynligvis ville blitt en del av en ny IA-avtale:

• Tydeliggjøring av partenes plikter i et sykdomsforløp. Dette skulle gjelde plikt til medvirkning fra arbeidstakere, tilrettelegging fra arbeidsgivers side, samt også en understreking av fastlegenes og Nav sine plikter.
• Ny digital løsning for informasjonsdeling. Det skulle arbeides med å få på plass en ny, digital løsning for bedre informasjonsdeling mellom de ulike partene – arbeidgiver, arbeidstaker, fastlege og Nav.
• Styrking av Nav. Nav skulle få ressurser for å kunne gi en bedre og sterkere oppfølging av «kompliserte» sykdomsforløp, som for eksempel langtidssykemeldte.
• Fastlegene. Det lå også på bordet et forslag om et eget utviklingsprosjekt for fastlegenes rolle, slik at fastlegenes plikter og ansvar skulle bli tydeligere og mer samstemming.

I tillegg skulle prinsippet om kunnskapsbaserte tiltak styrkes ytterligere, der for eksempel prøveprosjekter og tiltak følges opp med forskning og analyser – og mindre «synsing».

Det er ikke slik at alt arbeidet med å redusere sykefraværet eller skape et mer inkluderende arbeidsliv nå bare forsvinner. Poenget er at de forslag til tiltak som nå legges på bordet, ikke lenger vil være en del av en forpliktende avtale mellom de ulike partene i arbeidslivet. 

Og uten en forpliktende avtale i bunn, blir det opp til den enkelte part å vurdere om de vil si seg enig eller ikke. Dermed blir også risikoen for strid og konflikt rundt ulike forslag større.