– Patetisk at man ikke utnytter potensialet

SWEA San Francisco Professional har samlet en håndfull nordiske kvinnelige ledere for å motivere unge talenter i Silicon Valley til å bli teknologiledere og til å starte opp for seg selv.

En av kvinnene som valgte bort en trygg karriere til fordel for å starte egen bedrift var norske Viil Lid, som er medgrunnlegger og produktdirektør i selskapet MeetingSift. Et program som skal gjøre møteledelse mer effektivt.

Bare to prosent av alle oppstartsbedrifter har en kvinnelig leder eller en kvinne i ledergruppen. Samtidig viser forskning at selskaper ledet av kvinner gjør det bedre enn om de var ledet av menn.

– Det er helt sinnsykt, jeg kaller det middelaldersk, bokstavelig talt. Det er veldig mye unyttet potensiale der både når det gjelder samfunnsverdi og investeringsverdi for de som sitter på pengene. Det er litt patetisk at man ikke benytter seg av det, sier Lid.

Lage sin egen arbeidsplass

Mye av det Lid jobbet med i akademia handlet om å design teknologi, lage teknologi og forstå hvordan man bruker ny teknologi. På et tidspunkt eide hun 50 domener, men gjorde aldri noe ut av det.

– Jeg ble mer og mer nysgjerrig på entreprenørskap og kjente et par stykker som hadde startet opp for seg selv, sier hun.

Lid gikk gjennom prototypene sine for å sjekke om hun kunne videreutvikle dem, få folk til å bruke produktet, lage businessmodeller rundt det og om folk ville betale for det. Hun ønsket å lage sin egen arbeidsplass.

– Målet er å gjøre livet til andre mennesker enklere. Det gir en god følelse når man ser at folk blir glade for det man har laget, sier hun.

Et problem hun møtte på i overgangen fra akademia til entreprenørskap var at nettverket hennes var nytteløst da hun skulle starte sitt eget selskap. For å møte mennesker som hadde erfaring med å starte opp for seg selv, ble hun med i et akseleratorprogram.

– Teknologinettverket og akademia har altfor lite med hverandre å gjøre. Jeg manglet erfaring fra markedsføring, salg og økonom, sier hun.

Det stoppet henne derimot ikke fra å satse. Hun forteller at hun alltid har vært en person som bare «hopper i det» hun ønsker å gjøre.

– Da jeg var 16 flyttet jeg og måtte bygge meg opp et helt nytt nettverk. Det blir derimot mer skremmende med årene fordi man ser hvor etablerte andre mennesker er rundt deg. Å starte eget selskap var noe jeg bare måtte gjøre for å føle meg lykkelig med det jeg jobbet med. Jeg skyldte meg selv å satse selv, sier hun.

Havner i grøfta

Hvorfor tror du ikke det er flere kvinnelige teknologileder?

– Det begynner tidlig med at jenter får komplimenter for hvor pene de er i stedet for hvor flinke, modige, tøffe og smarte de er. Her er vi alle er skyldige. Mennesker fungerer slik at det vi får positiv tilbakemelding på, liker vi ved oss selv. Det er med på å danne selvbildet vårt. Hvis du hele tiden får høre hvor pen du er, jobber du hele tiden mot å vedlikeholdet det bilde, bli enda penere vist mulig. Andre evner og kvaliteter jenter har havner litt i grøfta, sier Lid.

Allerede tidlig i utdannelsen er det flere gutter enn jenter som velger datafag. I arbeidslivet er det også en skeivfordeling i teknologibransjen og når man kommer på entreprenørsiden er det enda verre.

– Man må begynne tidlig, men det betyr ikke at man ikke skal gjøre noe på de andre nivåene, råder hun.

I Skandinavia har vi ofte en flat, sosial struktur. Vi er alle ganske likestilte. Samarbeid på tvers av yrkesgrupper og nivåer i et selskap gjør det enklere å få til nyskaping og innovasjon, mener Lid.

– Det åpner opp for nye innsikter og innspill man kanskje før ikke hadde tenkt på før. Man har ikke et rigid kommunikasjonshierarki slik mange andre land har hvor man må gjennom utallige mellomledere og siloer for å få gjennomslag for ideen din, sier hun.

Inkludering og mangfold

Administrerende direktør i leverandørselskapet ALOM, Hannah Kain fra Danmark, tror det er mange sammensatte grunner for at det ikke er flere kvinnelige ledere i teknologibransjen. En av det viktigste grunnene mener hun er at jenter ikke blir inkludert på et tidlig stadium.

– Vi legger ikke opp teknologi på en riktig måte for unge jenter. De blir ikke inspirert til å drive med teknologi. De forstår ikke den påvirkningskraften de kan ha på verden ved å bruke teknologi og utvikle ny teknologi, sier hun.

Hun tror at ved å tilnærme seg problemet på en ny måte, vil man kunne løse skeivfordelingen. Å være klar over skjulte og kjente fordommer i rekrutteringsprosesser er også noe hun mener er viktig.

– Selskaper må ha inkludering og mangfold som sine kjerneverdier for å lykkes med å få flere kvinnelige teknologiledere. Dette skaper sterkere selskaper som vil overleve i det lange løp, de andre kommer til å ende opp som dinosaurer og bli slått av konkurrentene.

Omsider tror hun den skjeve maktbalansen vil forsvinne i teknologibransjen, men legger til at det ikke betyr at det i dag er tøft for kvinner som sitter som mellomledere og som møter det notoriske «glasstaket» på veien opp mot toppjobben.

Utfordre status quo

Å lede en bedrift i USA kan være litt annerledes enn man er vandt på i Norden. Dette har Hannah Kain fått erfare. Her er det nemlig konsensus om at man ikke kan si imot sjefen sin.

– Jeg har drevet med teamwork siden jeg var i barnehagen, jeg forstår ikke hvorfor ikke amerikanere forstår konseptet. Jeg ønsker at folk skal utfordre meg og si meg imot. Jeg ønsker ansattes meninger og tilbakemelding, sier hun.

Kain forteller at altfor få ledere i Silicon Valley lytter til de ansatte. Dette skaper en ukultur. En mer inkluderende lederstil appellerer til flere mennesker og man føler seg mer forpliktet og inkludert i bedriften.

– Unge mennesker kommer ikke til å bli værende i en bedrift lenge dersom de ikke føler seg inkludert. Vi må alle være på samme side og ikke springe rundt som hodeløse kyllinger.

Hennes beste ledelsetips er å holde fast ved egne verdier, ta ansvar og tenke på hva man faktisk ønsker å oppnå.

– Man må lære å takle motstand for å bli motstandsdyktige. Det krever mye motstandsdyktighet for å bli leder og komme seg til topps, avslutter hun.

Ikke skap din egen silo

Produktdirektør i programvareselskapet SAP, Jenny Lundberg, tror mange blir for komfortable i jobbene sine at de ikke søker større utfordringer. Hun advarer spesielt kvinner, som ofte blir dratt inn i HR-roller fordi de er gode med mennesker, om å beholde og utvikle teknologikunnskapene sine.

– Når jobben din blir rutine, blir den også veldig kjedelig og kreativiteten stopper opp. Mange skaper egne siloer som de blir værende i. Det krever mye mot å ta steget ut av siloen, sier hun.

Lundberg forklarer at det er en rekke ting man kan gjøre for å komme seg ut av sin egen silo; lær mer om ditt eget fagfelt og hold deg oppdatert på hva som er nytt i din bransje. Man må hele tiden utvikle og utfordre seg selv.

– Hvis man vil bevege seg oppover i graden, kan man ikke bli værende i siloen resten av livet. Liker du det du gjør nå? Blir bedre på det, ikke bli stående stille. Lær deg et nytt språk eller en ny programvare, sier hun.

Sett på som en svakhet

Ofte snakker man om nordisk ledelse. Noen ganger kan denne lederstilen bli sett på som en svakhet, hvertfall i amerikanernes øyne, mener Lundberg.

– Skandinaviske ledere liker konsensus. Vi ønsker å være på samme side som kollegaene og snakke sammen på tvers av nivåer. Hele teamet skal være med. Noen ganger kan dette bli sett på som en svakhet, sier hun.

Respekt er også noe som er viktig for skandinaviske ledere. Vi behandler hverandre som likemenn. Et annet særtrekk er at vi er glade i å delegere oppgaver fordi man rett og slett får gjort mer.

– Vi er ikke redde for å dele makten. Som leder fungerer man mer som en mentor som staker ut veien videre, vi sjefer ikke med folk. Vi setter mål og legger frem et kart, men veien er det hele teamet som må finne. Denne måten å drive lederskap på blit sett på som svakt i USA, advarer hun.

Gikk på en smell

Den energiske grunnleggeren Mervi Pänkäläinen sluttet i en toppjobb i konsulentbransjen for å starte opp sitt eget selskap etter at hun kollapset på jobb. Nå jobber hun med å utvikle ny teknologi innen utdanningssektoren.

– Mitt problem var at jeg ble altfor engasjert i alt veldig fort. Dette er en kvalitet mange sjefer setter stor pris på. Jeg er en som alltid skal presterer litt mer enn det folk forventer av meg. Det endte meg at jeg kollapset på et tidspunkt i karrieren hvor jeg var booket til å være tre steder på samme dag, forteller hun.

Pänkäläinen fikk beskjed av legen om å prioritere søvn fremfor noe annet. I denne perioden innså hun at hun ønsket å dedikere tiden sin til noe hun virkelig var interessert i å gjøre.

– For meg var det noe jeg måtte gjøre. Jeg ble gal av tanken på at ideen min ikke skulle bli realisert. Jeg hadde nok angret resten av livet dersom jeg ikke hadde valgt å satse, sier hun.

Det å gå fra en godt betalt jobb til et usikkert liv som gründer, er ikke noe hvem som helst ville ha satset på. Dette var noe som måtte diskuteres med familien og på slutten av dagen var det ektemannen hennes som oppfordret henne til å si opp jobben.

– Ikke alle har den type støtte, så jeg er veldig heldig, forteller hun.