Drama-kongen fra Lillehammer

Han er faktisk ikke skrevet inn i kirkeboka på Lillehammer som Olemic.

Stortingspresident Thommessen er døpt Olaf Michael, men har i hele sitt voksne liv vært kjent under kallenavnet Olemic.

Mannen som i dag formelt er nummer to – etter Kongen – på landets offisielle rangstige, var egentlig skapt for kunsten.

Født inn i en kunstnerisk familie på Lillehammer i 1956. Moren Mona Margareth Lie var skuespiller og jobbet siden som forlagsredaktør i Den norske bokklubben. Morfaren var fiolinist. Tippoldefaren var forfatteren Jonas Lie, mens broren til oldemoren het Nils Collett Vogt. Farens familie drev avisen Tidens Tegn, som gikk inn under krigen. Faren Rolf var selv sjøkaptein og utdannet møbelsnekker, men jobbet offshore. Rolf Thommessen var en av pionerne som jobbet med de første plattformene i Nordsjøen da olje-Norge ble skapt.

Selv har Olemic Thommessen skrevet tre teaterstykker – et om moderne genteknologi, et om Dag Hammarskjöld og et historisk spel. Han var en aktet amatørskuespiller i en årrekke, og i 1989, mens han spilte rollen som Thesevs i Shakespeares En midtsommernattsdrøm på Maihaugen, giftet han seg på scenen med Nina Høstmælingen, som spilte Hippolyta.

Han har også hatt en rekke verv innen kulturlivet, blant annet som styreleder i Lillehammer amatørteater og som styreleder i Norsk Amatørteaterråd.

Til Bærum får å bli jurist: Men etter artium, som han tok på Stabekk gymnas i Bærum, valgte han en annen retning, og ble jurist. Etter hvert ble han både advokatfullmektig og partner i advokatfirmaet Eggen og Thommessen.

Så kom kongstanken om et OL til Lillehammer, og det var en scene Olemic nok ikke klarte å holde seg unna

I 1990 ble han avdelingsleder i Lillehammer Olympiske Organisasjonskomite (LOOC) og der hadde han blant annet ansvaret for fakkelstafetten og seremoniprogrammet under selve lekene. Olemic kunne også brukes etter OL, og da OL-ilden sluknet ble han leder av kulturproduksjonsselskapet Kulturarrangement Lillehammer, hvor han blant annet arbeidet med åpningen av Gardermoen flyplass, Pilegrimsvandring 97 og kongeparets 60-årsfeiring.

Kultur-Olemic var også leder av Ringsaker-operaen en lang periode.

Så hvordan kunne han finne på å la seg sluke av politikken?

Olemic Thommessen inntok teaterscenen etter eget utsagn for første gang som treåring. Den politiske scenen entret han noen barneår senere. Unge Olemic meldte seg inn i Unge Høyre som 15-åring, etter eget utsagn fordi han lot seg provosere av ml-bevegelsen i 1970-årene. Han ble etter hvert leder i Lillehammer Høyre, medlem av Lillehammer kommunestyre og der selvsagt leder i hovedutvalget for kultur. Han avanserte så til fylkesnivået, og ble leder i Oppland Høyre i 1991.

I 2001 ble Thommessen valgt inn på Stortinget fra Oppland – og der har han sittet siden, dog som vararepresentant i perioden 1993 til 1997.

På Stortinget har Thommessen vært fast inventar i Stortingets familie- og kulturkomité fra han ble valgt inn første gang, og helt fram til han ble Stortingspresident i 2013. I mange år var det Olemic som var Høyres kulturpolitiske talsmann, der han gang på gang har uttalt at hans viktigste oppgave er å «spre makt i kulturlivet».

Som stortingspresident har ikke Olemic Thommessen hatt så mye tid til å nyte sitt otium. Han har – i større grad enn sine forgjengere – vært gjenstand for stor oppmerksomhet. En mye mer kritisk oppmerksomhet enn hva som er vanlig for landets nest høyest rangerte gallionsfigur.

Begrepet «gallionsfigur» vil han nok ikke bruke for å beskrive sin nåværende jobb.

«Du kan si at jeg er en arbeidende styreformann. Det er vel den beste betegnelsen hvis du sammenligner med næringslivet», har Thommessen uttalt i et portrettintervju med Dagens Perspektiv.

Og det har virkelig blåst ei kule varmt på Thommessens vakt:

Stortingspresidenten ble møtt med sterk kritikk da Stortingets presidentskap ikke ønsket å la fredsprisvinner Dalai Lama benytte Stortingets hovedinngang i forbindelse med et besøk i 2014. Årsaken var ifølge Thommessen at en slik mottakelse ville «virke unødig provoserende på Kina» i lys av tildelingen av Nobels fredspris til Liu Xiaobo i 2010. Kritikerne kunne da blant annet vise til at Thommessen tidligere hadde vært leder av den såkalte Tibetkomiteen på Stortinget.

For et par år siden var han involvert i en arvesak i utlandet der han henviste til sin posisjon som stortingspresident og sin relasjon til statsminister Erna Solberg i et privat brev til britiske skattemyndigheter i forbindelse med et omstridt arveoppgjør som handlet om formuen til Bjørnstjerne Bjørnsons oldebarn.

En annen sak som skapte overskrifter var kraftig kritikk fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité i forbindelse presidentskapets arbeid opp mot EOS-utvalget – Stortingets kontrollutvalg for etterretning-, overvåknings- og sikkerhetstjeneste – der Thommessen og presidentskapet ble kritisert for å ha opphevet utvalgets taushetsplikt.

Det siste året er det Stortinget «garasjeoppussing» Thommessen har fått pepper for. Og selv om også de andre partirepresentantene i presidentskapet fortløpende har godkjent og stemplet både planer og overskridelser, så er det sjefen sjøl som må stå i stormen.

Om han blir stående – eller sittende – gjenstår å se. Men Olemic Thommessen vil nok veldig gjerne være Stortingspresident.

Han liker seg så godt på scenen.