– Undervurderer ledelsens betydning

Humankapital er selve nøkkelen til gevinstrealisering, hevder Assessit–konsulent Paul Andreas Lundby. I en uttalelse, sammen med kollegene Kenneth Klev og Marianne Kirknes Stenslet, hevder han at en selskapsgjennomgang, spesielt juridisk og finansiell Due Diligence, i dag nesten er synonym med transaksjoner og oppkjøp.

– Men hva med Human Due Diligence? En grundig gjennomgang og vurdering av selskapets ledelse og humankapital prioriteres sjeldent. Hvorfor er det slik, spør Lundby.

De aller fleste av oss har, eller kommer til å kjøpe noe brukt. Et eksempel på dette er hus eller bil, forklarer han. Som kjøper av brukte ting setter man seg inn i objektets tilstand, noe man også har en plikt til å gjøre med tanke på kjøpsloven. Dette gjøres ofte ved at man etterspør tilstandsrapport, takstdokumenter eller lignende.

– Vi går gjennom denne prosessen for å avdekke elementer som vil kunne påvirke prisen, eller som til og med vil kunne påvirke vårt ønske om å kjøpe objektet. Antagelsene vi gjør oss er også langt på vei gyldige når vi beveger oss inn store og små transaksjoner i finansverden, sier Lundby.

Ifølge Lundby tenker mange at ledelse er noe som løser seg, så lenge tallene og resultatene er gode.

– Man undervurderer hvor viktig ledelse er for å få ut potensialet. Hvem som skal realisere dette er nemlig svært viktig, sier han.

– Står for 50 prosent

I en verden i endring og som stadig akselererer, er humankapital for mange selskaper den viktigste kapitalen de har. Likevel blir ikke denne humankapitalen, som er forutsetningen for gevinstrealisering og vekst, utsatt for en grundig gjennomgang før oppkjøp eller sammenslåinger.

Dette blir spesielt merkelig med tanke på at hele 50 prosent av oppkjøpte selskaper mislykkes i sin gevinstrealisering, synes Lundby, som tegner et enda tydeligere bilde på hvor viktig humankapital er:

– Vi vet fra amerikansk forskning (Joyce, Nohria og Robertson, fra boken «What Really Works», journ.anm.) at ledelse svarer for 50 prosent av variansen i et selskaps resultat, og at CEO alene svarer for 14 prosent. Likevel blir altså de potensielle finansielle og juridiske skjelettene i skapet regnet som viktigere enn de levende menneskene i ledergruppen, utdyper han.

I praksis betyr dette at mange kjøper selskaper uten å sette seg grundig inn i hva de faktisk kjøper, mener Lundby. Han trekker paralleller til et huskjøp:

– Det er omtrent som å gjøre en grundig gjennomgang av kjelleren. Deretter ser man på første og annen etasje. På bakgrunn av dette skriver man kontrakt for så å finne ut at huset faktisk mangler tak. Da hjelper det lite at kjelleren er fuktfri, forklarer han.

I et kunnskapsbasert og digitalisert samfunn, hvor mye av kapitalproduksjonen i selskaper ligger i menneskenes hoder, lurer han på hvorfor ikke Due Diligence–prosesser består av en humankapital revisjon.

– Med transaksjoner som gjennomføres halvveis i blinde, og investorer som ikke ser skogen for bare trær, kan det kanskje til tider virke som om finanseliten kjøper opp selskaper med øynene lukket, sier han.

– Kjærlighet gjør ofte blind

Som rådgivere som ofte inviteres inn i etterkant av transaksjoner som enten har stoppet opp, eller hvor eierne etter et år eller to ser at avkastningen deres ikke samsvarer i henhold til prognosene, stiller Assessit–konsulentene ofte spørsmålet: «Undersøkte dere ledelsesforholdene og de kulturelle forholdene før dere kjøpte?»

– Svarene vi får går ofte i retning av: «Jo, vi gjorde en revisjon og vi spurte ledelsen, men markedsandelene vi fikk tilgang på var så spennende, og forretningsidéene var så lovende. I tillegg sa de jo at det ikke var noen ting å bekymre seg over». For oss ligner dette på det som kan beskrives som en forelskelse, og som kjent gjør ofte kjærlighet blind, påpeker han.