Riksrevisjonen mener at Navs oppfølging av unge utenfor arbeidslivet er ikke god nok: – Ikke tilstrekkelig tilpasset de unge

Riksrevisjonens undersøkelse viser at den arbeidsrettede bistanden ikke er tilstrekkelig tilpasset unge utenfor arbeidslivet. Flere unge har sammensatte utfordringer og behov for mer bistand fra Nav enn det de får.

Det er konklusjonen på en omfattende undersøkelse Riksrevisjonen har utført.

Undersøkelsen omfatter om lag 344.000 unge mellom 18 og 28 år som fikk arbeidsrettet bistand fra Nav fra 2018 til 2022.

I 2023 fikk drøyt 20.000 unge uføretrygd, mot i underkant av 10.000 i 2010.

Tas arbeidsavklaringspenger (AAP) med, fikk drøyt 50.000 unge slik støtte i 2023, mot i overkant av 45.000 i 2010.

De norske tallene er de høyeste i OECD.

Kritikkverdig

Riksrevisjonen har gravd dypt i denne problemstillingen og undersøkt hele 344.000 Nav-saker som omhandler unge utenfor arbeidslivet. Revisjonen ønsket å få svar på følgende spørsmål: Hvor stort er omfanget? Og: Får de som står utenfor den hjelpen de trenger?

Svaret kom i formiddag, og Riksrevisjonen er krystallklar i sitt svar:

Andelen unge som får uføretrygd er mer enn doblet siden 2010. Flere unge mottar helserelaterte stønader. Det er kritikkverdig at den arbeidsrettede bistanden fra myndighetene ikke fungerer godt nok til å få flere mellom 18 og 30 år over i arbeid eller utdanning, er dommen fra Riksrevisjonen.

Urovekkende utvikling

– Andelen unge under 30 år som får uføretrygd er mer enn doblet siden 2010. Det er en urovekkende utvikling. I framtida får vi flere eldre, og behovet for arbeidskraft vil øke. Vi har ikke råd til at så mange unge faller ut av arbeidslivet, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen under framleggelsen av rapporten fra Riksrevisjonen i formiddag.

– Norge trenger arbeidskraften deres. De unge trenger å bli tilknyttet arbeidslivet, understreker han.

Ifølge Riksrevisjonens inneholder dialogen mellom Nav og de unge inneholder i for liten grad en plan som skal få brukeren i arbeid eller utdanning. I tillegg er ikke arbeidsmarkedstiltakene tilstrekkelig tilpasset for at unge skal komme i arbeid. Mange veiledere i Nav opplever at det ikke er tilstrekkelig tilgang på relevante tiltaksplasser.

Arbeidsevnevurderingene legger føringer som bidrar til at helsesituasjonen blir dominerende i oppfølgingen av unge. Riksrevisjonen meiner det er uheldig at ressursene og de mulighetene de unge har til å komme i arbeid, ikke er mer framtredende i oppfølgingen mot målet om arbeid eller utdanning.

– Det er uheldig at unge som trenger mer bistand ikke får hjelp tidligere. Konsekvensen blir at for mange av dem blir passive og ikke kommer raskt nok i en aktivitet som bidrar til at de kommer i arbeid, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

– Det er kritikkverdig at den bistanden fra Nav ikke bidrar nok til å få flere unge over i arbeid eller utdanning, fortsetter riksrevisoren. – Mange av de kan og vil jobbe, og myndighetene må sørge for at de får mulighet til det. Arbeids- og inkluderingsdepartementet må sørge for at Nav tilpasser virkemiddel og tiltak etter behovene til de unge, understreker han.

Tiltakene er ikke tilpasset de unge

Ved utgangen av 2023 var tallet på unge som fikk arbeidsavklaringspenger omlag 30.000. Riksrevisjonens nye undersøkelse viser at en psykisk diagnose er årsaken for 69,5 prosent av dem. 

Av de 344.000 som fikk arbeidsrettet bistand, har 24 prosent blitt utredet for eller fått behandling for psykiske helseutfordringer i spesialisthelsetjenesten.

Unge med psykiske lidelser får ikke i tilstrekkelig grad en helhetlig og koordinert oppfølging av Nav og helsetjenesten.

– Mange av disse har lettere lidelser. Den arbeidsrettede bistanden er ikke tilstrekkelig tilpasset de unge, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Mange unge mellom 18 og 30 år står utenfor arbeidslivet. Bedre inkludering av unge i arbeidslivet har vært et sentralt politisk mål gjennom flere år.

Det er særlig helseproblemer og manglende kompetanse som fører til at mange unge står utenfor arbeidslivet.

For å beskrive alvoret i situasjonen benytter Riksrevisjonen begrepet «kritikkverdig» om myndighetenes innsats for å få flere unge i utenforskap inn i arbeid eller utdanning. Det er de nest hardeste ordene de har i sin verktøykasse:

«Det er kritikkverdig at den arbeidsrettede bistanden fra myndighetene ikke bidrar nok til å få flere unge over i arbeid eller utdanning. Den arbeidsrettede bistanden er ikke tilstrekkelig tilpasset unge med sammensatte utfordringer, og unge med psykiske lidelser får ikke i tilstrekkelig grad en helhetlig og koordinert oppfølging av Nav og helsetjenesten», heter det fra Riksrevisjonen.

Foreslår tiltak

Det overordnede målet for arbeids- og velferdspolitikken er å få flere i arbeid og færre på stønad.

Bedre inkludering av unge i arbeidslivet, er viktig. For den enkelte gir det en trygg og stabil inntekt, fellesskap, livskvalitet, utvikling og læring. Jobb kan også være helsefremmende og hindre utenforskap.

For samfunnet er det viktig at folk deltar i arbeidslivet fordi vi trenger arbeidskraften. Det gir verdiskaping og sikrer gode velferdsordninger, understreker Riksrevisjonen i sin rapport.

Den arbeidsrettede oppfølgingen av unge bør styrkes slik at flere unge kommer over i arbeid eller utdanning.

Derfor foreslår Riksrevisjonen at

• Arbeids- og inkluderingsdepartementet følger opp at arbeids- og velferdsetaten (Nav) i større grad tilpasser virkemiddel og tiltak etter behovene til de unge
• Departementet følger opp den plikten Nav har til å stille vilkår om aktivitet for sosialhjelpsmottakere under 30 år
• De sørger for at Nav oppfyller kravene i ungdomsgarantien om individuelt tilpasset oppfølging, slik at flere unge får mulighet til å komme i ordinært arbeid
• Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet forsterker arbeidet med å sikre bedre samhandling, slik at de unge med samansatte utfordringer får en mer helhetlig og koordinert oppfølging, noe som innebærer å  fortsette arbeidet med å bygge ned kjente barrierer for samhandling, samt å gjøre felles satsinger og strategier bedre kjent i Nav og helsetjenesten

 Stigende ledighet blant unge

At det er vanskelig for politikerne å sørge for at flere unge kommer i jobb, viser også ferske arbeidsledighetstall fra SSB i dag. Mens andelen ledige i aldersgruppen 15 – 25 år lå på 10 prosent i gjennomsnitt i 2022, lå den i andre kvartal i 2024 på 13,8 prosent (i prosent av arbeidsstyrken). Fra første til andre kvartal i år har ledigheten blant de unge steget med 2,1 prosent (fra 11,7).

Totalt, for alle aldergrupper, ligger arbeidsledigheten for andre kvartal i år på 4,3 prosent – opp fra 4,0 fra første kvartal. I 2022 var ledigheten i gjennomsnitt på 3,2 prosent.