Ledelse

–  Man bør vurdere tiden man må bruke på å få et team til å «sette seg» opp mot tiden man kunne brukt på å løse oppgavene individuelt, sier Therese Sverdrup, teamforsker og prorektor ved Norges Handelshøyskole.

– Det er noen utfordringer som går igjen

Publisert Sist oppdatert

– Uklare mål, uklare roller og problemer med koordinering er tre utfordringer som går igjen i teamarbeid, sier Therese Sverdrup, teamforsker og prorektor ved Norges Handelshøyskole.

Professor Eric Carlström har forsket på kriseledelse i Sverige, i situasjoner hvor nødetatene - brann, politi og helse – er involvert. Han mener at samarbeid idealiseres, og at det ropes på mer samarbeid også når dette ikke er den mest effektive måten å jobbe på. Men hvordan står det til i «vanlige» organisasjoner i Norge? Er det lignende problemstillinger der?

Therese Sverdrup, prorektor ved Norges Handelshøyskole, har gjennom forskningsgruppen CORE (Cooperation research) forsket på teamarbeid, lederskap, psykologiske kontrakter og samarbeid. Hun sier at det interessante er at mange i norsk næringsliv og norske organisasjoner i utgangspunktet har et positivt bilde av teamarbeid, men at de ofte undervurderer behovet for å få teamet til å fungere optimalt.

– Man bør vurdere tiden man må bruke på å få et team til å «sette seg» opp mot tiden man kunne brukt på å løse oppgavene individuelt, sier Sverdrup.

– Er det en tendens at teamarbeid brukes også når det ikke er den beste måten å jobbe på?

– Vi har ikke gjennomført studier som undersøker bredt hvordan det står til med teamarbeid i norske organisasjoner, så vi vil derfor være forsiktig med å peke på tendenser. Men vi har gjennomført en del studier der vi har fulgt team over tid, og vi har gjennom foredragsvirksomhet for næringsliv og offentlige virksomheter fått innblikk i at det er mange som opplever utfordringer med teamarbeid. Av utfordringer som går igjen er uklare mål, uklare roller og problemer med koordinering, samt dalende motivasjon.

Lignende tredeling

Carlström mener at alle typer situasjoner ikke krever samme type samhandling, og mener vi må lære oss å skille mellom ulike nivåer av samhandling. Han anbefaler å skille mellom sekvensiell samhandling, parallell samhandling og synkron samhandling. Sverdrup viser til at en lignende tredeling finnes i teamforskningen til James D. Thompson fra 1967.

– Ifølge Thompson kan vi jobbe sekvensielt, individuelle bidrag kan kombineres eller vi kan jobbe gjennom gjensidig avhengighet. Den mest ekstreme formen for samarbeid er gjensidig avhengighet, som krever høy grad av koordinering, sier Sverdrup, som mener at tredelingen kan være en nyttig tilnærming til teamarbeid.

– Det kan være nyttig for team å vite om at arbeidet kan løses på ulike måter og med ulik grad av samhandling, enten gjennom sekvenser eller at man kan bidra individuelt, og at teamarbeid ikke nødvendigvis handler om å jobbe tett hele tiden. Her har nok team mye å gå på når det gjelder å planlegge bedre hvordan man skal gjennomføre arbeidet.

Powered by Labrador CMS