Forsker Kristine Nergaard ved Fafo sier årets statsoppgjør framstår som mer krevende enn på mange år.
– Jeg mener det er en betydelig risiko for streik i år. Nå står det om prinsipper og ikke penger, og det er alltid vanskeligere, sier hun til NTB.
Staten krever i år en fullstendig revisjon av lønnsoppgjørene i staten, med det mål at nesten all lønnsdannelse skal tas i den enkelte virksomhet. Nergaard sier statens opplegg innebærer den største omleggingen av lønnssystemet i staten på flere tiår, fordi det legger opp til at det ikke lenger skal forhandles om fordeling av lønn på sentralt nivå.
(Saken fortsetter under faktaboksen)
Lønnsoppgjøret i staten
-
Staten kom kun til enighet med Akademikerne Stat.
-
Mekling i statsoppgjøret startet onsdag 4. mai mellom staten og LO Stat, YS Stat og Unio Stat.
-
Partene har frist til 25. mai med å bli enige.
-
5.440 statsansatte tas ut i streik torsdag hvis det blir brudd.
-
De tre sammenslutningene organiserer rundt 100.000 statsansatte og varsler at flere medlemmer vil bli tatt ut fortløpende dersom partene ikke kommer til enighet.
-
Striden i staten står om hvor mye av lønnsdannelsen som skal tas på lokalt nivå framfor sentralt nivå fremover, samt om streikerett ved eventuelle pensjonsforhandlinger neste år.
(©NTB)
Streikerett
Staten valgte i år å inngå en egen tariffavtale med bare den ene av de fire hovedsammenslutningene i Staten – Akademikerne. Disse to deler ønsket om lokal lønnsdannelse.
Den unilaterale avtalen har blitt omtalt som en krigserklæring fra LO Stats leder Tone Rønoldtangen.
De tre gjenværende hovedsammenslutningene LO, Unio og YS sloss nå for å for å hindre et system med så godt som hundre prosent lokal lønnsdannelse. De kjemper også for å sikre streikerett på pensjon neste år, dersom det gjøres endringer i offentlig tjenestepensjon.
De tre er imidlertid internt uenige om hvor stor den sentrale potten bør være fremover. LO Stat ønsker størst mulig sentrale tillegg for å ha mulighet til å drive fordelingspolitikk. YS og Unio er begge langt mer åpne for større lokale tillegg, men avviser et system med kun lokal fordeling, slik avtalen mellom staten og Akademikerne legger opp til.
Fire avtaler
Nergaard mener staten spiller høyt i årets oppgjør ved å forsøke å bruke avtalen med Akademikerne som brekkstang for å tvinge de andre organisasjonene med på en desentralisert nytt forhandlingssystem.
– Staten kan risikere å bli sittende med to, eller – hypotetisk – opp til fire ulike tariffavtaler i et område hvor det er veldig krevende å operere med ulike avtaler, sier Nergaard.
Hun peker på at de fire hovedsammenslutningen i stor grad organiserer samme type ansatte, noe som vil gjøre at personalpolitikken fremover vil måtte legges opp etter hvor den enkelte ansatte er organisert.
– Det kan bli en veldig uryddig situasjon, også for arbeidsgiver, sier Nergaard.
Risiko
Hvis meklingen ikke fører fram, går 5.440 ansatte i blant annet politiet, Nav, departementene, skatteetaten og på universiteter og høyskoler ut i streik torsdag i en første fase. De tre organisasjonene organiserer til sammen rundt 100.000 statsansatte og har varslet at flere medlemmer fortløpende vil bli tatt ut i streik dersom partene ikke kommer til enighet.
Nergaard sier en risiko for arbeidstakersiden ved streik er å havne i tvungen lønnsnemnd, som har en tendens til å legge allerede inngått avtaler til grunn.
– Et skrekkscenario for noen av disse organisasjonen vil være om nemnda på denne måte tvinger dem inn i Akademikernes avtale, sier Nergaard.
Hun sier det blir interessant å se hvor samlet de tre gjenværende hovedsammenslutningene vil klare å stå i innspurten, og om en eller flere av dem vil hoppe av og slutte seg til Akademikernes avtale.
