Eksperter stusser over styrebehandlingen

Arild Søland ved IBU (Institutt for bedriftsutvikling) Board Performance har spesialisert seg på styreutvikling i nærmere 20 år. Sammen med Pål Søland har han jobbet med styrer, i styrer og trent styremedlemmer over mange år. En rekke styreledere- og medlemmer utdannes på IBU gjennom ulike programmer i praktisk styrearbeid.

Styreekspertene synes saken mellom næringsministeren og tidligere styreleder Per Otto Dyb er interessant.

– Det er flere forhold som er interessante her: Det synes utenfra å ha pågått en lengre prosess mot Anita Krohn Traaseth, trolig anført av styreleder Dyb, og som styret synes å stå bak. Etter at Dyb valgte å gå av uttrykker plutselig den fungerende styrelederen tillit til Traaseth, på vegne av hele styret. Det er både underlig og ikke særlig tillitvekkende, sier Arild Søland.

Han er forundret over at styrelederen i det hele tatt har spurt en av eierne om hva som var greit eller ikke for styret å gjøre i denne saken.

– Styret burde foretatt en selvstendig vurdering. Riktignok er det klokt å lytte til eierne, men det gjelder alle eiere. Og det er styret som bør behandle saker. Men det er trolig mye her vi ikke vet, presiserer han.

Høyre–politikeren Jørand Ødegård Lunde tok det fungerende styrelederansvaret da Per Otto Dyb trakk seg. Innovasjon Norge skal velge nytt styre på foretaksmøtet (generalforsamlingen), som finner sted 3. mai.

Bondefanget styre?

«Styret har på nært hold opplevd hvordan daglig leder skaper konflikter, konfrontasjoner og splid», skrev Innovasjon Norges styreleder Per Otto Dyb i en epost i forbindelse med sin avgang i begynnelsen av mars. Da hadde også misnøyen med Traaseth i både oljesektoren og reiselivsbransjen blitt diskutert i styret.

Ødegård Lunde uttalte da hun tok over at Dybs uttalelser om Traaseth fikk stå for hans egen regning. Ifølge Arild Søland kan en snuoperasjon som styret i Innovasjon Norge har vært igjennom i denne saken være et eksempel på at styremedlemmer kan ha blitt bondefanget. Det er vanskelig for et enkelt styremedlem å gå imot sin styreleder i en slik sak, på et slikt tidspunkt. Han mener det kan se ut som den fungerende styrelederen har ønsket å feie en vanskelig prosess under teppet, uten at styret samlet hadde tatt stilling i saken.

– Dersom styret på dette tidspunktet hadde tatt stilling i saken, kunne umulig det samme styret – med den tidligere styrelederen – vært samlet i den viktige holdningen styret sendte ut gjennom Dybs kommunikasjon, sier Arild Søland.

Pål Søland, som er programdirektør for kursene ved IBU Board Performance, synes ikke at Dybs opplevelse av å bli instruert i denne saken er viktig. At eiere gir uttrykk for forskjellige oppfatninger, og prøver å påvirke en styrebeslutning hender ofte, spesielt i virksomheter der det er relativt få eiere.

– Det opp til styret som kollegium å treffe beslutningene uansett. At eiere velger virksomhetens styre, med styreleder og styremedlemmer, innebærer nettopp at de overlater til styret som selvstendig juridisk organ og virksomhetens øverste ledelse, å ta de viktige og strategiske beslutningene, sier han.

En av de viktigste beslutningene et styret kan treffe er å sørge for at bedriften har en meget godt egnet daglig leder.

– Anmodninger eller innspill kan noen ganger forstås som instrukser, avhengig av hvordan eierkonstruksjonen er – eller hvor mye trykk en majoritetseier legger bak sitt innspill. Men selv om det skulle komme instruks–lignende innspill må styret likevel foreta sin selvstendige vurdering, basert på de kriteriene styret velger å legge vekt på – herunder hva eierne måtte mene. Det er styret som avgjør hva det skal beslutte, og det har ingen plikt til å adlyde noen, presiserer han, og legger til at det er styrets plikt å forestå forvaltningen av selskapet – spesielt å ivareta selskapsinteressen.

Pål Søland utdyper at det i selskaper med få, men sterke eiere, ikke er uvanlig at eiere forsøker å påvirke styret. Det er imidlertid styrelederens jobb å ivareta alle parters interesser. I noen tilfeller sitter også eierne selv i styret, og da er de medlemmer i styrekollegiet, på lik linje med øvrige medlemmer i styret.

Stusset over spørsmålet

Arild Søland stusset over at Per Otto Dyb i det hele tatt spurte Røe Isaksen om styret stod fritt til å gå videre med saken mot Traaseth, er at dette er et styreanliggende. Når spørsmålet likevel stilles av en rutinert og dyktig styremann som Dyb, mener han det vitner om usikkerhet eller en at man er inne i en spesiell fase, i en spesiell prosess.

Når spørsmålet stilles, ber jo styreleder om et svar. Dersom dette var en markering, og Dybs avgang en symbolsk handling, er dette uheldig, mener han.

– Forholdet mellom daglig leder, styret og eierne kan riktignok være utfordrende, og det er av og til kompliserte grenseganger her. Men det handler om rolleforståelse. Det er blant annet dette vi driller våre kursdeltakere i: Trening gir et bedre grunnlag for å utøve jobben, sier han.

Pål Søland legger til at konsentrert eierskap bidrar til et sterkere press på styret. I Innovasjon Norges tilfelle består eierne av staten (51 prosent) og fylkeskommunene (49 prosent).

– God kommunikasjon er svært viktig for at samarbeidet mellom de ulike rolleinnehaverne skal fungere. En eier kan for eksempel ha store krav til et styre eller en styreleder, og kan lett komme i skade for å gjøre eller si noe som oppfattes som lite konstruktivt. Det kan føre til at ting eskalerer. Derfor er det viktig at man strukturerer kommunikasjonen, slik at alle parter vet hva de kan forholde seg til, utdyper han.

Eierforum

Arild Søland skisserer én løsning til hvordan slik kommunikasjon kan struktureres:

– Én måte å gjøre det på, er å opprette et eierforum, slik som shippingselskapet Klaveness valgte å gjøre. De opprettet et forum, som ble ledet av en forretningsadvokat. Det førte til at eierne og styret snakket bedre sammen. En viktig del av kommunikasjonsstruktureringen handler for eksempel om at styret må unngå å gi sensitiv informasjon til bare én av partene, eksemplifiserer han.

Da Telenor–styreleder Gunn Wærsted ville sparke administrerende direktør Sigve Brekke i 2016, oppstod en form for maktkamp mellom styreleder Wærsted, resten av styret og konsernsjef Sigve Brekke. Wærsted fikk ikke med seg noen da hun gikk til resten av styret og ville ha Brekke avsatt. I denne situasjonen kunne ikke styret forfordele noen av sine eiere.

– Styret ble kalt inn på teppet av eierne. Men eierne fikk likevel den samme informasjonen, til tross for sterke anmodninger om å få vite hva som hadde skjedd i prosessen. Styret skal høre på eierne, men de har ingen plikt til å adlyde. Det er det viktig å huske , sier Pål Søland.

– Maktkampen kom på merkelig vis kom inn i et konstruktivt spor, og ble en målrettet prosess med et godt utviklingsforløp – med en lykkelig slutt. Wærsted fikk ikke med seg så mange da hun gikk til resten av styret og ville ha Brekke avsatt, men det så ut til at hun gjorde en solid innsats for å forholde seg til situasjonen og utvikle både seg selv, styret og forholdet mellom involverte på konstruktivt vis. I denne situasjonen kunne ikke styret forfordele noen av sine eiere, sier Arild Søland.

Han råder imidlertid alle som jobber i styrer til å vite hvor de har sine eiere, for å unngå ubehagelige overraskelser.

– Det er klokt å orientere seg mot hva eierne mener, selv om styret sitter med det endelige ansvaret, sier han.

Hva visste fylkeskommunene?

Pål Søland er nysgjerrig på hvor mye informasjon fylkeskommunene hadde om prosessen som pågikk om Anita Krohn Traaseths fremtid. Han håper at alle eierne har blitt like godt informert, men påpeker at det er interessant at Per Otto Dyb føler seg instruert av Røe Isaksen.

– Det kan synes som om det er en kommunikasjonssvikt her. Styret burde kjenne sin rolle bedre enn dette, og da kan man lure på hva saken egentlig handler om. Og selv om Dyb var på vei ut, burde styret fortsatt prosessen mot Traaseth, som de hadde besluttet. Men hvorfor besluttet styret dette? De burde hatt sterke grunner til dette – i hvert fall på et tidspunkt der det snart skulle velges nytt styre, selv om prosessen hadde foregått fra i fjor høst. Det virker som om det ligger noe her som ikke har kommet frem, sier han.