Sykefravær – om å komme tilbake etter lang sykemelding
42-åringen «Maria» har vært utbrent og sykemeldt i mer enn et halvt år. Nå føler hun seg bedre, og vil tilbake i arbeidslivet. Men hun frykter at hun raskt vil brenne seg ut på ny. Hvordan kan hun og hennes arbeidsgiver ta tak i denne situasjonen?

JOBB & KARRIERE
Joakim Lund er fysioterapeut og senior karriererådgiver i AS3.
Problemstilling: Jeg heter Maria, er 42 år, er administrasjonssekretær i en større organisasjon og jeg har vært sykemeldt i seks måneder på grunn av utbrenthet. De siste årene på jobben har vært veldig hektiske, og jeg følte at jeg ikke strakk til, selv om jeg ga alt. Etter en periode med konstant stress, søvnproblemer og fysisk ubehag, ble jeg anbefalt av legen min å ta en pause for å komme meg.
Nå føler jeg meg gradvis bedre, men jeg er fortsatt usikker på hvordan jeg skal klare å komme stabilt tilbake i full jobb uten å havne i samme situasjon igjen. Jeg vil gjerne tilbake til arbeid, men jeg er redd for å bli overveldet eller at jeg ikke klarer å håndtere kravene slik jeg gjorde før. Jeg har ikke hatt noe kontakt med min arbeidsgiver siden jeg ble sykemeldt og føler at det er vanskelig å kontakte dem.
Jeg vurderer om jeg bør starte med gradvis opptrapping, men jeg er usikker på hvordan jeg kan gjøre dette uten å føle at jeg skuffer arbeidsgiveren eller kollegene mine. Jeg vil gjerne ha råd om hvordan jeg kan balansere jobb, privatlivet og helse, bygge opp arbeidskapasiteten min igjen, og unngå å falle tilbake i gamle mønstre.
Kan dere hjelpe meg med noen konkrete råd for å komme tilbake i 100 % jobb på en trygg måte?
Joakim Lund i AS3 svarer:
For det første vil jeg si at det er veldig bra at du ønsker å komme tilbake og at du er bevisst risikoen for å «falle tilbake i gamle mønstre». Vi mennesker er jo vanedyr og for å endre vaner, må vi være bevisste disse og hvordan de påvirker oss.
Det er også naturlig å være usikker på hva som er «beste vei tilbake» når man over tid har vært i en situasjon hvor det oppleves som tilstrekkelig utfordrende å håndtere egen hverdag uten at jobben er en del av denne hverdagen.
Du sier det jo så fint selv, når du ber om bistand til å «balansere jobb, privatliv og helse» for å bygge opp arbeidskapasiteten igjen. For her ligger nøkkelen: innsikt, anerkjennelse av totalsituasjonen, motivasjon for endring og en grunnleggende tanke om at jobb er positivt for egen helse og livskvalitet.
Gradvis opptrapping & Plan B
En gradvis opptrapping er i de fleste tilfeller lurt etter et lengre fravær for å gi helsen tid til å tilpasse seg en større totalbelastning og samtidig redusere risikoen for overbelastning ved å gå for fort frem. Samtidig er det viktig å være bevisst mulighetene for progresjon når de forekommer, og da utfordre egen kapasitet i tett dialog med arbeidsgiver slik at det er trygt for begge parter og det foreligger en «plan B» dersom det viser seg at man trenger å bruke mer tid på opptrapping i jobben enn først antatt.
Årsakssammenheng og påvirkning
For å unngå å havne i samme situasjon igjen, kan det, hvis mulig være lurt å reflektere litt rundt og identifisere klart hva som gjorde at man ble gående såpass lenge uten å endre på situasjonen og man ikke agerte før man opplevde at totalbelastningen ble for stor. Er det ting uten mulighet for selv å påvirke? Er det elementer man selv kunne tatt grep om i eget liv på et tidligere tidspunkt (og evt. hvordan), er det noe man kunne vært tydeligere på ovenfor egen arbeidsgiver mtp. tilrettelegginger som kunne vært med å bidra til at man unngikk full sykemelding, er det noe man kunne tatt opp med egen lege på et tidligere tidspunkt eller vært mer åpen om for å øke sannsynligheten for riktig type hjelp på riktig tidspunkt?
En gradvis opptrapping er i de fleste tilfeller lurt etter et lengre fravær for å gi helsen tid til å tilpasse seg en større totalbelastning og samtidig redusere risikoen for overbelastning ved å gå for fort frem
Finnes ingen fasit
Veldig sjeldent finnes det et fasitsvar, men gjennom ovenstående refleksjonsøvelsen økes bevissthet og innsikt, og dersom man får mulighet for å gjøre dette sammen med ekstern fagperson kan det være hensiktsmessig med tanke på at vi mennesker er vanedyr og nye perspektiver er veldig ofte lettere å identifisere og omfavne gjennom dialog med folk utenfor ens egen hverdag og nettverk.
Og dersom disse «eksterne» også er objektive fagfolk, som driver med «løsningsperspektiver» hver dag, vil de i mange situasjoner kunne bidra med mulighetsorientering man ikke selv har forutsetninger for å komme til på egenhånd, naturlig nok.
Så, for å oppsummere:
- Lag en god og detaljert oppfølgingsplan sammen med din arbeidsgiver med klare mål, oppgaver og tidshorisont.
- Sørg for alltid å ha en god Plan B dersom ikke ting går helt som planlagt
- Vær åpen og bidra til en konstruktiv og løsningsorientert dialog. Da er det lettest for alle parter å imøtekomme premisset om at en god og forankret løsning krever motivasjon og forpliktelse fra alle involverte.