Arbeidsliv

Kutter fribeløpet for uføre

Regjeringen vil senke grensen for hva uføre kan tjene uten avkorting. Men arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) sier det skal bli lettere å jobbe ved siden av trygden.

Publisert Sist oppdatert

– Uføre som tjener mer enn fribeløpet, får i dag full avkorting og risikerer i tillegg å få hele uføretrygden omgjort. Det faller bort i den nye ordningen, sier Bjurstrøm til NTB.

Hun sier begrepene friinntekt og fribeløp vil forsvinne, men medgir at uføre også i framtiden får en avkorting i stønaden – dersom inntekten overstiger en viss grense. Det er denne grensen som etter det NTB erfarer, senkes fra dagens nivå på 75.000 til 30.000 kroner eller 40 prosent av folketrygdens grunnbeløp (G). Avkortingen skal imidlertid ikke skje krone for krone i den nye ordningen.

– Det skal bli lettere å kombinere arbeid og uføretrygd. De som ikke kan jobbe, skal fortsatt ha en god uføretrygd, sier arbeidsministeren.

Skuffet

Assisterende generalsekretær Jarl Ovesen i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) mener mange av landets uføre står foran en dramatisk inntektsnedgang.

– Det er bedre enn utgangspunktet, men allikevel utrolig skuffende. Dette blir det kamp om. Fribeløpet gjør at mange uføre har en liten fot inne i arbeidslivet. Når denne friinntekten kuttes, vil mange miste denne tilknytningen til arbeidslivet, sier han til NTB.

Lovforslaget om endringer i uførepensjonen er utsatt en rekke ganger etter intense rivninger innad i regjeringen. Opprinnelig skal Arbeiderpartiets regjeringstopper ha ønsket en inntektsgrense på 15.000 kroner, men motstand fra SV og deler av Aps stortingsgruppe skal ha gitt resultater.

– Endringene i uførepensjonen inntreffer i 2015. Personer som allerede er uføre, vil bli omfattet av overgangsordninger, sier Bjurstrøm.

Vil forhandle

– Det aller viktigste har vært å sikre dem som har dårlig helse og ikke kan jobbe, en god og helst litt bedre uføretrygd. Det har vi i stor grad lyktes med, sier SVs sosialpolitiske talskvinne Karin Andersen til NTB.

Hun vil ikke kommentere NTBs opplysninger om fribeløpet direkte, men en annen kilde som har fulgt forhandlingene tett, understreker at saken er flyttet langt fra forhandlingsutgangspunktet i uføres favør.

KrFs sosialpolitiske talsmann Kjell Ingolf Ropstad er beredt til å forhandle med regjeringspartiene om et bredt uføreforlik, men understreker at systemet ikke må bli dårligere enn dagens.

– Vi er skeptiske til ethvert forslag som gjør det vanskeligere for uføre å jobbe. Dagens fribeløp har fungert bra. Det har gitt mange en tilknytning til arbeidslivet som vi frykter de nå vil miste, sier Ropstad til NTB.

Unio-leder Anders Folkestad sier fribeløpsgrensen må opprettholdes hvis dagens system videreføres.

– En reduksjon av fribeløpet samtidig som regjeringen reduserer pensjonen ved såkalt levealdersjustering for folk som ikke eller i svært liten grad kan jobbe, vil både straffe uføre økonomisk og svekke tilknytningen til arbeidslivet, sier Folkestad.

Skjermingsregler

Uføremeldingen som trolig blir lagt fram fredag, tar utgangspunkt i en rapport fra det såkalte uførepensjonsutvalget. Rapporten, som ble lagt fram i 2007, inneholder en rekke omstridte forslag. Ett av dem er å kutte fribeløpet til 0,2G.

Ifølge flertallet i utvalget er dagens fribeløp så høyt at uførepensjonering framstår som et attraktivt alternativ til deltidsarbeid og gradert pensjon. Et annet omstridt forslag er å kutte barnetillegget. Dette skal regjeringen ha droppet på et tidlig tidspunkt i forhandlingene.

Også forslaget om å senke pensjonsalderen for uføretrygdede går regjeringen bort fra, etter det NTB forstår. Dermed vil det fremdeles være ved fylte 67 år at uføre går over til å motta alderspensjon.

Regjeringen holder imidlertid fast ved at alderspensjonen til de uføre skal levealdersjusteres. Men skjermingsregler vil komme fordi uføre i motsetning til lønnsmottakere ikke kan jobbe mer for å dempe effekten av dette prinsippet. (©NTB)

Powered by Labrador CMS