Når mange unge får en diagnose, øker utstøtingen fra skole og arbeidsliv

I noen kommuner er det mer vanlig enn i andre at unge blir diagnostisert, utredet og behandlet for et psykisk helseproblem. Det gjelder selv om man korrigerer for ulikheter i befolkningssammensetningen, ifølge en studie gjort av forskerne Knut Røed og Simen Markussen ved Frischsenteret.

– Noe av forskjellen er uforklart, og vi tror det kan handle om kulturforskjeller, sier Røed til Velferd.no.

Han påpeker at det er store geografiske forskjeller i det som har med helse å gjøre. En høy andel uføre i en kommune er blant forholdene som kan påvirke tilbøyeligheten til å gi unge en diagnose, mener forskeren.