Slik skaffer du deg politisk innflytelse

Det finnes sannsynligvis en rekke politiske prosesser som påvirker deg og organisasjonen du er en del av, og som du gjerne skulle vært med på å utforme. De som påvirkes av politikken bør vel bli hørt, ikke sant? Dette kan virke både usannsynlig og umulig, men ifølge Katrine Gramnæs så finnes det noen tips man kan følge for å ta de første lobbystegene til å få reell innflytelse.

Katrine Gramnæs jobbet ti år for SV på Stortinget, og to år i regjeringsapparatet, som politisk rådgiver for daværende kunnskapsminister, Kristin Halvorsen. De siste fire årene har hun vært fagsjef for samfunnskontakt i Den Norske Turistforening og fått prøve seg på en del lobbyarbeid, hvor hun har prøvd å få politikerne til å satse på friluftsliv og naturvern. Alle disse erfaringene har resultert i boka «Lobby – håndbok i politisk gjennomslag».

– Hvem er boka for?

– Jeg håper det er en nyttig kokebok for alle som har en sak på hjertet overfor politikerne. Den kan være relevant for bedrifter og organisasjoner som driver med påvirkningsarbeid nasjonalt, og som ønsker å sette det mer i et system. Men også for lokale organisasjoner, idrettsforeninger og velforeninger, som kanskje ikke har så mye politisk erfaring, sier Gramnæs.

– Lobbyvirksomhet er en viktig del av demokratiet, legger hun til. Det handler om at politikerne får innspill fra de som er berørte av en sak, slik at de kan ta bedre beslutninger. Det er positivt at flere kan fremme saken sin på en effektiv måte, ikke bare de som har råd til å leie inn et PR-byrå.

Må kunne prioritere

En av forutsetningene for å kunne drive godt lobbyarbeid er evnen til å prioritere hvilke saker man skal satse på, skriver Gramnæs i boka.

– Det er erfaringsmessig veldig vanskelig å prioritere, og lett å ende opp med alt for lange ønskelister. Men da ender du opp med at politikerne prioriterer for deg. Det er derfor viktig å sette seg ned og gjøre en vurdering av hva man mener er viktigst for virksomheten, kundene eller medlemmene sine, sier hun.

Men samtidig handler det om å utnytte handlingsrommet som finnes, og velge et mål som er realistisk å få til.

– Sjekk partiprogrammene og regjeringsplattformen, og finn ut hva de ulike partiene mener. Det gir en god indikasjon på hva du kan påvirke, så slipper du å bruke alle kreftene dine på å jobbe for et forslag som aldri kommer til å bli vedtatt. Hvis alle partiene er uenige med deg, så er det kanskje ikke dette du skal bruke tid på i første omgang, forklarer Gramnæs.

Les mer:

• Lobbyistenes julaften: 676 høringer om statsbudsjettet

Bruk lobbymøtet godt

Når man kommer til det stadiet at man får møte en politiker i et lobbymøte, er det best å stille forberedt. Det er her du skal få politikerne på lag og vise dem hvorfor dette er en sak som bør prioriteres. Du skal kunne saken din godt, og ha argumentene på stell, for å oppleves troverdig.

Du må være forberedt på motargumenter og kritiske spørsmål. Men ingen av disse problemstillingene er den største utfordringen med et lobbymøte, mener Gramnæs.

– Den største utfordringen er ofte at det ikke kommer noe ut av lobbymøtet. For eksempel kan det være satt av 30 minutter til møtet, og så holder lobbyisten et halvtimers innlegg, slik at det ikke blir tid til noen diskusjon i etterkant. Da kan politikeren trygt si «takk for innspillet», og gå tilbake til dagen sin uten at lobbyisten får noen reaksjon eller indikasjon på hva som skjer videre. I et lobbymøte bør du alltid sørge for at det blir tid til dialog både om saken og om prosessen videre, understreker hun.

– Samtidig er det viktig å huske på at politikerne har travle dager, og ikke bli helt nærsynt på sin egen sak. Man er én av veldig mange som prøver å påvirke. Da holder det ikke at politikeren synes at det er «en for så vidt interessant sak». Da blir den ikke fulgt opp. Du må være effektiv, tydelig og engasjerende.

Fang opp saken tidlig

Politiske beslutningsprosesser kan virke veldig uoversiktlige. Forskjellige saker behandles på forskjellige måter og til forskjellig tid. Men det meste av informasjon skal være mulig å få tak i. Skal man påvirke er kunsten å fange opp prosessen tidlig, forteller Gramnæs.

– Skal man for eksempel påvirke statsbudsjettet så må man være klar ett år i forveien. Det er viktig å sette seg inn i den aktuelle prosessen og hvem som tar beslutningen. Da unngår man å bruke tid på feil politikere eller feil instans, som å bruke tid på å påvirke Stortinget når saken egentlig skal behandles av regjeringen.

En lobbyprosess kan ta alt fra en e-post til flere år, avhengig av sak og prosess. Men skal man ha gjennomslag, gjelder det ifølge Gramnæs å ha tålmodigheten på plass.

– Lobbyvirksomhet handler om langsiktighet. Man må bygge opp saken sin over tid, tenke noen skritt fram, bli kjent med de riktige politikerne og jobbe inn mot partiprogrammene. Nå er det for eksempel kommunevalg neste. Her kan folk være smarte og prøve å påvirke lokale politikere og partiprogram. Får man saken inn i lokale programmer kan være et steg i riktig retning for å påvirke lokalpolitikken de fire neste årene.

Løft blikket

Et gjennomgående poeng i boka er at man som lobbyist må passe på ikke å bli for snever. Politikere er veldig på vakt for særinteresser og personer som bare taler sin egen sak og er ute etter penger.

– At saken er viktig er alltid opplagt for en selv, men skal du påvirke politikere må du vise dem hvordan saken din påvirker andre enn bare deg selv. Hvor passer saken din inn i det store bildet? Hvordan kan saken din påvirke samfunnet i positiv retning? Hvis elevorganisasjonen argumenterer for mer penger til skoleutstyr bare fordi de selv synes at de har dårlig råd, er det veldig lett å avfeie. Men hvis argumentet handler om at mer penger kan gjøre at flere fullfører videregående, har man plutselig hevet diskusjonen opp til samfunnsnivå, sier Gramnæs.

Men ikke minst handler det om å prøve å stille seg i skoene til dem man prøver å påvirke – politikerne selv.

– Skal du få gjennomslag for saken din handler det ofte om å se ting fra politikernes perspektiv. Du bør tenke på hvordan du kan gjøre saken viktig for dem og sørge for å gi dem et eierskap til saken. Det kan gjøres for eksempel ved å knytte saken din til saker du vet at de er opptatt av eller til verdier eller formuleringer i deres eget partiprogram. Hvis saken din kan bli en vinnersak for politikeren, noe de kan profilere seg på, så kan de være villige til å kjempe for den i de politiske beslutningsprosessene.