Ny kamp om atomkraft

Tre atomkraftverk kan dekke hele landets strømbehov. Det ville øke tilbudet av strøm produsert uten CO2-utslipp. Men etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 har atomkraft vært et tabu i den norske energidebatten, som stort sett dreier seg om gasskraftverk og vindkraft. Men med antatt stigende gasspriser og krav til CO2-rensing, kan gasskraftverkene rett og slett bli for dyre både å bygge og drive.

Debatten om atomkraft kommer til å tvinge seg frem på ny. Debatten vil ikke bli den samme som på 1970-tallet. Siden da har atomkraft-teknologien utviklet seg, CO2-problemet er blitt større og energimarkedet er blitt helt annerledes. Samtidig viser en meningsmåling Mandag Morgen har fått utført, at 68 prosent av befolkningen er fortsatt imot atomkraft.

Professor i statsvitenskap Frank Aarebrot påpeker at den norske miljøbevegelsen er unik i verden ved at de to største aksjonene deres har vært mot fornybar energi – Alta- og Mardøla-aksjonene. «Den norske miljøbevegelsen jobber egentlig for naturvern, ikke for miljøvern. De setter estetikk først, for eksempel når de sier nei vindmøller og utbygging av vannkraft,» sier Aarebrot.

Mandag Morgens analyse identifiserer tre årsaker til at atomkraftverk vil trolig komme på dagsorden i Norge:

• Tema i nabolaget: Verden trenger å redusere sin avhengighet av fossile brennstoff, for å redusere drivhus-skapende CO2-utslipp. En konsekvens av dette er at det bygges nye atomkraftverk i Europa. I Finland finansierer kraftkrevende industri byggingen av et nytt atomkraftverk for å unngå stigende strømpriser.

• Ny teknologi: Atomkraftverk basert på grunnstoffet thorium er mer miljøvennlige enn de tradisjonelle kraftverkene som baserer seg på uran og plutonium. Om 20 år vil teknologi basert på thorium være kommersialiserbar. Australia, India og Norge har verdens største reserver av utvinnbar thorium.

• Varslet energimangel: Energi fra alternative kilder ligger ennå høyt i pris. En tilstrekkelig omfattende utbygging av gasskraftverk er ikke besluttet. Atomkraft er et billig alternativ.

Mandag Morgens meningsmåling viser imidlertid at kun 20 prosent av befolkningen er positive til atomkraft, og foreløpig har ikke denne energikilden noen fremtredende forkjempere i Norge. Blant partiene har kun Fremskrittspartiet og Unge Høyre sagt seg positive til atomkraft.

Atomkraftutbygging i nabolaget

Om vi vil eller ikke, er atomkraft kommet på dagsorden i de fleste land i Europa.

I Finland er det vedtatt å bygge en femte atomreaktor på 1.600 megawatt til 15-22 milliarder kroner som skal stå klar i 2009. En av eierne blir det svensk-finske konsernet Stora Enso. Stora Enso er en av konkurrentene til Norske Skog. De er storforbrukere av elektrisitet. For noen år siden solgte Stora Enso sine eierandeler i kjernekraft og vannkraft, men nå gjør selskapet helomvending, og investerer igjen i strømforsyning. «Konsentrasjonen innen elproduksjon har gått mye raskere og lenger enn vi forutså da vi solgte våre kraftverk. Vi er bekymret for at den svekkede konkurransen skal drive opp strømprisene,» sier ansvarlig for energi i Stora Enso Mikael Hannus til Dagens Industri. Forrige uke ble det kjent at finnene vurderer om de skal bygge ytterligere en reaktor, den sjette i rekken.

Den nye svenske statsministeren Fredrik Reinfeldt uttalte før valget i september at politikken rundt kjernekraft skal vurderes på nytt før 2010. Den nye allianse-regjeringen har også satt nedbyggingen av eksisterende kjernekraftverk på vent. Dette tiltross for at atomkraftverk har vært stanset på grunn av nestenulykker. Han har skapt borgfred i den nye, borgerlige alliansen ved verken å gå inn for nybygging eller nedbygging av atomkraftverk.

I Danmark fremstilte statsminister Anders Fogh Rasmussen nylig regjeringen som miljøets forkjemper. Danmark skal bli uavhengig av fossile brennstoffer. Begrunnelsen er ikke CO2-utslipp, men at det er uklokt å være avhengig av energileveranser fra urolige deler av verden. I våres ble de 25 EU-lederne enige om at de skal øke bruken av fornybare energikilder med 15 prosent innen 2015.

Selv om det er ganske så tysst om atomkraft i olje- og vannkraft-landet Norge, lyser atomkraft opp norske hjem allerede. En firedel av den kraften vi importerer, kommer fra svenske og finske atomkraftverk.

Statkraft har også hendene borti atomkraft. De eier 44,6 prosent av det svenske elektrisitetsselskapet E.ON Sverige. E.ON Sverige omsetter for 26 milliarder kroner. To tredeler av E.ON Sveriges elektrisitetsproduksjon kommer fra kjernekraft. Atomreaktorene til E.ON Sverige leverer 20 milliarder kWh i året.

Norge stormakt på thorium

Verdens forekomster av uran kan forsyne dagens atomkraftverk i 85 år, ifølge Det internasjonale energibyrået. Men det er ventet så stor økning i atomkraftproduksjonen i verden etter 2010, at reservene kanskje bare rekker for 50 år. Behovet vil avhenge av blant annet evnen til å resirkulere uran, og om man er villig til å betale mer for å utnytte uran-forekomster som ikke er i produksjon i dag.

Et alternativ til uran er thorium. I Norge kjenner vi til forekomster tilsvarende 170.000 tonn økonomisk utvinnbar thorium – eller 14 prosent av verdens oppdagede, økonomisk utnyttbare forekomster. En av verdens største forekomster av thorium ligger i industritunge Telemark. Kun India og Australia har større forekomster enn Norge. India og Australia er de landene i verden som har forsket mest på hvordan man kan erstatte uran og plutonium med thorium.

Teknologien for atomkraftverk er i sterk utvikling. Atomkraftverk med bruk av thorium er i drift over hele verden. I Russland blir det, med støtte fra USA, forsket på muligheter for å kombinere bruk av thorium og plutonium i atomkraftverkene. Lengst fremme er imidlertid India, som har seks reaktorer basert på thorium-teknologi. 75 prosent av kraften som blir produsert ved verkene kommer fra thorium. Inderne har funnet ut at kraftproduksjon basert på thorium blir mye mer effektiv når de også bruker noe uran og plutonium i prosessen.

Varslet energimangel

Bergen Energi søkte i april om å få bygge kjernekraftverk i Norge. De fikk øyeblikkelig avslag. Bergen Energi mener staten har tre roller i energimarkedet: Staten er den dominerende eier av energiproduksjon, er den regulerende myndighet av markedet, og gir lisens til å produsere energi for det norske markedet. Selskapet har derfor klaget den norske stat inn for EU-kommisjonen for å misbruke sin stilling.

Økonomien i gasskraftverk med CO2-rensing er et hett tema om dagen. Forrige uke leverte Industrikraft Midt-Norge søknad om å få bygge gasskraftverk i Skogn til 2,4 milliarder kroner. Verket vil kunne forsyne hele Trondheim med elektrisitet, og vil avhjelpe den ventede kraftkrisen i landsdelen. Økonomien forutsetter imidlertid et spleiselag med staten, og kobling til biodrivstoff. Samlet vil støtten fra staten være på 6-7 øre pr kWh, dvs. 1,5-1,8 milliarder kroner. Industrikraft Midt-Norge er eid av Elkem (50 prosent), Statoil, Norske skog og e-verk i Trøndelag.

Bergen Energi mener at strenge miljøkrav har gjort gasskraftverk økonomisk uinteressant. Med dagens priser på gass og på overføring av enten gass i rør eller strøm ledninger blir lønnsomheten for gasskraftverk ytterligere presset. I tillegg er det usikkert om vindkraft kan bli et realistisk alternativ (se figur 2). Resultatet er at prisene vil stige, inntil det blir lønnsomt å øke tilgangen på kraft ved andre kraftkilder.

68 prosent nei

Politisk er det kun FrP og Unge Høyre som har flagget at de åpner for atomkraft, for eksempel ved å bruke midler fra oljefondet til økt forskning på atomkraft-teknologi basert på thorium. Innen miljøbevegelsen er de fleste mot atomkraft. En av grunnleggerne av Greenpeace, Patrick Moore, skrev nylig i en kronikk i Washington Post at han på 70-tallet så kjernekraft som et potensielt atomholocaust. Men nå mener han at atomkraft er den eneste store, kostnadseffektive energikilden som kan redusere CO2-utslipp.

Den norske miljøbevegelsen snakker helst om andre kraftkilder enn atomkraft. De er imidlertid opptatt av sikkerheten, eller manglende sikkerhet, ved atomkraftverk og atomavfall. Miljøstiftelsen Bellona mener det er atomindustrien som nå skaper debatten om atomkraft for å få økt utbygging av atomkraftverk.

Norsk atomindustri er uansett forsvinnende liten. Men fysikere uttaler seg gjerne varmt om atomkraft. Ingeniørorganisasjonen NITO kom i september med utspill om at valget står om vi skal ha nok ren energi for fremtiden eller risikere økt belastning på miljøet ved CO2-utslipp. «Vi har allerede to reaktorer i Halden og på Kjeller. Om vi i tillegg får større reaktorer som produserer den elektriske kraften vi sårt trenger, medfører dette i prinsippet ingen forskjell. Vi må uansett håndtere avfallet på en sikker måte,» sier hovedstyremedlem i NITO Håkon Eidesen.

En av aktørene som kunne vært en forkjemper for atomkraft, er NHO-foreningen Norsk Industri. Men de ser foreløpig ikke atomkraftverk som noe alternativ til gasskraftverk. «Det er ingen grensesprengende sterk atomkraftlobby i Norge for tiden. Vi konsentrerer oss derfor om at kraftnasjonen Norge utnytter kraftressursene vi har på en god måte,» sier informasjonsdirektør i Norsk Industri Finn Langeland. Han påpeker at norske hus allerede blir varmet opp av atomkraft fra utlandet. «Desto mindre vi utnytter av energiressursene vi har, desto mer blir vi avhengig av å importere atomkraft fra andre land,» sier Langeland.

I Norge er i dag opinionen mot atomkraftverk rimelig solid. Ifølge en ny meningsmåling utført av Zapera for Mandag Morgen, er kun 20 prosent av befolkningen positiv til atomkraft – 10 prosent av kvinnene, 30 prosent av mennene. Toppledere, folk med høy inntekt og oslofolk er mer positive enn andre. 51 prosent av de ansatte innen energiforsyning er positive til atomkraft. 1008 nordmenn ble spurt om sin mening i begynnelsen av september: 68 prosent sa «nei» til atomkraft. Foreløpig blåser atomkraftdebatten forbi Norge.

Tekstboks

Atomkraft og thorium

Tyske vitenskapsmenn oppdaget i 1938 at når man bombarderer uranatomer med nøytroner vil en viss andel av uranatomene bli spaltet i to, og energien i dem frigjøres. Når uranatomer spaltes, frigis enda flere nøytroner, som igjen spalter andre uranatomer. Slik får man en kjedereaksjon av atomspaltinger, som til sammen frigjør veldige mengder energi. I atombomben blir dette en eksplosjon, i et atomkraftverk foregår reaksjonen under kontroll. Varmen som oppstår, brukes til å drive en generator som lager elektrisk energi.

Kjedereaksjonen etterlater seg også store mengder radioaktive spaltingsprodukter. Den største faren ved bruk av atomkraft er at disse frigjøres og slipper ut i naturen. Det kan skje ved at reaktorkjernen blir overopphetet og helt eller delvis smelter ned, slik som i Tsjernobyl i 1986. En annen fare er at avfallet brukes til atomvåpen.

Thorium er et grunnstoff som kan erstatte bruk av uran i produksjonen av energi. Noe uran eller plutonium blir brukt til å starte kjernekraftreaksjonene, som deretter fortsetter med thorium. Ifølge World Nuclear Association er det flere utfordringer knyttet til kommersialiseringen av thorium: Det er foreløpig dyrt å produsere elektrisk kraft fra thorium, sammenlignet med uran. Dessuten må man overvinne enkelte tekniske utfordringer. En fordel er imidlertid at thorium ikke er egnet til bruk i atomvåpen.

Verden har i dag 449 atomkraftverk i drift. 27 nye er under bygging. Kina og India alene har 60 nye atomkraftverk på tegnebrettet. Ifølge boken «Energy Technology Perspectives 2006» fra det internasjonale energibyrået (IEA) utvikler atomkraftbransjen for tiden åtte ulike teknologier for atomkraft.

Atomkraften dekker i dag ca. 16 prosent av den globale el-kraftproduksjonen. Mest avhengig av kjernekraft er Litauen og Frankrike, der den står for nesten 80 prosent av strømproduksjonen. Norge har et kjernekraftverk i Halden og et på Kjeller ved Lillestrøm. Begge er forskingsreaktorer.

Kilde: World Nuclear Association og International Energy Agency