Entreprenørskap i anmarsj

I en felles handlingsplan fra Kunnskapsdeparte-mentet, Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og Handelsdepartementet som kom ut tidligere i høst, kommer det frem at de vil fortsette den satsingen på utdanning i entreprenørskap som ble foreslått i handlingsplanen i 2004. Så langt har satsingen resultert i en økning fra 71 entreprenørskapsstudenter i 2000, til 687 i 2008 (se figur).

Handelshøyskolen BI kan bekrefte at de opplever en sterk vekst i søkermassen til entreprenørskapsstudiet. I 2008 studerte totalt 104 studenter entreprenørskap ved til sammen tre kull på BI. I år begynte et nytt kull med 80 nye studenter.

– Vi ble ferdige med det første kullet med studenter i vår. Vi går nå i gang med det fjerde kullet, og det kommer flere og flere som vil studere faget, sier Heidi Wiig Aslesen, fagansvarlig på entreprenørskapsstudiet på BI.

Thomas Hoholm, grunnleggeren av entreprenørskapsstudiet på BI, sier at det skjer mye på utdanningssiden og at han ser lyst på fremtiden.

Viktig for Norge

Olav Mellgren, seniorrådgiver i Innovasjon Norge, mener at det er viktig å satse på entreprenørskapsstudier i Norge. Han synes kvaliteten på utdannelsen er god, og at den stadig er blitt bedre de siste årene.

– Studiet er viktig for å få en mobilisering. Man må få folk til å forstå at man kan starte noe eget. Det å være gründer er sterkt knyttet opp mot eksisterende næringsliv, så man får kompetanse i begge retninger; til å starte noe eget, men også til å jobbe i eksisterende bedrifter, sier Mellgren.

Linn Christin Grønstad ble årets student i sitt kull da hun ble ferdig med bachelorgraden sin i entreprenørskap på BI. Hun sier at det er mange grunner til at man velger et slikt studium.

– Personlig valgte jeg det fordi jeg alltid har hatt et ønske om å drive med noe eget. Jeg liker forandringer og har et ønske om å forbedre det eksisterende, sier hun.

Mellgren er ikke i tvil om at studiet vil gjøre Norge mer innovativt. Han sier at kreativiteten øker, og at man tar flere sjanser og investerer i nye prosjekter.

– Det er ikke så mange som starter opp noe eget like etter studiene. Det er fordi man verken har kapitalen eller erfaringen som trengs for å gjøre det, sier han.

Ulikt innhold og utbytte

Selv om IT-gründer Erlend Eide, som er tidligere entreprenørskapsstudent ved BI, tror at mange kan ha nytte av et slikt studium, hadde han begrenset utbytte selv.

– Tro og vilje er det viktigste for å lykkes. Men et slikt studium vil gi en bredere verktøykasse når man skal navigere seg igjennom et stort og uoversiktlig område som entreprenørskap er, forklarer han.

Entreprenørskapsstudiet skiller seg fra andre økonomiske administrative fag på en grunnleggende måte: Mens økonomiske og administrative fag tar utgangspunkt i eksisterende bedrifter og eksisterende tallgrunnlag, tar entreprenørskapsstudiet utgangspunkt i oppstart av bedrifter og usikkerheten knyttet til det.

– Mange av de som begynner på studiet har gjerne en forretningsidé. Gjennom kunnskapen studentene tilegner seg under studiet hjelper vi dem med å realisere sine ideer. Og vi lærer studentene å redusere fallgruvene når man skal sette en idé ut i livet, forklarer Wiig Aslesen.

Professor ved NTNU, Sigmund Waage, mener at det bør være forskjell på entreprenørskapsstudiene og andre økonomiske og administrative fag.

– Det som faktisk skjer ved de ulike studiestedene er varierende. Noen modifiserer bare sine økonomiske administrative fag. Problemet med det er at de fagene er ment på eksisterende bedrifter som har sikre tall å basere seg på, sier Waage.

Det at vi har en utdanning innenfor entreprenørskap reflekterer at entreprenør og gründer er noe man kan lære seg å bli, sier Erlend Bullvåg, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen i Bodø.

– Entreprenørskap er mye mer enn bare å starte opp en bedrift. Man kan for eksempel bli gode hjelpere, men også administrerende direktører. Når bedrifter blir stive, trenger de noen som er gode på utvikling, forklarer han. Bullvåg mener i likhet med Eide at de som tar utdannelsen sin innenfor entreprenørskap får en mye bedre verktøykasse til å drive med entreprenørskap enn de som ikke tar denne utdannelsen.

Erfaring

Tidligere har Bullvåg vært kritisk til studentbedrifter som praksis i entreprenørskapsstudiet, men nå har han snudd på flisa.

– Grunnen til at jeg har skiftet mening om studentbedriftene er at de har blitt betraktelig bedre. Så lenge de blir behandlet like profesjonelt som de andre bedriftene, gir det erfaringer med å feile og lykkes. Jeg tror studentbedriftene bidrar til å utvikle teft. Det blir en treningsarena for studentene, mener han.

Bullvåg presiserer dog at studentbedriftene er svært avhengige av god veiledning for å fungere bra, og han sier at man må være veldig på hugget for å veilede studentene godt.

– Hvorfor la dem leke, hvis vi kan få dem til å leke på ordentlig? spør han retorisk.

I en dansk rapport kommer det frem at ledelsens spesifikke erfaring med å starte bedrifter ikke har noen signifikant innvirkning på overlevelsessjansene til nye bedrifter. Med andre ord hjelper det lite å ha startet en bedrift tidigere, eller å ha tørrtrent på skolen (se Mandag Morgen nr 14, 2009). Resultatet av undersøkelsen overrasker ikke Bullvåg, men han lager et skille mellom det å starte opp en bedrift, og det å holde den levedyktig.

– Undersøkelsen handler om markedsaspektet. De fleste bedrifter dør ikke fordi det er for lite inntjening, de dør fordi de har for mange ressurser som står ubrukt. Det kan for eksempel være for mange ansatte, eller for mye gjeld som står ubenyttet. At det er for dårlig inntjening er en myte som den tradisjonelle bedriftsøkonomien bygger opp under. Entreprenørskap handler om å gjøre mye med lite ressurser. Hvordan skal man få tak i ressurser som ikke koster noe?

En god entreprenør

Bullvåg mener at en god entreprenør er en person som stoler på egne evner, men at han også er i stand til å forkaste de dårlige idéene. Foruten å være flink med mennesker kreves det ingen spesielle personlige egenskaper. Alle som har lyst til å bli en entreprenør kan bli det, så lenge man har interesse for det.

IT-gründer Eide er i grove trekk enig med Bullvåg, men han vektlegger at arbeidsmoral er en viktig egenskap hos entreprenører. Det er ikke en åtte-til-firejobb. – En gründer må være nysgjerrig og lysten på å finne ut av ting på egenhånd. Det betyr at man må være flink til å jobbe. Det er veldig hardt for familielivet, og det er ikke alle som er villige til å gjøre de ofrene som trengs, mener han.