– Styret kan bli holdt personlig ansvarlig

I forrige uke gikk den amerikanske storbanken Morgan Stanley ut og anslo at Danske Bank kunne risikere bøter på hele 12,6 milliarder danske kroner etter hvitvaskingsskandalen ved den estiske filialen deres, hvor 2.000 milliarder kroner skal ha strømmet gjennom i årene 2009 til 2014.

19. september gikk toppleder i Danske Bank, Thomas F. Borgen, av, men det er ikke enden på visa for han. Den britiske aksjonærrådgiveren Hermes EOS anbefaler styret i banken å saksøke de personene i toppledelsen som er ansvarlige for hendelsen.

I tillegg har USA kommet på banen. Det amerikanske justisdepartementet har nemlig gått i dialog med banken, trolig for å avdekke om deler av hvitvaskingsbeløpet har vært i dollar, eller om pengene kan spores til amerikanske mottakere. Hvis dette er tilfellet, kan departementet gå knallhardt til verks, både mot enkeltpersoner og mot banken for øvrig, skrev Dagens Næringsliv før helgen.

– Tidligere i år ble for eksempel Latvias tredje største bank, ABLV Bank, ilagt forbud mot å handle i dollar etter en hvitvaskingssak. En uke senere var banken konkurs, sier professor i strafferett ved Universitetet i Tromsø, Jon Petter Rui, til DN.

USAs involvering i saken kan få følger for enkeltpersoner i Danske Bank dersom de finner ut at de hvitvaskete pengene har blitt brukt til å påvirke USAs interesser eller offentlige institusjoner, og at det blir tydelig at noen visste om det.

• SKANDALEN I DANSKE BANK Hvor var styret da Borgen falt?

Borgens potensielle straff

Til nå er det stort sett ledelsen i Danske Bank som har måttet ta støyten i medienes søkelys. Det er ikke urimelig at ledelsen må svare for seg i slike situasjoner, for ifølge den norske aksjeloven skal daglig leder «sørge for at selskapets regnskap er i samsvar med lov og forskrifter, og at formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte». I tillegg skal leder «gi styret underretning om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling» minst hver fjerde måned. Den danske aksjeloven har svært lik ordlyd, med lignende ansvarsforhold mellom ledelse og styre.

– Det finnes regler for straffbar hvitvasking som har en øvre strafferamme på seks år. Dersom det gjelder store beløp over lang tid, og gjerne dersom det kan bevises at banken ikke har benyttet anledninger til å stanse aktiviteten, er det momenter som kan trekke mot øvre del av strafferammen. Ved eventuell fellende straffedom har vi også regler som sier at utbytte av de straffbare handlingene skal inndras, sier Bjørn Kvernberg, advokat og partner i Elden advokatfirma.

Det kan bety trøbbel for Thomas Borgen, som ifølge Danske Banks interne granskningsrapport hadde ansvaret for de estiske aktivitetene fra 2009, da han ble ansvarlig for Danske Banks operasjoner i Baltikum.

• LES OGSÅ Thomas Borgen ledet de estiske aktivitetene fra 2009

– En eventuell straff vil være avhengig av hvor nært aktørene har sittet disse tingene, og det skal jo være en klar avstand mellom aktørenes personlige økonomi og den estiske filialen. Men det er klart, hvis det ligger en sammenheng her, så kan det tilspisse seg.

– Styret har et klart ansvar

Både toppledelsen i Danske Bank og revisorene de har benyttet seg av har måttet tåle medias søkelys, men styret i banken har fått gå forholdsvis fritt enn så lenge.

Det overrasker Kvernberg.

– Det er helt naturlig at styrets ansvar blir vurdert i denne saken. Som organ har de et ansvar for ledelsens handlinger, og siden dette har skjedd over lang tid, er det normalt forhold som gjør at styrets ansvar skjerpes. Dette gjelder både eventuelt straffeansvar og sivilrettslig erstatningsansvar som gjelder for ledelse og styret etter aksjeloven.

– Jeg synes også at det er spesielt hvis informasjonsutvekslingen mellom ledelse og styre ikke er etterprøvbar gjennom styrepapirer, med tanke på at Danske Bank er en såpass stor forretningsbank, hvor det skal være et tett samarbeid mellom styret og ledelsen. Det er én ting hvis Borgen faktisk ikke har rapportert til styret, men hvis han har gjort det så må styret svare for at de har overholdt ansvaret sitt, tilføyer han.

På en pressekonferanse for et par uker siden informerte for øvrig Danske Banks styre og ledelse om at de var uvitende om hvitvasking frem til virksomheten i Estland ble avviklet, og skyldte på tidligere ansatte i Estland.

Styret kan bli holdt personlig ansvarlig

Beate Sjåfjell er jusprofessor ved Universitetet i Oslo, og har selskapsrett og «corporate governance» (eierstyring og selskapsledelse) som hovedfelt. Hun tror at styret i Danske Bank kunne fulgt bedre med, og at dette sannsynligvis ikke er enden på visa for dem.

– Styret har rettslig sett det overordnede ansvaret for hvordan selskapet forvaltes. Det er derfor overraskende at Borgen går av, uten at det ser ut til å ha fått konsekvenser for styret. Det kan tenkes at Borgens handlinger og unnlatelser har skjedd uten at styret visste om det, men spørsmålet er om styremedlemmer i den aktuelle perioden har oppfylt sitt ansvar. Har de fulgt godt nok med, og stilt tilfredsstillende spørsmål?

– Dersom de ikke har det, eller ikke kan påvise at de har gjort det, så risikerer de å bli holdt personlig erstatningsansvarlige for den skaden Danske Bank er påført, forklarer Sjåfjell.

– Må gjøre mer

Siden hvitvaskingen ble avslørt har Danske Bank lovet å donere 1,5 milliarder danske kroner til bekjempelse av hvitvasking. Det tror ikke Sjåfjell er nok.

– At Danske Bank donerer penger til bekjempelse av hvitvasking er for så vidt fint, men det viktigste er hva banken gjør internt. Her er styrets rolle sentral. Det styret nå bør foreta seg, er å sørge for at det har fått identifisert de svakhetene i strategi, ledelse og oppfølgning som har gjort at denne hvitvaskingen kunne foregå, konstaterer hun.

– Styret setter tonen fra toppen, og nøkkelen til de nødvendige endringene forutsetter nå at styret har og følger opp en strategi for å integrere styrets holdninger i selskapet. Gjør styret ikke dette, og det kommer flere skandaler, vil det være enda større grunn til å holde styremedlemmer erstatningsansvarlige.