Arbeidslivets granatkaster

En uredd leder som kan kunsten å spissformulere seg. Slik beskrives gjerne Bratten, enten du spør folk innenfor eller utenfor Spekter.

Anne-Kari Bratten har satt Spekter på dagsorden. Hun har blitt den tydeligste stemmen på arbeidsgiversiden, med en betydelig krassere profil enn storebror NHO.

– Jeg vil heller være en bulldog enn en puddel, sa Bratten selv til bladet Fri Fagbevegelse i forbindelse med at hun tok over som toppsjef i 2013.

Med jevne mellomrom kaster hun ut nye brannfakler. Som at kvinner må droppe kafe og trening og heller jobbe mer. Eller at ledere må slutte å forankre så mye og bestemme mer selv. Noen synes det er imponerende at hun våger, andre blir kraftig provosert over tonen.

Bruker makt om nødvendig

Dagens Perspektiv har fått et bredt sammensatt panel til å vurdere Brattens lederskap.

Siden 2002 har norske toppsjefers lederskap blitt analysert i serien «Toppsjefen». I analysen vurderer mellom 12 og 15 personer den aktuelle toppsjefens lederskap og rangerer dem på en skala fra 1 til 10 på ti ulike lederferdigheter. Bidragsyterne – som alle er anonyme – er nåværende eller tidligere ansatte, ledere, kolleger, hodejegere, bransjekjennere, ledelsesrådgivere og andre eksperter.

Anne-Kari Bratten skårer til sammen 73 poeng av 100 mulige. Det ligger rett over gjennomsnittet på 71 poeng, når i alt 67 toppsjefer er vurdert.

Det er betydelig lavere enn Kristin Skogen Lund, som da hun var NHO-leder fikk svært høy totalskår på 83,5, men bedre enn LO-lederne Roar Flåthen og Gerd Kristiansen, som begge fikk 71 poeng.

Å være besluttsom og kunne bruke makt om nødvendig, er den lederegenskapen der Bratten skårer absolutt best, i snitt hele ni av ti poeng. Deretter kommer evnen til å oppnå gode resultater over tid, der hun får 8,5 poeng i snitt.

Men en skarp og tydelig lederstil kan se ut til å ha noen baksider.

Etter våre kilders mening står det dårligere til når det gjelder evnen til å løse konflikter på en konstruktiv måte. Det er den egenskapen hun skårer dårligst på.

Nesten like svak skår får hun på evnen til å skape motivasjon, innsatsvilje og lagånd, og å få det beste ut av medarbeiderne sine. Se mer om Bratten som forhandler og som leder for egne ansatte i del to av analysen av Brattens lederskap.

Blant Norges mektigste kvinner

Kapital kåret i år Bratten til Norges femte mektigste kvinne i Organisasjons-Norge, og ga henne 50. plass av alle kvinner i Norge. Også VG og Dagbladet har plassert Bratten på sine topplister over Norges mektigste kvinner.

Som leder av arbeidsgiverforeningen Spekter representerer hun om lag 245 medlemsbedrifter med over 220.000 ansatte.

Organisasjonen som i fjor feiret 25-årsjubileum, ble etablert i 1993 under navnet NAVO (Norges arbeidsgiverforening for virksomheter med offentlig tilknytning). Flere så behov for en ny arbeidsgiverforening for de fristilte virksomhetene når mange statlige monopoler ble oppløst.

Noen hadde nok sett for seg at dette ville bli en mer ettergiven arbeidsgivermotpart. Det har ikke Spekter utviklet seg til å bli.

– Særlig i Brattens tid har Spekter blitt en ganske aggressiv arbeidsgivermotpart, mye røffere i retorikken enn NHO borte i gaten. Hun er den mest tydelige arbeidsgiverhauken i dag, sier en kilde som kjenner arbeidslivsfeltet godt.

I dag organiserer Spekter fortsatt mange virksomheter med viktige samfunnsoppdrag, både i offentlig og privat sektor.

Blant medlemsbedriftene er de statlige sykehusene, Posten, VY, Nationaltheatret, Avinor og NRK. Spekter organiserer spesielt mange virksomheter innenfor sektorene helse, samferdsel og kultur, og har valgt det selvsikre slagordet «Våre medlemmer driver Norge».

«Den fregnete lille nerden»

Det var kanskje ikke mange som ville spådd at Anne-Kari Bratten ville bli en av Norges mektigste kvinner da hun vokste opp.

Hun bodde i barndomsårene i en blokkleilighet i Bærum, i en familie med et utradisjonelt rollemønster. Faren, som jobbet i Forsvaret, ble alvorlig hjertesyk. Derfor var det han som var mest hjemme og laget matpakker til Anne-Kari og broren hennes. Moren jobbet fulltid som saksbehandler i Forsvaret.

– Ettersom faren min var så mye syk, lærte jeg å bli takknemlig for velferdsstaten. Vi sutret ikke i vår familie, fortalte Bratten i et intervju i KLP-magasinet i 2013.

Hun holdt ifølge seg selv en lav profil gjennom skoleårene i Bærum.

«Den fregnete lille nerden», kaller hun seg selv når hun snakker om den tiden i et intervju med VG i 2017. Hun beskriver seg selv som skoleflink og klar for å svare på alle spørsmål fra læreren, men livredd for å ta ordet.

I tenårene trivdes hun best med en bok inne på rommet sitt, og var blant dem som ble valgt sist når det skulle velges lag i gymtimen, forteller hun til Ukeavisen Ledelse (nå Dagens Perspektiv) i 2013.

Hun tilbrakte studietiden på Blindern og deretter på Norges Handelshøyskole i Bergen. Deretter startet hun i jobb som personalkonsulent ved Radiumhospitalet i Oslo. Hun var innom blant annet NSB og Jernbaneverket, begge steder som personal- og organisasjonssjef, før hun ble ansatt i Spekter i 2001.

Før hun tok over roret i Spekter i 2013 «gikk hun i lære» i fem år som viseadministrerende direktør under daværende toppsjef Lars Haukaas.

Da hadde Haukaas vært leder av Spekter i 18 år, og mange beskriver de to som en sterk og tett duo.

Granatkasteren i arbeidslivet

Men allerede før Bratten tok over som leder, gjorde hun seg bemerket i mediene.

– Jeg synes alle, kanskje særlig sykepleiere, må opp-prioritere verdien av arbeid. Skal vi få nok arbeidskraft i denne sektoren når eldrebølgen kommer, så må folk jobbe mer. De må forstå at de må delta på denne dugnaden. Da kan verken sykepleiere eller andre bruke tiden de kunne stilt til rådighet for arbeidslivet på å sitte på cafe eller gå på Sats, da må vi delta i arbeidslivet.

Det sa Bratten live på Dagsrevyen 6. april 2011, og dermed haglet reaksjonene inn. Det tikket inn 350 rasende sms-er til Brattens mobiltelefon. Daværende leder i Norsk sykepleierforbund, Lisbeth Normann rykket ut i Dagbladet samme kveld:

– At Spekter som en arbeidsgiverorganisasjon som representerer 35 000 sykepleiere som står på hver eneste dag døgnet rundt, kommer med en slik uttalelse er helt uakseptabelt. Det er sjikanering av individuelle sykepleiere som jeg synes er svært grov, svarte Normann.

Dette var starten på en mer profilert viseadministrerende direktør, som viste seg å ha en egen evne til å skape overskrifter.

Allerede på slutten av 2012 omtalte Dagbladets Stein Aabø henne som «arbeidslivets granatkaster». Det innvarslet en kommende Spekter-leder som ville kjøre en litt annen stil enn forgjengeren.

Setter Spekter på dagsorden

Anne-Kari Brattens første arbeidsdag som administrerende direktør var på Spekterkonferansen 19. april 2013. Mens avtroppende leder Lars Haukaas åpnet konferansen på Det Norske Teatret, var det den nye toppsjefen som fikk avslutte.

Budskapet fra dem begge var at den norske ledelsesmodellen hadde gått for langt og at ledere ikke måtte være så opptatt av forankring og konsensus at de ikke fikk rom til å lede og ta beslutninger.

Tydelig tale og spisse formuleringer har blitt Brattens kjennemerke som Spekter-leder, og noe av det flest kilder trekker fram som typisk henne.

Mange peker på at hun har æren for at Spekter har fått en sterkere posisjon i offentligheten enn før.

– Hun har tatt en veldig profilert rolle. Hun har inntatt en del tydelige posisjoner, for eksempel i spørsmål om behovet for økt arbeidsinnsats for å bevare velferdsstaten, sier en kommunikasjonsekspert.

Flere av kildene peker på at Bratten har satt på dagsorden temaer mange av arbeidsgiverne i offentlig sektor mener det var på høy tid å få fram, som behovet for effektivisering og omstilling.

– Hun er modig som tør å reise upopulære temaer, selv om hun får mye pepper og motstand fra arbeidstakerne. Hun går opp mot sterke grupper og tør å ta konfrontasjoner, sier en fagperson innenfor ledelse.

Tar rollen som hærfører

– Mange er glad for at hun tar rollen som hærfører og er så tydelig i en del viktige spørsmål. På den måten tar hun litt av støyten på vegne av sine medlemmer, sier en annen.

Selv om noen synes kommunikasjonsstilen til Bratten er forfriskende, er det andre som mener at den skaper større kløfter framfor å bygge broer mot arbeidstakersiden.

– Hun har en ganske aggressiv tone, en form som gjør at hun provoserer arbeidstakersiden, blant annet legene og sykepleierne, sier en.

En kilde i et rekrutteringsbyrå stiller spørsmål ved om det er strategisk og klokt å på denne måten bidra til en skyttergravskrig og steilere fronter overfor motpartene i arbeidslivet.

– Arrogant tone

Blant de harde takene Bratten har stått i var konflikten mellom sykehusene og Legeforeningen, som varte i hele to år, mellom 2016 og 2018. Striden sto om legenes arbeidstidsordninger og vaktplaner.

Nestleder i Helsekomiteen Kjersti Toppe (Sp) mente at Bratten personlig måtte ta en del av ansvaret for at konflikten ble så langdryg og vanskelig.

– Jeg har som mange andre, reagert på måten hun har fremstått på i mediene. Hun har vært lite forsonende. Hun har valgt en nedbrytende og farlig måte, som har skapt sterke reaksjoner, også hos politikere. Hennes måte har ikke gjort det enklere, for å si det forsiktig, sa Toppe til Aftenposten etter at konflikten var avsluttet.

I samme artikkel mente helsekomiteens leder Olaug Bollestad (Krf) at Spekter hadde opptrådt arrogant og etterlyste en annen tone enn de hadde sett de siste årene.

Bjørnar Moxnes (Rødt) mente Bratten måtte gå av og at sykehusene var for viktige til at «vi kan la Bratten ture frem som en elefant i porselensfabrikk».

Ingen løs kanon

Men for de som skulle mistenke at Bratten er en løs kanon på dekk, så kan kildene som kjenner Spekters indre liv, avkrefte det.

Utspillene er nøye planlagt, og ledd i en bevisst strategi for at Spekter skal få mer oppmerksomhet. I et intervju med Nettavisen i 2016 forteller også Bratten selv at de har valgt å være tydelige i kommunikasjonen.

– Alle de utspillene jeg har hatt, er gjennomtenkt. Når jeg er spissformulert er det ikke noe jeg kom på av meg selv for å more noen. Det er dønn gjennomtenkt og bearbeidet, sier hun.

Og det er kanskje nødvendig for å få oppmerksomhet i konkurransen med andre arbeidsgiverorganisasjoner. Spekter er den fjerde største arbeidsgiverorganisasjonen i Norge, etter NHO, KS og Virke, målt i antall ansatte i medlemsbedriftene.

Kommuniserer som «lillesøster»

– Som «lillesøster» trenger nok Spekter å kommunisere på en litt annen måte enn for eksempel storebror NHO, hvis de skal få oppmerksomhet i mediene, sier en kilde som kjenner arbeidsgiverorganisasjonene godt.

Dette er en planlagt kommunikasjonsstrategi i Spekter. Men flere kilder peker på at den ikke hadde vært det samme uten Brattens personlige engasjement og evne til å formulere gode retoriske poenger.

– Hun har ordet i sin makt, og skiller seg fra mange andre ledere i arbeidslivet ved at hun formulerer seg forståelig og går rett på sak, sier en tidligere ansatt i Spekter.

Her er et knippe av Brattens spissformuleringer:

«Norske arbeidsgivere må bli mye kjipere med å tilby kvinner deltid» (Dagbladet 2013)

«Tiden i oljemarinert hengekøye er over» (FriFagbevegelse 2015)

«Mange kvinner vil heller gå og shoppe på CC Vest enn å jobbe (Aftenposten i 2018)

«Vi kan ikke leve av hvalsafari, duftlys og rosabloggere» (Eksportkonferansen 2019)

Evnen til å være kreativ med ord og kommunisere godt gjør at Bratten også er en ettertraktet foredragsholder.

– Hun er litt entertainer, hun har fart og energi og humør, og er veldig god fra scenen, forteller en tidligere ansatt i Spekter.

«Grisen må på bordet»

Blant de mer kuriøse spissformuleringene Bratten ofte tyr til er at «grisen må på bordet». Det betyr noe sånt som at man må tørre å si det som det er, tørre å snakke om vanskelige og kontroversielle temaer. Og det rådet følger hun i hvert fall selv.

Bak mange av de krasse utfallene i mediene ligger det et ekte engasjement for at det må jobbes mer i Norge.

– Flere bør få opp øynene for at vi har et stort behov for å mobilisere mer arbeidskraft slik at vi sikrer økonomisk verdiskapning og gode, universelle velferdsgoder også i fremtiden, sa Bratten til Ukeavisen Ledelse (nå Dagens Perspektiv) 10. mai 2013.

Dette har blitt Brattens hjertesak og noe som går igjen fra henne. De som jobber deltid – ofte kvinner - må jobbe flere timer i uka, og eldre må stå lenger i arbeidslivet før de går av med pensjon.

– Jeg har bestemt meg for at det her skal jeg få fram, for det kan redde velferdsstaten, sier Bratten til nettavisen i 2016.

Hun har beskrevet avtalen om inkluderende arbeidsliv som «altfor pinglete» og mener vi må snakke om mobilisering framfor inkludering.

Hun understreker at hun mener det er legitimt å velge deltid når man har små barn eller ved sykdom. Men for øvrig mener hun alle må bidra med arbeidskraften sin.

Flere av kildene Dagens Perspektiv har snakket med mener engasjementet hennes skinner igjennom og gir troverdighet.

– Uttalelsene hennes fremstår ikke bare som forhandlingsutspill. Dette virker helt genuint, som noe hun virkelig er villig til å kjempe for, sier en hodejeger.

• Les del 2 av Dagens Perspektivs toppsjefanalyse av Anne-Kari Bratten: Tøff og til tider overkjørende