Halvparten av unge kvinnelige ledere forskjellsbehandles

Prosjektleder for kåringen Årets Unge Ledere, Anne Mørup-Andersen forteller at konsulentselskapet spurte de tidligere deltakerne om de har opplevd å bli forskjellsbehandlet, eller om de har sett kvinner bli det.

– Det er en kjent utfordring at det ikke er like mange kvinner i lederposisjoner som menn, og vi vet at det kun er en fordel for virksomheter å ha kvinner godt representert i ledelsen og i toppsjiktet – både for kulturen og ikke minst for bunnlinjen. Vi har forhørt oss med de unge lederne om hvordan de ser på denne utfordringen. Merker de forskjell på hvordan menn og kvinner blir behandlet i næringslivet nå om dagen? Er det utfordringer som gjør det mer krevende å være kvinne i lederskap? Vi ser dessverre virkelige dystre tall, og hører mørke historier, sier Mørup-Andersen.

Halvparten forskjellsbehandles

Forskjellsbehandling har også tidligere vært et problem. I 2016 svarte 37 prosent av kvinnene at de hadde opplevd dette. Dette tallet har steget til hele 52 prosent i årets undersøkelse.

Mennene får tydeligvis ikke med seg forskjellsbehandlingen i samme grad: I 2016 svarte 6 prosent at de hadde sett kvinner bli forskjellsbehandlet, mens 10 prosent hadde registrert dette i dag.

– Spørsmålet er om utfordringen har blitt enda større, eller om vi er blitt litt mer bevisstgjort om utfordringens omfang, sier Mørup-Andersen.

– Ikke like muligheter

En ung kvinnelig leder spør i undersøkelsen om det er for lite kompetanse rundt likestilling og ubevisst partiskhet i norsk næringsliv. Andre beretter om hindret lønns- og posisjonsopprykk for kvinner i fødselspermisjon, utestengning fra lederlunsjer og ren seksuell trakassering.

– Det er tydelig at de kvinnelige unge lederne har like store ambisjoner om å bli toppledere som mennene har, men når vi spør dem om kvinner og menn har like store muligheter for å bli toppledere i Norge, svarer 72 prosent av kvinnene at menn har bedre muligheter, sier prosjektleder Anne Mørup-Andersen.

– Hva kan denne virkeligheten bety for unge kvinner som ønsker å bli ledere?

– Vi må være bevisste på dette, og ikke finne oss i det. Om vi skulle være så uheldig å støte på dette, må vi si fra om det. Vi må fokusere på hva dette betyr for virksomhetene. Det er mer forskjellsbehandling der ut enn folk flest vet om, sier Mørup-Andersen.

– Hva bør universitetene og høyskolene gjøre, for å få bukt med denne utviklingen?

– Bevisstgjøring, bevisstgjøring, bevisstgjøring, for menn og kvinner!

– Mange mener at det å behandle folk ulikt er mest rettferdig, siden vi er forskjellige individer. Kan dette ha spilt inn her?

– Det er klart. Man bør behandle folk ulikt – etter behov og ønsker – men her snakker vi om negativ forskjellsbehandling. Man må ikke forhindre mulighetene for noen, og ikke la sine egne fordommer spille inn. Organisasjoner må være bevisste på dette og har et ansvar for å jobbe med fordommene og sikre deres prosesser og kunnskap internt, påpeker hun.

– Hva var din første reaksjon, da du så av svarene at dette tallet har steget så mye?

– Jeg må innrømme at jeg ble litt overrasket over at tallet er steget, men tenker samtidig at #metoo kan ha hatt innvirkning på at vi er blitt mer bevisst på dette – ikke minst på at det er blitt greit å snakke om. Dette blir nå i flere sammenhenger tatt mer seriøst. Vi har jo et samfunssproblem, siden det hovedsakelig er menn som sitter i de høye posisjionene i næringslivet. Nå etterspørres det å jobbe med holdninger og fordommer, og det er bra at dette gjøres i flere store organisasjoner, sier hun.