Sykehusstreiken: Det store «hvem vet best»-spillet

De er enige om lønn, og begge parter vil ha delvis lokale forhandlinger. Likevel trappes den første sykehusstreiken på nesten seks år opp på fredag. I sentrum av sykehuskonflikten ligger arbeidstidsordningen til legene.

Tradisjonelt har legenes arbeidstidsavtaler blitt utarbeidet som en samlet gruppe, i samarbeid med de tillitsvalgte. Det vil si at alle leger på et sykehus, i en legegruppe eller et vaktlag har hatt like arbeidstidsbetingelser, som gjentar seg uke etter uke. Slike tjeneste- og vaktplaner kalles «rullerende», og har vært et viktig prinsipp for å godta omfattende unntak fra arbeidsmiljøloven.

Legene er i dag kategorisert som «dagarbeidere med vaktbelastning», noe som innebærer gode tilleggsordninger for alt arbeid som utføres utenfor normalarbeidstiden. Normalarbeidstiden ble utvidet fra klokken 17.00 til klokken 18.00 under tarifforhandlingene mellom de to partene for to år siden. For dette mottar de basislønn. At legene er i stor grad er unntatt arbeidsmiljølovens bestemmelser, tillater blant annet 19-timersvakter flere ganger i uken. Slike vakter er svært lukrative - i løpet av én vakt kan en lege tjene 20.000 kroner. Samtidig krever slike vakter enormt med krefter, og Legeforeningen har gjentatte ganger påpekt at «en sliten lege er en farlig lege.»