Etterretninger nr. 12, 2009

Teknologi

Mot gjennombrudd for batterier

Rykende fersk batteriteknologi kan bringe oppladingstiden for litiumbatterier dramatisk ned. Det betyr at mobiltelefonen kan lades på sekunder, og det kan bidra til store fremskritt for el- og hybridbilene.

Det er forskere ved Massachuttes Institute of Techonology (MIT) som nå annonserer et gjennombrudd i arbeidet med å forbedre litiumbatteriene. Som Mandag Morgen skrev i begynnelsen av mars (se Ukebrevet nr. 10 2009) investeres det for tiden store penger i et storstilt forsknings- og utviklingskappløp for å få frem et batteri som har nok kraft og varighet til å gi elbilen et gjennombrudd. Bransjen setter sin lit til at de energitettpakkede litiumbatteriene, som bidro til å revolusjonere mobiltelefonen og bærbare PCer, også skal bringe el- og hybridbilen til de store høyder. Men skal el- og hybridbilen kunne levere det samme som en vanlig bil, må batteriene tilpasses og forbedres.

MIT-forskerne mener de nå har løst én av utfordringene som batteriutviklerne, og –brukerne, har slitt med, nemlig lang oppladingstid. Problemet har vært at litiumionene ikke har beveget seg raskt nok fra pol til pol i batteriet. MIT-forskerne oppdaget at litiumionene faktisk beveger seg ekstremt raskt, men at de har problemer med å trenge inn i materialet de ledes igjennom. Det kan de bare gjøre gjennom tunneler som leder dem inn fra overflaten. Derfor har forskerne utviklet en ny overflatestruktur som gjør at ionene kan bevege seg raskt på utsiden av materialet og ledes inn i tunnelinnganger til materialet.

Tester viser at batterier laget med det nye materialet ikke taper seg så raskt som andre batterier når det blir ladet og utladet mange ganger. Dette åpner for at det kan lages mindre og lettere batterier, siden det trengs mindre materiale for å oppnå samme resultat.

Forskerne regner med at det vil gå to til tre år før superbatterier basert på den nye teknologien kan være på markedet.

Referanse: Massachuttes Institute of Technology (MIT) og Nature

Internett

Undervurderer barnas nettbruk

Britiske foreldre har ikke peiling på hvor mye tid barna deres bruker på Internett, ifølge en ny undersøkelse fra dataselskapet Symantec. Foreldrene tror at barna gjennomsnittlig bruker nettet 18,8 timer i måneden. I virkeligheten bruker barna Internett gjennomsnittlig 43,5 timer i måneden. Blant de 6.427 foreldrene som deltok i undersøkelsen svarte 81 prosent at de var trygge på at de visste hva barna så på når de surfet på Internett. Til sammenligning svarte 31 prosent av barna som deltok i undersøkelsen at foreldrene ikke visste hva de gjorde på nettet.

Rundt 20 prosent av foreldrene oppgir at de har tatt barna på fersken mens de kikket på ”upassende” nettsteder. Undersøkelsen viste også at Internett kan bidra til å styrke familiebåndene. En tredjedel av barna som deltok oppga at de var ”venner” med foreldrene på sosiale nettsteder.

Referanse: BBC News

Miljø

Dyrelivet er hardt rammet av Tsjernobyl

Radioaktivitet har påvirket dyrelivet i nærheten av atomkraftverket Tsjernobyl i langt større grad enn tidligere antatt, viser en ny studie som ble offentliggjort i forrige uke.

Studien avdekker at antall bier, sommerfugler, edderkopper, gresshopper og andre insekter og krypdyr har minket dramatisk i forurensede områder som en følge av et høyt nivå av radioaktivitet.

Ved det ansvarlige forskningsinstituttet er funnet overraskende. – Vi finner det underlig at det ikke har vært gjort noen studier av dette emnet, uttaler Anders Moller, ved National Center for Scientific Research i Frankrike.

Referanse: Moscow Times, Reuter

Japan

Finanskrisen gir ekteskaps-boom

Finanskrisen til tross. Det er gode tider for å tre inn i den hellige ektestand, i hvert fall for japanske kvinner. Som en følge av nedgangstidene er det nå satt ny rekord i antall inngåtte ekteskap (731.000 i 2008).

Store bedrifter som Toyota og Sony har sagt opp flere tusen arbeidere, mange av dem kvinner, og flere enslige har innsett behovet for en ekstra inntekt å falle tilbake på. Økonomiske årsaker skal være hovedgrunnen for økningen i antall ekteskap, skal vi tro Toshihiro Nagahama, sjeføkonom ved Dai-Ichi Life Research Institute i Tokyo. Han mener at kvinner nå er mer interessert enn noen gang før i å finne en solid finansiell partner.

Japan innførte likestilling i arbeidslivet først i 1986, noe som førte til en markert nedgang i antall inngåtte ekteskap. Til tross for formell likestilling, tjener japanske kvinner i snitt 43 prosent mindre enn menn, noe som motiverer dem ekstra til å finne en partner i nedgangstider.

Referanse: Bloomberg

Medier

Amerikansk storavis blir heldigital

17. mars i år trykket Seattle Post-Intelligencer sin siste papirutgave. 145 ansatte mister jobben. Kun 20 ansatte sitter igjen med ansvar for å drifte nettutgaven. Avisen skal i stor grad satse på blogging, noe også mange andre medieaktører i USA har stor tro på. Seattles innbyggere skal bidra gjennom 150 leserblogger. I tillegg skal nettutgaven tilby vanlig nyhetsformidling.

Papiravisen har hatt et opplag på 118.000 eksemplarer, men klarte ikke å tjene penger. Amerikansk avisindustri er inne i sin dypeste krise noensinne.

Referanse: Kampanje.com/New York Times

Rasisme

Boikott truer FN-konferanse

FN-konferansen om rasisme, som går av stabelen i Genève neste måned, har nå fjernet referanser til Israel og religionskritikk, etter at flere vestlige land truet med å holde seg borte dersom de omstridte punktene kom med i programmet. EU, USA og flere vestlige land fryktet at konferansen ville bli et anti-semittisk forum og krevde derfor endringer i agendaen. Det er spesielt muslimske land og organisasjoner som Organisation of The Islamic Conference som i forkant av konferansen har fremmet forslag om forbud mot religionskritikk og skarp fordømmelse av Israel, som følge av krigen i Gaza. Både Israel og Canada har allerede vedtatt å boikotte konferansen, og USA og Australia har varslet det samme dersom de omstridte punktene ikke ble fjernet.

Referanse: New York Times

Utdanning

Kurs står ikke like høyt i kurs

Etterutdanning og kompetansehevning står høyt i kurs i krisetider, men pengene sitter ikke like løst hos virksomhetene. Når bedriftene først sender medarbeidere tilbake på skolebenken, er det for å sikre fremtidig kompetansebehov, og skreddersydde programmer blir stadig mer aktuelle. Rene inspirasjonskonferanser, eller personlig behov for påfyll holder ikke som argument for å få dekket kursavgiften fra arbeidsgiver. I stedet er bedriftene opptatt av å være godt rustet når krisen er over. Mange toppledere er også kommet til den erkjennelse at dersom virksomheten skal overleve på lengre sikt, må de kunne by på noe helt nytt. Slik sett kan finanskrisen være stimulerende for utvikling av eksisterende virksomhet og kreativitet. I løpet av de siste årene har kurs i alle former for coaching vært populære, og selv om de fortsatt er godt belagt, er interessen for nedadgående.

– Det har, for å si det forsiktig, vært et svært varierende tilbud, sier Niels Christian Engelsborg Voss, direktør i det danske konsulenthuset Mannaz til Berlingske Tidende.

Krisen har ikke fått konferansemarkedet til å gi helt opp. Tvert i mot investeres over hele det danske riket i nye konferansefasciliteter. Et nytt samarbeid, «Meet Denmark», mellom København, Århus, Aalborg og Region Syddanmark skal sikre flere internasjonale konferanser, og markedsføringsbudsjettet er 30 millioner kroner over fire år.

Referanse: Berlingske Tidende Business

Eiendom

Ikke helsvart

Det er gode nyheter og det er dårlige nyheter, og ifølge vanlig praksis, tar vi de gode nyhetene først: Mot alle spådommer tok eiendomsmarkedet i Storbritannia et stort skritt i riktig retning i januar. Det opplyser Financial News. Ifølge tall fra the Department of Communities and Local Government, økte veksten i eiendomsmarkedet med 0,2 prosent. På den andre siden har imidlertid verdien på eiendomsmarkedet i løpet av de siste 12 måneden falt med 11.5 prosent.

Referanse: Financial News.org

Mote

Trosser krisen

Det er ikke bare stjernene fra Sex & The City som er ville etter klær og sko. Nordmenn viser ifølge søketjenesten Kelkoo en stigende interesse, de har erfart en markant stigning i salget av sko og motevarer på nettet. Vi har alle sett tv-programmene hvor Hollywoods divaer viser frem sine prangende walk-in closets og skoskap. Konseptet kan umiddelbart virke fjernt for mange, men kanskje er nordmenns forkjærlighet for moteprodukter og sko i virkeligheten ikke svært ulik den stjernene viser frem på tv. Søkemotoren Kelkoo skal ha en økning på 89 prosent i søk etter klær og sko på tjenesten, sammenlignet med tilsvarende periode i 2008. I januar 2009 var det over 135.000 personer som besøkte denne kategorien på Kelkoo. Sammenlignet med Sverige og Danmark opplyser Kelkoo at Sverige og Norge er gode til å shoppe på nett, mens danskene er ikke like vant til å handle på postordre.

Referanse: Kelkoo

Finans

Tilliten svekket i 400 år

Når tilliten først er tapt, tar det lang tid å vinne den tilbake. Minst 400 år faktisk. Det kanskje største problemet med finanskrisen er at den midlertidig har ødelagt tiliten mellom aktørene i økonomien. – Bankene stoler ikke lenger på menneskene eller de bedriftene de stolte på for bare noen år siden, sa Arne-Jon Isachsen til Mandag Morgen (se Ukebrevet nr. 10, 2009). At tillit er viktig for å skape økonomisk vekst har alltid vært kjent, men man har ikke tidligere klart å finne ut hvor lenge mistilliten sitter igjen blant folk. Nå har forskere fra Harvard University sett nærmere på etterkommerne til folk som ble solgt som slaver fra Afrikas vestkyst. Jo hardere rammet familien var av slavehandel, desto mer mistroiske er moderne afrikanere, uansett hvor de bor i dag. Selv 400 år etter at de første slaveskipene satte seil, stoler moderne afrikanere fra vestkysten mindre på sine naboer, slektninger og de lokale myndighetene.

Referanse: NEBR og Mandag Morgen

Verden i tall

1,2 % – årlig inflasjon i euroområdet, februar 2009

0,4 % – månedlig inflasjon i euroområdet, februar 2009

0,1 % – årlig inflasjon i Portugal og Irland, februar 2009, den laveste inflasjonsraten i EU.

9,4 % – årlig inflasjon i Latvia i februar 2009, den høyeste inflasjonsraten i EU.

2,8 % – årlig inflasjonsrate i Norge, februar 2009

Referanse: Eurostat