Åpent landskap førte til eksplosjon i interne e-poster og lavere produktivitet

Debatten om åpent kontorlandskap raser frem og tilbake. Ikke bare mellom arbeidstakere som får mindre plass og mer støy, og arbeidsgivere som vil ha lavere kostander og mer samarbeid, men også mellom ekspertene.

Mens noen av de som lever av å gi råd om kontorløsninger peker på at kontoret må tilpasses oppgavene som skal løses, er det andre som mener at tiden da hver kunnskapsarbeider hadde eget kontor tilhører historiens skraphaug.

• LES OGSÅ – Vi må slutte å si enten «cellekontor eller åpent kontorlandskap»
• LES OGSÅ Landskapskrigen – Statsansatte i landskap får bedre plass enn de fleste andre

Åpent landskap har ifølge tilhengere flere fordeler utover at det er billigere. Tanken er at medarbeidere lettere skal kunne dele kunnskap og ideer i et åpent rom, og da skal også samarbeidet blomstre.

Men en ny studie fra to forskere ved Harvard University skyter nå ned disse argumentene.

Ethan Bernstein og Stephan Turban ved Harvards Business School har undersøkt to bedrifter som begge la om til åpent landskap.

For å undersøke hva som skjedde med medarbeiderne, utstyrte forskerne dem med mikrofoner og målere som fikk med seg alle møter og samtaler hver medarbeider hadde med kollegaene i tre uker før omleggingen.

Bruken av e-post og meldingstjenester inngikk også i de innsamlede dataene.

Forskerne sammenlignet så resultatene med data de samlet inn noen måneder etter omleggingen.

I artikkelen om eksperimentene, som er publisert av britiske Royal Society, heter det at antallet ansikt-til-ansikt interaksjoner ble redusert med hele 70 prosent. Samtidig økte mengden digitale kommunikasjoner med mellom 22 og 75 prosent på de to arbeidsplassene.

Folk digitaliserte rett og slett samtalene sine og ble tilsynelatende sittende mer alene.

Forskernes forklaringer henter inspirasjon fra menneskelig psykologi. Folks frykt for å bli sett på som en unnasluntrer førte til at de nå foretrakk å ha samtaler sittende foran datamaskinene i stedet for over en kaffe på gangen.

Spørsmålet man sitter igjen med er om omleggingen hadde en hensikt? I begge de to tilfellene hadde ikke virksomhetene intensjoner om å spare penger, og de samme lokalene bli i praksis brukt – bare uten skillevegger.

Ifølge en intern rapport utarbeidet av ledelsen i en av virksomhetene som forskerne fikk tilgang til, går det frem at produktiviteten var gått ned etter omleggingen.

Forskerne tror nedgangen i produktivitet kan ha en sammenheng med økningen i interne e-poster, som er kjent for å ha en negativ effekt på produktiviteten i store og mellomstore virksomheter.