Unge forskere mot antibiotikaresistens

Hvert år dør 700.000 mennesker av antibiotikaresistente bakterier, og problemet beskrives som en av fremtidens store helseutfordringer.

Dersom vi fortsetter som i dag, vil 10 millioner mennesker årlig dø som følge av antibiotikaresistens i 2050.

Dette slo EUs kommissær for helse og mattrygghet, Vytenis Andriukaitis fast da han deltok under et seminar om bekjempelsen av antibiotikaresistente bakterier i slutten av juni, arrangert av regjeringen.

Seminaret ble arrangert i Ålesund og samlet i tillegg til politikere fra flere europeiske land et bredt panel av eksperter og ressurspersoner på antibiotikarsistens.

Antibiotikaresistens er også temaet når 12 unge forskere denne uken møttes for å ta fatt på en ukes lang workshop som har fått navnet The post-antibiotic era: End of the world as we know it? Målet er å løse utfordringer knyttet til framveksten av antibiotikaresistente bakterier:

– Antibiotikaresistens fører til at infeksjoner som i dag er ufarlige, kan bli livstruende i framtiden. Dette er noe som stadig blir mer aktuelt. Det er mange uløste spørsmål knyttet til problematikken, og det er derfor viktig at folk møtes på tvers av fagbakgrunn så deres ulike erfaringer kan komme til nytte, sier Vigdis Broch-Due, direktør ved Senter for grunnforskning, som arrangerer workshopen.

Mikrobiolog Jessica Lönn-Stensrud forsker på bakterier, og har skrevet boken Bakterienes forunderlige verden. Hun mener antibiotikaresistente bakterier må betraktes både som et medisinsk, etisk, økonomisk og politisk problem:

– Medisinsk siden vi faktisk mangler behandling mot flere bakterier i dag og det ikke er noen nye medisiner i sikte. Min generasjons bruk av antibiotika har gjort at neste generasjon ikke vil ha den samme tilgangen på virksom antibiotika. Samtidig er det mange steder på jorden i dag der mennesker ikke har fått tilgang til antibiotika. En økonomisk utfordring som det nå jobbes hardt med, er å finne løsninger på hvem som skal betale for at vi skal finne og produsere et legemiddel som helst ikke skal brukes, sier Lönn-Stensrud

Løsningen mener hun ligger i et globalt samarbeid om problemet:

– Bakterier kjenner ikke grenser. De blir ikke stoppet i tollen, og de blir med oss når vi reiser og følger med på alle varer vi importerer og eksporterer. Derfor er antibiotikaresistens et globalt problem som vi må løse i fellesskap, sier Lönn-Stensrud.

Antibiotikaresistente bakterier oppstår ved bruk av antibiotika, enten det er riktig bruk, feil bruk, eller overforbruk. Derfor er det viktig å begrense feilaktig bruk og overforbruk som for eksempel store mengder antibiotika i dyrefôr og salg av antibiotika over disk. Men også mangel på sanitære anlegg bidrar til problemet. Resultatet blir at infeksjoner som i dag er ufarlige, kan bli livstruende i årene som kommer. Mikrobiolog Jessica Lönn-Stensrud mener antibiotikaresistente bakterier er et underkommunisert tema:

– Generelt tror jeg folk har fått med seg at antibiotikaresistens er noe skummelt. Samtidig er det mange misforståelser ute og går, for eksempel att det er vi som blir resistente mot antibiotika og ikke bakteriene. Et annet problem er at det å skremme folk med antibiotikaresistens har gjort at vi også er blitt redde for bakterier og det leder til at vi prøver å bli kvitt dem enda mer. Da er det viktig å huske på at det er veldig få bakterier som faktisk er farlig for oss, kanskje færre enn èn prosent, sier Lönn-Stensrud.

Hun beskriver antibiotka som et våpen som bakterier og andre mikroorganismer bruker og har brukt i alle tider for å opprettholde balansen dem imellom:

– I det vi fant antibiotika og begynte å bruke det mot bakteriene endret vi hele spillet – vi laget en atombombe og slapp den på dem. Klart de slår tilbake, sier Lönn-Stensrud.

Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet lå Norge på 11. plass i Europa i 2016 når det kom til antibiotikabruk. Samme år lanserte helseminister Bent Høye en nasjonal handlingsplan for å få ned antibiotikabruken i befolkningen. Samme år opplevde Norge sitt første dødsfall på grunn av antibiotikaresistente bakterier. Lönn-Stensrud mener opplysning og holdningsendring, og et globalt samarbeid må til i kampen mot de antibiotikaresistente bakteriene:

– Mange kjenner presset på seg å komme raskt tilbake på jobb enten man er syk selv eller det er barna som er syke. Da vil det være fristende å ta en antibiotikakur. Ved å legge til rette for at det er greit å bli hjemme til man er frisk vil vi muligens kunne få ned bruken, sier Lönn-Stensrud.

Ikke lønnsomt

Men på tross av at antibiotikaresistente bakterier utgjør en stor global helserisiko, prioriterer ikke legemiddelindustrien å utvikle nye former for antibiotika. Dette skyldes at de private farmasøytiske selskapene de siste tiårene har gått mer over til å utvikle medisiner for kroniske sykdommer. Å fremstille et nytt medikament krever mye forskning, og er kostbart:

– Vanligvis står legemiddelfirmaer for mesteparten av disse kostnadene og så får de tilbake kostnadene når legemidlet blir solgt til kundene. For eksempel er det big business å selge antidepressive medisiner, blodtrykksenkende medisiner og blodfortynnende medisiner da dette er medisiner som pasienten må bruke resten av livet. Antibiotika trenger vi mye forskning på og vi trenger desperat nye behandlingsmåter. Problemet er at vi helst ikke vil at den skal brukes, den skal spares til absolutte nødsfall. På den måten vil vi spare den nye ressursen og bevare virkningen lengst mulig, sier Lönn-Stensrud.

Med den moderne teknologien som stadig er i utvikling, forventer folk å holde seg friske og lever lengre enn tidligere. I Plot #37 kunne vi lese om bevegelsen transhumanisme, som ved hjelp av teknologi ønsker å forbedre og forlenge menneskelivet.

Et av midlene som tas i bruk for å oppnå dette, er ulike former for bio- implantater. Dette er imidlertid noe av det som kan bli problematisk med framveksten av antibiotikaresistente bakterier. Antibiotikaresistente bakterier kan skape alvorlige betennelser hos folk som av ulike grunner bruker bio-implantater, som hofteproteser, pacemaker eller ulike former for chiper. Å skape overflater som gjør at vevet i menneskekroppen tilpasser seg implantatet på en god måte, har blitt høyt prioritert når det kommer til utvikling av biomplantater. Men slike overflater har også en tendens til å få infeksjoner. Målet for konferansen er derfor å igangsette et samarbeidsprosjekt som tar sikte på å utvikle en ny generasjon bioimplantater som i seg selv kan motvirke infeksjoner:

– Vi har økt forventet levetid drastisk etter at vi ble flinkere til hygienetiltak, samtidig forventer vi oss også å være spreke og leve et aktivliv når vi er 60, 70, 80 år. Dessverre sliter kroppen og noen av oss vil trenge implantater for eksempel. Hvis vi ikke har tilgang på antibiotika eller gode alternativer til antibiotika vil mange av de helsetjenester vi kjenner i dag bli så å si umulig å gjennomføre, sier Lönn-Stensrud.