HR Norge-sjef Even Bolstad: Firedagersuke vil få store negative konsekvenser
Mange jobber allerede firedagersuke i Norge. Men ikke med full lønn. Det kommer ikke til å «gå opp». Det er ikke sannsynlig at firedagersuke for alle vil føre til at alle blir 20 prosent mer produktive. Vi jobber allerede mindre i Norge enn i de fleste andre land.
Det sier daglig leder i HR Norge, Even Bolstad, til Dagens Perspektiv. Han har liten tro på at det er realistisk for Norge å innføre firedagers arbeidsuke uten at konsekvensen vil bli massive både for næringslivet og for velferdstjenestene.
Torsdag skrev Dagens Perspektiv om en undersøkelse som viser at 7 av 10 som er i jobb kan tenke seg firedagers uke. Dessuten skrev vi om det internasjonale konseptet 4 Day Week Global, som tester ut firedagers arbeidsuker i flere land, og som nå også er kommet til Norge.
Vi jobber allerede mindre enn andre
Men Even Bolstad har ikke trua.
– Jeg skjønner at det er attraktivt å tenke seg en firedagers uke uten å gå ned i lønn. Men jeg tviler sterkt på at det er gjennomførbart uten store negative konsekvenser, sier Bolstad.
– Noen snakker om at vi vil «tjene inn» forkortelsen gjennom produktivitetsvekst og mindre sykefravær. Det er ingen troverdige studier som underbygger dette. Det er mer nærliggende å se på full lønnskompensasjon for fire dagers arbeid som 20 prosent lønnsøkning, som nok de fleste av oss gjerne kunne tenke oss. Men det vil bety kroken på døren for mange virksomheter og gjøre at enda færre kommuner får kommuneøkonomien til å gå opp.
Even Bolstad påpeker at nordmenn jobber nesten minst i OECD, og at den enkelte jobber mindre enn generasjoner før oss.
– Sysselsettingsraten vaker akkurat under 70 prosent, noe som er bedre enn de fleste land, men ikke så høyt som dem vi liker å sammenligne velferdsnivået vårt med, sier han, og viser til at både Sverige og Tyskland har høyere sysselsetting enn oss.
– Så må vi altså trekke fra verdens høyeste sykefravær fra den kapasiteten som legges inn i form av sysselsetting, som i realiteten bringer oss betydelig lengre ned på rankingen over hvor mange hender og hoder som stiller seg til disposisjon hver dag. Vi jobber også mer deltid enn de fleste, sier HR Norge-sjefen, og nikker i retning av Perspektivmeldingen 2024, som regjeringen la fra tidligere i år:
Der står det skrevet:
«Yrkesdeltakelsen er blant de høyeste Europa, noe som særlig skyldes høy yrkesdeltakelse blant unge og eldre, i tillegg til høy yrkesdeltakelse blant kvinner. I den mest yrkesaktive delen av befolkningen, de mellom 25 og 54 år, er yrkesandelen mer lik det europeiske gjennomsnittet, men lavere enn hos våre nordiske naboer. Norge har en forholdsvis høy andel arbeidsuføre som mottar helserelaterte trygdeytelser. Antall utførte timeverk per sysselsatt i Norge er under gjennomsnittet i Europa. Det skyldes blant annet at Norge har høyt sykefravær, høy deltidsandel, lang foreldrepermisjonsordning og relativt kort normalarbeidsuke sammenlignet med andre land».
Også andre har det «tøft»
Et argument for redusert arbeidstid er at arbeidslivet blir stadig tøffere, og det er stadig vanskeligere å finne balansen mellom jobb og fritid. Den såkalte «tidsklemma» presser livskraften ut av oss. Bolstad påpeker at vi som lever i Norge i dag er ikke de eneste som har en tøff hverdag.
– Ja, det er tøft å være både ung og gammel i dag. Men det var nok tøft «før i tiden» også, da rettigheter og velferdsordninger var langt mindre omfattende enn i dag. Jeg tror nok både «de harde trettiåra», krigsårene og også femti- og sekstitallet var ganske tøffe, og krevde sitt, sier han, og legger til:
– Og jeg tror også det er tøft i andre land. Jeg er slett ikke sikker på om Norge har det tøffest. Det vil si, jeg er nesten sikker på det motsatte. Husk at de som tester ut firedagersuke rundt oss, i utgangspunktet har lengre arbeidstid enn oss. Og at forsøkene som er gjort med redusert arbeidstid er ganske så spredte og lite etterprøvbare, så langt.
Verdens beste
Even Bolstad er tydelig på at «Norge har tett på verdens beste arbeidsliv».
– Vi er verdensmestre i samarbeid, og vi topper det som er av rankinger, sammen med Island, Danmark, Canada, Sverige, New Zealand og et par andre land som også er stabilt «der oppe». – Men det er en stor forskjell på oss og de andre «toppnasjonene» når det gjelder sykefravær og uførhet. Noen av dem har høyt sykefravær, andre har høy uførhet. Bare Norge har begge deler.
Bolstad minner om at Norge sliter med en utflating av produktiviteten, og at den gevinsten vi forhåpentligvis skaper med innføring av KI og mer smidige organisasjonsformer «er sårt tiltrengt for å opprettholde velferden i en tid hvor BNP nå flater ut og eldrebølgen skyller inn over oss».
– Vår utfordring de kommende årene er at vi både må jobbe smartere og mer effektivt, og vi må jobbe mer i løpet av livet, ikke mindre.
Økonomen Bolstad forsøker å forklare sitt budskap gjennom en slags 'kakeoppskrift':
Lønn og velferd handler om å fordele det som allerede er skapt av verdier. Verdiskaping er som å bake en kake, sammen. Baker man kaken større, uttrykt som økt BNP, og det er stabilt like mange sysselsatte og stønadsmottakere, så er det mer til fordeling og forhåpentligvis større kakestykker til alle. Baker man den derimot mindre, blir det mindre til fordeling – i denne sammenheng som lønn eller velferdsytelser.
– Hvis man som utgangspunkt sier at ja, det blir flere som skal dele og færre til å bake, slik demografibølgen innebærer, så kan man rett og slett ikke gjøre kaken mindre. I hvert fall ikke dersom man samtidig har ønske om greie lønnsoppgjør, at kvaliteten på skolene holdes høy og at bestemor får den omsorgen hun fortjener, mener Bolstad.
– Teknologi kan hjelpe oss langt, men vi har enda ikke den teknologien på plass som gjør at vi kan redusere innsatsen vi legger i kakebakingen.
Ifølge Bolstad vil den gevinsten og produktivitetsveksten teknologi og kunstig intelligens forhåpentligvis kan gi oss, måtte tas ut allerede mens folk flest jobber fem dager i uka.
– Det er vanskelig å hente ut den gevinsten flere ganger. At vi skal jobbe mye mindre enn vi gjør i dag vil sette hele velferdssamfunnet i fare, mener Even Bolstad.