Full gass og fornybar vind

– Vi må klare å tenke både og – ikke bare enten eller, når det gjelder energifremtiden, sier Terje Riis-Johansen.

Noen vil mene at Riis-Johansen er fornuftig når han fremhever at Norge må innse at olje og gass vil være en viktig bærebjelke for norsk energipolitikk i mange år fremover. Andre mener nok han og regjeringen er feig, som ikke våger å ta et steg mot fornybar-samfunnet som virkelig monner.

Selv mener statsråden at realitetene burde bidra til å forenkle debatten.

– Vi må evne å se på mulighetene både innen fossil og fornybar energi i norsk energidebatt. Når det gjelder fossil energi fra olje og gassvirksomheten skal vi få på plass rensing og lagring. Men det finnes ikke noe enten eller. Blant alle fremskrivninger av verdens energibehov finnes det ikke en eneste som hevder at verden ikke er avhengig av fossil energi på mellomlang sikt. Vi har ingen mulighet til dekke inn energibehovet kun ved bruk av fornybar energi. På mellomlangsikt er vi avhengig av begge deler, sier Riis-Johansen, og legger til: – Vi må innse energirealitetene. Det gjør debatten enklere og mindre komplisert. Og da er gass bedre enn olje.

Mindre olje på sokkelen

Problemet for Riis-Johansen er at det er mange krefter som nok mener at realitetene i energidebatten ikke er like enkle som statsråden vil ha det til.

Vi har kun produsert 40 prosent av de samlede utvinnbare ressursene på den norske kontinentalsokkelen, og burde som sådan ha mange gode oljeår igjen. Oljevirksomheten vil holde seg stabil i noen år til, men vil så gradvis reduseres. Oljeselskapene klarer ikke få opp mer enn snaut halvparten av den oljen som ligger under havbunnen. Jo mer olje man pumper opp i et felt, jo vanskeligere – og dyrere – blir det å få opp resten. Den samlede petroleumsproduksjonen i 2010 gikk ned fire prosent fra året før. Trenden er at oljeproduksjonen synker mens gassandelen øker. Gassandelen av det totale norske petroleumssalget ventes å øke fra 46 prosent i 2010 til 51 prosent i 2015, viser Oljedirektoratets siste estimater (se figur 1).

Skuffende boreresultater i flere av de viktige dypvannsområdene i Norskehavet er en viktig årsak til reduksjonen av ressursestimatet. Videre viste Oljedirektoratets kartlegging utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja at det sannsynligvis er mindre olje og gass å hente fra de kontroversielle områdene enn tidligere antatt. Oljedirektoratets estimat for uoppdagede ressurser har variert en del gjennom årene. Siden 2002 er estimatene redusert, hovedsakelig som en følge av at anslagene før boring har vært høyere enn det som faktisk blir funnet. Dette ga grunn til å redusere forventningen for flere store funn. De siste års skuffende boreresultater har redusert forventningen ytterligere.

Alle estimater for uoppdagede ressurser er angitt med stor usikkerhet. Barentshavet har størst usikkerhet siden en stor del av området ikke er åpnet for leting.

Energistatsråden konkluderer kort og greit:

– På sokkelen er det mer gass og mindre olje som gjelder.

– Vi har nedjustert noen felt, der vi ikke finner så mye som man håpet på først. Men vi har flere andre og nye muligheter. Barentshavet er spennende. Snøhvit og Goliiat gjør det bra. Og i Barentshavet Øst har vi mye spennende i vente etter at vi ble enige med russerne om en delelinje, tror Terje Riis-Johansen.

Energinasjonen var ikke død

På mange måter står Norge foran et veiskille som energinasjon. Redusert oljevirksomhet – det være seg som følge av klimahensyn eller rett og slett fordi vi ikke finner så mye olje som før – vil tvinge frem endringer i energipolitikken. Og selv om Riis-Johansen fortsatt har tro på at nasjonen kan pumpe opp kontanter fra havbunnen, vil den norske energisektoren endre seg.

– Om ti år er energi enda viktigere for Norge enn i dag. Vi har høy aktivitet på norsk sokkel, og våre fornybare energikilder er videreutviklet både i volum og i kvalitet – teknologisk som logistisk. Vi selger strøm til Europa om morgenen, når den er dyrest, og kjøper om natten, når den er billigst. Størst fremgang har vi hatt på vind. Og vi nærmer oss et teknologisk gjennombrudd for offshore vindkraft, spår en optimistisk energiminister.

Statsråden mener vi må satse på flere fornybare energiformer. Han ser potensial i vannkraft – særlig småkraftverk. Men obs: Det krever flere strømlinjer, og alle vet hva det kan føre til av bråk.

– Det skjer også mye spennende innen tidevannskraft og andre former for fornybar energi. For eksempel innen bioenergi og prosjekter med å bruke råtten skog som energikilde. Men potensialet i TWh (volum) er begrenset, sier Riis-Johansen, som er klar på at det største potensialet for energivekst i Norge ligger på vind.

Det er utfordrende å bygge ut flytende offshore vindkraftanlegg. Likevel mener statsråden det er offshore vind som har det største potensialet blant de fornybare energikildene i Norge, også når det gjelder volum (antall TWh – terrawattimer).

– Men det er langt igjen. Vi må være ærlige og edruelige. Offshore vind er kostnadskrevende og vi står foran en teknologisk utfordrende utvikling, sier energistatsråden.

For det finnes ingen sammenlignbare offshore vindkraftprosjekter på dypt vann i dag. Prosjektene på Doggerbank utenfor Storbritannia er alle bunnfaste. Også det mye omtalte vindprosjektet utenfor Mørekysten – Havsul – dreier seg om bunnfaste installasjoner (se kart side 26–27). Havet utenfor norskekysten er imidlertid dypt, så vi er avhengige av å kunne skape flytende vindmølleparker for å få tilstrekkelig effekt av offshore vindkraft.

Selv om statsråden har stor tro på fornybarsatsingen i norsk energisektor, mener han det er viktig å se på utviklingen med en viss realisme. Begrepet «edruelighet» dukker opp igjen, når han skal kommentere fornybare energikilders inntjeningspotensial i forhold til olje- og gassektoren (se figur 2).

– Vi må være edruelige, og se på historien og på hva olje og gass har betydd for velferden her i landet. Det er viktig å skjønne hva petroleumssektoren har gitt oss av verdier. Det vil ta lang tid, veldig lang tid, før noen annen virksomhet kommer i nærheten av samme verdiskapning.