Lyktes og mislyktes

Det stilles høye krav til ledere, og rollen som leder for våre beste menn – i nasjonalsporten langrenn – er utvilsomt krevende. Nylig ble det kjent at landslagstrener Tor Arne Hetland fikk sparken, blant annet på grunn av samarbeidsproblemer med løperne. Fire gull, to sølv og én bronse var ikke nok for herrene i PyeongChang. En leder skal ha tillit i gruppa, og kommunikasjonen må fungere. Signalene fra sportssjef Vidar Løfshus er at Hetland hadde mangler her.

– Det har vært en viss slitasje mellom utøvere og trener. Slitasjen ble så stor at vi konkluderte med at Tor Arne ikke kan fortsette i jobben, sa Løfshus til Dagbladet.

Avisen kjenner til at oppsigelsen begrunnes med misnøye mot Hetland på grunn av personalbehandlingen hans. Kommunikasjonen til utøverne har ikke vært på topp. Dette er noe Hetland også har tatt selvkritikk på.

– Tapte garderoben

Lederkonsulent og tidligere idrettsleder Jørn Bue Olsen forteller at noe må ha skåret seg mellom Hetland og utøverne:

– I fotball snakker vi om å miste garderoben. Det virker som om Hetland mistet tilliten som var nødvendig for å kunne fortsette, sier han.

Bue Olsen mener Hetland allerede tidlig i sesongen viste symptomer på dårlig ledelse, med sin håndtering av en potensiell vinner for Norge: Petter Northug, som satset på et privatlag utenfor landslaget. Han peker på at det er strukturelle utfordringer i spenningen mellom landslaget og privatlaget: Hetland og Løfshus er ledere som har monopol på å velge ut Norges lag, og der skal privatlagsløpere likestilles med løpere fra Skiforbundets lag. Langrennslederne burde heller stilt spørsmålet om hvordan de kunne gjøre Northug god for Norge, mener han.

– Det virket uprofesjonelt. De var sure på Northug, fordi han var svær i kjeften. De satte inn ressurser på heller å gjøre ham dårlig enn å gjøre ham god. Det var ikke positiv ledelse. Hetland og Løfshus feilet stygt her. En potensiell mester ble holdt på gress – utenfor Norges representasjonslag, hevder han.

Ifølge Bue Olsen var Løfshus og Hetland lojale til Skiforbundet og landslaget til det ekstreme, og anstrengte seg ikke i det hele tatt for at løpere utenfra skulle få muligheten til å prestere.

– Spenningsforholdet mellom landslaget og privatlag er krevende. Landslagsledelsen bidro ikke til at Northug kunne få en sjanse, sier han.

Kommunikasjon

Det er mange eksempler på ledere som oppnår svært gode resultater, men som har en rå og nesten ufin form for kommunikasjon med sine medarbeidere. Dette er noe Hetland har fått kritikk for. Han var røff i tonen. For røff. Og selv om det er bra at en leder stiller tøffe krav, gikk tilbakemeldingene fra løperne på at han dro dette for langt.

– Kommunikasjonen med utøverne må skreddersys den enkeltes behov. Røffheten gjenspeiler lederholdninger som går på tvers av god kommunikasjon, påpeker Bue Olsen.

Da Hans Christer Holund stod i NRK–intervju og sa at han gledet seg til å gå stafetten i OL, visste han ikke at han kom til å bli vraket. Holund hadde tatt bronse i OL noen dager tidligere, og trodde han var kvalifisert. I stedet valgte Hetland å sette inn sykdomsplagede Didrik Tønseth i tolvte time. Tønseth sprakk på sin etappe, men Norge kapret gullet likevel. Holund var sint.

– Det er vanskelig å være trener for verdens beste landslag. Man må ta hensyn til resultater, men samtidig kan man ikke la være å skule til historien og se på hva som har blitt prestert tidligere. Kommunikasjonen av beslutningen var riktignok elendig. Det var rett og slett dårlig ledelse. Hetland nølte, og sa ikke fra god nok tid i forveien. Bronsevinner Holund kunne ha fått beskjed på et tidligere tidspunkt, om at begge ble vurdert som aktuelle – og hvorfor, forklarer han. Han legger til at vi i Norge forventer åpenhet i slike saker – fordi alle medarbeidere er kompetente og godt informert om det meste.

– Gått seg vill i skogen

Tor Arne Hetland er tidligere olympisk mester, og har trent det sveitsiske landslaget. Han har ballasten som kreves for å trene et landslag. Likevel er det norske landslaget spesielt, og kanskje særlig presset og oppmerksomheten forbundet med denne stillingen.

– Som trener for verdens beste og største landslag har han gått seg litt vill i skogen. Han har ikke taklet det på en god nok måte. Når det er sagt er det en krevende jobb. Vi som ledere bør jevnlig sette oss ned og reflektere over hvordan vi takler lederrollen samt minne hverandre om de viktige tingene. Dette gjelder for eksempel måten vi kommuniserer på. Det forventes av en toppleder som Hetland. Kommunikasjonen med utøverne har bidratt til at han gradvis har blitt svekket tillitsmessig, sier Bue Olsen.