Brennpunkt Arktis
Verdens gassforbruk kan øke med hele 50 prosent frem mot 2035. 30 prosent av verdens ubrukte gassressurser finnes i nordområdene, og en skeptisk verden blir stadig mer avhengig av russisk gass. I dette farvannet vaker en glupsk rovfisk: Norge. Men gassmarkedet er svært usikkert. Det kan være risikabelt å satse alt på en hest.
Olje- og energiminister Ola Borten Moe brukte sin innledning under konferansen Arctic Frontiers i Tromsø sist uke til å fortelle om at interessen for norske oljekonsesjoner aldri har vært større. 75 prosent av alle nominasjonene i den kommende konsesjonsrunden for virksomhet på norsk sokkel kommer i Nordområdene. Av de 228 blokkene, ligger 181 i Barentshavet. 37 selskaper har meldt sin interesse for konsesjonene som skal deles ut i løpet av et års tid.
– Norge er verdens 6. største oljeeksportør og verdens nest største gasseksportør. Bærekraftig olje- og gassaktiviteter vil fortsatt være den viktigste virksomheten i Norge, sa Borten Moe.
At han bruker begrepet «bærekraftig» i sin beskrivelse av norsk petroleumsvirksomhet skaper reaksjoner i den norske miljøbevegelsen, men Moe og regjeringens energipolitikk har status som bærekraftig i en lang rekke land der kull, atomkraft og olje er mer vanlig enn vannkraft og naturgass. Generaldirektøren i det finske energidepartemenet, som også var til stede på konferansen, påpekte etter en smule debatt om hvorfor den norske oljen skulle være så mye renere enn den fra Midtøsten, at «norsk energipolitikk er bærekraftig, fremtidsrettet og et eksempel for andre».
