Fem enkle fremgangsmåter som skaper økt tillit mellom mennesker og bedrifter

Hva skjer i bedriftssamarbeid og nettverk hvis deltagerne ikke har tillit hverandre? Sannsynligvis vil deltagerne holde kortene tett til brystet. De vil vegre seg for å dele kunnskap.

– Hvis du ikke stoler på de andre, vil du også ha ganske lav kapasitet for å ta imot kunnskap, sier Anne H. Gausdal, professor i organisasjon, ledelse og innovasjon ved Høgskolen i Sørøst-Norge, som i dette intervjuet forteller om fem fremgangsmåter som skaper økt tillit i nettverk og om to eksempler på tillitsbyggende øvelser man kan gjøre i en hvilken som helst gruppe; også internt i egen bedrift.

Samarbeid med konkurrenter

Gausdal har vært flue på veggen – og også ledet møter – bedriftsnettverk i over ti år, og har hele veien studert hvordan tillit bygges i grupper der deltagerne ikke kjenner hverandre fra før. Flere av studiene er gjort i samarbeid med Helge Svare fra Arbeidsforskningsinstituttet og den tyske professoren Guido Möllering. I en av studiene inngår fem nettverk, med tilsammen 385 bedrifter fra Oslo, Akershus og Vestfold.

Nettverkene er enten satt i gang eller støttet av myndighetene, og hensikten kan være at samarbeidet skal føre til økt innovasjon, kunnskapsdeling, ressursdeling, samarbeid på veien ut i markedene etc. Dermed kan man i en slik nettverksgruppe bli sittende ved samme bord som representanter fra en konkurrerende bedrift. I slike nettverk kan lav tillit være en utfordring, konstaterer forskerne. 


– Tillit alene er ikke nok, men tillit er en forutsetning for å få bedriftssamarbeid til å fungere. Tillit reduserer den sårbarheten man går inn i en slik gruppe med, og muliggjør deling av kunnskap og at deltagerne lærer på et dypere plan. Kunnskapen som deles kan være fakta, erfaringer, trender i markedet og nye forskningsresultater. I tillegg opparbeides økt kunnskap om personene i nettverket, i betydningen at du i større grad får vite hvem som kan hva og besitter hvilke ressurser, sier Gausdal.

Velvilje viktigst

Mye tidligere forskning viser ifølge Gausdal at tillit i nettverk øker innovasjonen i bedrifter som deltar i nettverkene.

Det forskerne har funnet ut ved å studere de fem norske nettverkene, er at velvilje er den viktigste dimensjonen, forteller Anne Gausdal:

– Velvilje er noe det tar tid å bygge opp, derfor er kunnskap og integritet viktige tillitsfaktorer å spille på i starten; for å komme i gang med samarbeid. Velviljen kan komme etter hvert, og da kan du få mer innovasjon, all den tid resultatene viser at velvilje er den tillitsfaktoren som henger sterkest sammen med innovasjon

5 fremgangsmåter

– Hva er det viktigste man kan gjøre for å skape tillit i grupper der folk ikke kjenner hverandre fra før?

– Vi har ikke forsket på hvilken faktor som er viktigst, men vi har funnet frem til fem faktorer som i samspill påvirker tillitsnivået.

De fem faktorene er:

– Ganske enkle grep

Anne Gausdal og Helge Svare har vært inne i møter i flere bedriftsnettverk og ledet prosesser som har til hensikt å skape økt tillit og kunnskapsdeling. Deltagerne i studiene har fått spørreskjemaer der de har krysset av for hvordan de opplever at tillitsnivået var på begynnelsen av dagen, og hvordan det var senere i prosessen. De har også intervjuet mange deltagere og gjennomført en stor survey.

– Dere mener at man kan bedre samarbeidet og skape økt tillit ved hjelp av enkle tiltak i grupper der folk ikke kjenner hverandre?

– Ja, man oppnår mer hvis man tar noen grep, og det er egentlig ganske enkle grep. Men det krever litt mot til å jobbe litt annerledes, sier Gausdal, og forteller om et par av øvelsene hun har god erfaring med fra midlertidig sammensatte grupper.

Øvelse 1: Bryte isen

– Det er en del mennesker som er skeptiske til å delta i tilfeldig sammensatte grupper der de møter bare fremmede?

– Ja, og vi starter ofte med icebreaking-aktiviteter, der hver og en kort skal fortelle med en setning om sitt beste ferieminne, sin yndlingshobby, sin drømmereise eller lignende. Det skal være litt personlig, men ikke privat.

– Fungerer det?

– Denne øvelsen har jeg gjort med toppledere i dress og barnehageansatte. Den fungerer alltid. Alle har lyst til å fortelle, og det blir latter og prat: Er du også fluefisker? Har du vært i Nepal – dit skal jeg neste år... Det som skjer, er et deltagerne fremstår mer som mennesker, alle senker garden litt. Man finner noen fellestrekk, når man deler noe litt annet enn tittel, navn og arbeidsoppgaver. Og vi snakker her om at hver skal fortelle i maks 30 sekunder. Det har en psykologisk effekt. Et samarbeid fremstår som litt mindre farlig. Dette er en oppgave jeg vet flere ledere har tatt med seg for å bruke i sin egen bedrift.

Øvelse 2: Lik taletid

En annen tillitsbyggende øvelse i midlertidige grupper, er ifølge Gausdal å gi gruppen et problem eller en problemstilling som er aktuell for bedriftsnettverket, og starte arbeidet med individuell refleksjon.

Alle skal da tenke i en viss tid, og så går ordet på omgang. Alle får like lang taletid, for eksempel maks to minutter, og alle blir bedt om å si noe. Først etter at alle har lagt frem det de har tenkt på, starter den videre diskusjonen. Hvis mange har mye på hjertet, går man to runder før diskusjonen begynner.

– Det som vanligvis skjer i grupper uten en slik metode, er at en først tar ordet og setter agendaen. Dermed er det mye kunnskap som ikke kommer opp. At alle får snakke like lenge i starten av møtet bidrar både til at mer kunnskap kommer frem og til å bygge tillit i gruppa.

Vil du vite mer? Anne H. Gausdal og Helge Svare har utarbeidet en veileder med tittelen «Praktisk veileder i tillitsbygging – spesielt med tanke på bedrifter i nettverk»

Lederbibliotek

Har du spørsmål om ledelse?

I vårt lederbibliotek finner du ekspertrådene, fagartiklene og verktøyene som hjelper deg som leder.

Gå til Lederbiblioteket.

---