Parats medlemmer vant i tingretten, men tapte i Borgarting lagmannsrett og anket derfor saken inn for landets øverste domstol. Nå har Høyesteretts ankeutvalg avgjort at saken skal behandles der.
Parat-leder Hans-Erik Skjæggerud sier saken er prinsipiell og viktig for hele det norske arbeidslivet. Fagforeningen har fått med seg både YS, LO og Unio i ankesaken for å vise hvor viktig de mener denne problemstillingen er.
– YS og LO vil i tillegg stille med partshjelpere. Det er viktig for oss å synliggjøre at dette er en prinsipiell sak som vil kunne ha betydning også for norske ansatte utenfor luftfartsbransjen, sier Skjæggerud.
Til etterretning
De kabinansatte og pilotene tok saken til retten for å få dom på at det er Norwegian Air Shuttle ASA som er deres arbeidsgiver. De kabinansatte er i dag ansatt i Norwegian Cabin Services Norway AS, mens pilotene er ansatt i Norwegian Pilot Services Norway AS.
Norwegian ønsker ikke å kommentere saken utover følgende:
– Vi tar anken til etterretning og understreker at våre piloter og kabinpersonale er fast ansatt i datterselskap som er heleid av Norwegian, skriver kommunikasjonssjef Lasse Sandaker-Nielsen i en epost til NTB.
– Pulverisering
I Parat mener man imidlertid at denne typen virksomhetsorganisering setter arbeidsgiveransvaret på spill.
– Vi mener Norwegian pulveriserer arbeidsgiveransvaret gjennom sin form for organisering, noe vi i fremtiden ser mer av i en rekke bransjer. Vi mener arbeidsgiver må få lov til å organisere virksomheten som de selv ønsker, men ikke uten å ta ansvaret for sine ansatte, sier Skjæggerud.
Han mener dommen i lagmannsretten i prinsippet gir alle norske virksomheter mulighet til å organisere seg slik at de kan beholde all innflytelse over arbeidsforhold, men uten å samtidig ta ansvaret for ansatte.
– En slik lovtolkning innebærer at rettigheter og ansvar i arbeidsmiljøloven ikke lar seg håndheve og dermed ikke gir norske arbeidstakere de rettigheter og vern de ifølge loven skal ha, sier Parat-lederen.
Organisering i framtiden
Skjæggerud mener spørsmålet Høyesterett nå må ta stilling til, er hvordan norsk arbeidsliv skal kunne organiseres i fremtiden.
– Det kan ikke være slik at arbeidsgivere skal kunne organisere seg bort fra alt ansvar, men samtidig beholde all styring, sier han.
