Avliver mytene om hva som kreves av en toppleder

Nylig signerte toppsjefen den største kontrakten for selskapet noensinne – verdt åtte milliarder – som vil trygge arbeidsplasser i mange år fremover.

Ingeniøren Anne Marit Panengstuen er en av de kvinnelige næringslivstoppene som er intervjuer og omtalt i den aktuelle boken til Lilla Sølhusvik «Fordi det er verdt det».

I boken omtales hun som en mediesky toppleder som ikke har noe behov for å være kjent. Som hun sier det selv:

– Jeg liker å være alminnelig.

Protesterte

Det å jobbe med teknologi har alltid fascinert Panengstuen, men selv valgte hun form og farge med fordypning i søm på videregående. Steget fra søm, form og farge til ingeniørutdanning er det ikke så mange som har tatt før henne.

Egentlig ville hun ta en datautdanning, men der kom hun ikke inn, men endte med å takke ja til en plass på reguleringsteknikk ved Kongsberg ingeniørskole.

Hun trivdes godt med fagene i data, elektro og automasjon. Likevel var det noe som skurret. Av de totalt 100 elevene var det bare åtte jenter.

• LES OGSÅ: Berit Svendsen: – Toppledelse er toppidrett når du står i stormen

Lærerne mente at jentene måtte spres ut i alle de åtte klassene slik at det ikke ble rene gutteklasser. Dette protesterte jentene på. De insisterte på å få være minst to jenter i samme klasse, og fikk det som de ville.

– Det hadde vært helt uaktuelt for meg å være alene jente i en klasse med bare gutter, og sånn var det for de andre også. Hadde det ikke vært for at jeg traff ei jente der som jeg ble venninne med, hadde jeg ganske sikkert slutta, forteller hun i boken.

Utfordret seg selv

– Du forteller i boken at du ikke hadde noen ambisjoner om å bli leder, men ønsket å fokusere på faget ditt. Likevel sa du ja når sjansene for å bli leder kom. Hva har vært den viktigste lærdommen fra å jobbe med teknologien til å lede tusenvis av mennesker?

– På et tidspunkt så ville jeg gjerne utfordre meg selv litt mer, og kombinere det å jobbe med teknikk med det å jobbe med mennesker og ledelse. Denne kombinasjonen har jeg nå hatt glede av å jobbe med i mange år i Siemens, og det er jeg takknemlig for, sier hun til Dagens Perspektiv.

Panengstuen forteller videre at det å jobbe med teknikk er utfordrende, men på en kontrollert og forutsigbar måte. Det å skulle jobbe med mennesker og ledelse er på mange måter mer uforutsigbart og komplisert.

– Det er alltid overaskende, lærerikt, forskjellig, givende og vanskelig. En viktig lærdom må være at tilsynelatende like problemstillinger ofte må løses forskjellig, fordi vi har med forskjellige mennesker å gjøre. Det stiller enda større krav til samspill og toveiskommunikasjon. En annen viktig lærdom er at det ikke nytter å gjøre alt selv, og gå ned i alle detaljer. Som leder er du avhengig av å gi flinke folk rundt deg ansvar, sier hun.

De gode hjelperne

Toppsjefen forteller i boken at det hun er best på er å jobbe i team og at noen av hennes lykkeligste øyeblikk på jobben er når de får til ting sammen, ting som hun selv har strevd med på egen hånd.

– Når en av de andre kommer opp med en løsning jeg har lett etter, da syns jeg vi jobber som vi skal. Folk har ofte sagt til meg at det er jo enkelt for deg, for du har så gode folk på laget. Men det er jo ikke tilfeldig, det, at jeg har gode folk rundt meg, sier hun.

– Du snakker om at du hele tiden har hatt gode folk rundt deg. Hva er dine råd til talenter som vil opp og frem når det gjelder å bygge et stødig og godt team rundt seg?

– Jeg tror dette er likt uansett hvilke miljøer man leder. Bruk litt tid på å se etter det folk er gode på, og gi dem hovedansvar innen dette. Gi coaching og opplæring eller trening i det som må utvikles. La de få utfordringer, og gi konstruktive tilbakemeldinger underveis.

– Sett sammen team som utfyller hverandre, og som utfyller deg som leder, sier hun.

Jobber ikke døgnet rundt

Når Anne Marit og ektemannen Per Erik Nes har hatt syke barn, har hun alltid fått prioritere sine ting. Paret delte også fødselspermisjonene likt. Nes jobbet i flere år 80 prosent for å kunne hente de fire barna deres i barnehage og på skole.

Et fellestrekk for kvinnene som har blitt intervjuet i boken til Sølhusvik er at de har hatt ektemenn som har stilt opp på hjemmebane i stor grad. Ofte blir prioritering av familie trukket frem som et hinder for kvinners karriere.

– Noen menn tåler jo ikke at kona tjener mer enn ham. Da har du et problem, sier Panengstuen i boken.

– Hvilke myter rundt det å være toppleder skulle du helst ha sett blitt lagt på is?

– At man jobber døgnet rundt og at det ikke kan kombineres med et «godt liv».

– Selvfølgelig jobber toppledere hardt, og har stort ansvar som til tider kan ta all kraft og fokus, men det er også en privilegert og givende oppgave som lar seg kombinere med et familie- og fritidsliv dersom man legger til rette for det. Det bør ikke skremme unge kvinner og menn fra å ønske å bli ledere, sier Anne Marit Panengstuen.