– Nå er gjennom­slag viktigere enn oppslag

Han er trønder, pressemann og tidligere senterpartist.

I utgangspunktet skulle man tro at Ole Erik Almlid var totalt diskvalifisert til toppjobben i Næringslivets hovedorganisasjon (NHO).

Men i NHO likte de tydeligvis den blide, arbeidsomme bondesønnen fra Malm, som først gikk hen og ble journalist og redaktør før han ble tatt opp i det svært gode selskap som kommunikasjonsdirektør i NHO. Det var daværende NHO-sjef, Kristin Skogen Lund, som i 2013 fikk hentet Almlid «over» fra jobben som nyhetsredaktør i Aftenposten.

Liker oppmerksomheten

I NHO-bygget på Majorstua steg han raskt i gradene. Først ble han altså kommunikasjonsdirektør, så viseadministrerende direktør, så konstituert administrerende da Skogen Lund ville videreutdanne seg ved Forsvarets høyskole, før han 18. desember i fjor tok steget helt til topps på fast basis.

Og la det være sagt med en gang: Dette med Senterpartiet er han litt lei av. Selv om faren hans, Kolbjørn Almlid, var en profilert SP-politiker som nestleder i partiet, fylkesordfører i Nord-Trøndelag og statssekretær i Regjeringen Syse, la han partipolitikken på hylla etter en kort karriere i Senterungdommen. Han dro til Oslo og ble journalist. Hans første journalistjobb var som redigerer av medlemsavisa til Senterungdommen …

– Jeg har vært aktiv i Senterpartiet et kvarters tid. Men det elsker jo pressefolk, sier han.

Det har han rett i. Vi liker godt å minne ham om at Senterpartiet elsker subsidier og hater EU og EØS, mens NHO-folk går i krigen for mindre skatt og friest mulig handel. Det står i loven.

Men greit. Vi lar den ligge, og dropper spørsmålet om ulv.

– Hvordan var det å gå fra visesjef til toppsjef?

– Det var ikke så annerledes. Bortsett fra at alt plutselig ble mye mer hektisk. Men januar er en kongemåned å bli ansatt som NHO-sjef, sier Ole Erik Almlid, og viser til den årlige NHO-konferansen som hvert år går av stabelen i januar.

Den største forskjellen mellom en hverdag med og uten «vise» foran administrerende direktør-tittelen er opplagt at man er mye mer eksponert som person når man ikke lenger bare har en «vise»-tittel. Men Almlid er smilende ærlig: Han liker oppmerksomheten godt.

– Årskonferansen er det tidspunktet på året hvor NHO får mest oppmerksomhet. I alle fall mest positiv oppmerksomhet, sier han.

– Men jeg kan nok ikke regne med, eller håpe på (stort smil), at det vil fortsette med like mye oppmerksomhet framover.

Stortromme til forsvar for EØS

Årskonferansen, ja. «Alle» var jo der. Dagens Perspektiv også.

I år handlet det om «verden omkring oss». NHO og Ole Erik Almlid inviterte utlendinger med lekker CV, samt rubbel og bit av hjemlige toppfolk til Oslo Spektrum for å forsvare EØS-avtalen. Som om vi andre liksom tvilte på hva NHO mener om den.

– Mye styr for å si at NHO mener EØS-avtalen er viktig?

– Jeg er veldig, veldig fornøyd med årskonferansen. Og Norge er veldig avhengig av internasjonale avtaler og fri handel.

Vanligvis har konferansen et tema der NHO kan mene og påvirke nasjonal politikk. At det offentlige bruker for mye penger, om rammebetingelser for næringslivet og slike ting. I år handlet det altså om verden. Og NHO har kanskje ikke like stor påvirkning på Trump og Xi Jingping som på Solberg og Støre.

– Brexit, Kina og USA er vel større trusler for norsk handel og EØS-avtalen enn Senterpartiet og «distrikta innafor» i LO. Og med all respekt, kinesere og amerikanere lytter vel ikke til NHO?

– World Economic Forum hadde nylig i sin januarkonferanse et hovedtema som var helt i tråd med vår konferanse og vårt budskap. Så det er klart dette er viktig. Og det var jo også et nasjonalt budskap under NHO-konferansen. Dette er en del av en større debatt om Norge og EØS-avtalen.

Det var kanskje ikke så lurt å utfordre Almlid på konferanse-tematikken. Nå er han varm i NHO-trøya:

– EØS avtalen er viktig for mer enn kun handel og toll. Blant annet regulerer avtalen en lang rekke standarder for eksempel. Det er livsviktig for eksportbedrifter at slikt er forutsigbart og på stell.

– Det gir stabilitet, forutsigbarhet og rettsikkerhet

– Ok, ok. Verden er i endring og alt det der. – Blir NHOs rolle endret når verden endrer seg?

– Ja, svarer NHO-sjefen kontant. – Det blir en større bevissthet om at man er en del av et samfunn og at man har en samfunnskontrakt å forholde seg til. Økt polarisering internasjonalt gir mindre tillit mellom ulike land og innad i land. Det er spesielt utfordrende for Norge. Vår norske samfunnskontrakt er basert på tillit, sier Almlid og høres ut som en førsteamanuensis i statsvitenskap, og han har faktisk studert statsvitenskap.

Så slår NHO-genet inn:

– Tillit er økonomisk kapital. Bortfall av tillit bremser også kommersielle potensial.

Han nailer argumentasjonsrekken med en slags lederfordrags-variant:

– Vi er avhengig av tillit både vertikalt og horisontalt. Både mellom likeverdige og mellom ansatte og ledelse, mellom folk og politikere.

Til slutt kommer nordtrønderen fram i ham, og med en mer jordnær forklaring, beskriver Almlid hva han mener er noe veldig verdifullt i Norge:

I forbindelse med årskonferansen arrangerte NHO et eget møte med den amerikanske journalisten og forfatteren Rowan Farrow, som blant annet er kjent som «mannen som avslørte Harvey Weinstein og dermed la grunnlaget for den globale #metoo-kampanjen». Farrow er også kjent for sine kritiske bøker om utviklingen i amerikansk politikk.

I en pause var Farrow sammen med Almlid og noen andre folk. Der var også utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide og Ap-leder Jonas Gahr Støre. Hvordan de to politikerne snakket med hverandre forbløffet Farrow. Det var fornavn, klemmer, spøk og en gjennomgående hyggelig tone.

– Det hadde aldri skjedd i dagens USA, skal Farrow ha uttrykt i etterkant.

Lock out i den norske modellen

– Den norske modellen vil få eksportverdi. Det er jeg sikker på. Dette er nå et tema på en helt annen måte enn bare for noen år siden, sier NHO-sjefen og høres nesten ut som når hans kollega og motpart på Youngstorget, Hans Christian Gabrielsen snakker.

Kanskje med en liten nyanseforskjell. Både LO og NHO vil forsvare den norske modellen. Men NHO vil eksportere den i tillegg. Man leter jo etter gevinst, må vite.

– Den norske modellen er jo utviklet som en grunnmur i den norske velferdsstaten. Men verken EØS eller ansvarlige lønnsoppgjør vil vel ikke være nok for å holde velferden på dagens nivå. Må vi ikke snakke mer om skatt?

– NHO er opptatt av skatt hver eneste dag … (smiler). – Nei, men skatte- og avgiftsregimet i Norge og ikke minst internasjonalt er under konstant vurdering. Det utfordres hele tiden og vi trenger internasjonalt harmoniserte skatteregimer.

– Tema for neste års NHO-konferanse?

– Ha, ha. Vi får se på det. Skatt er viktig. Vi skal ha skatt som tema på årets interne strategisamling, men temaet på neste års årskonferanse blir nok bredere enn det, røper NHO-sjefen.

– Du snakker varmt om norske modeller og tillit. Men gikk til lockout under sykepleierstreiken? Er det fordi du da kun var konstituert som NHO-sjef at du var så tøff i klypa?

– Det var viktig å stå opp for noen prinsipper under den konflikten.

– Og du ville gjort det igjen, har du sagt …?

– Jeg har sagt at «sett akkurat de samme omstendighetene», så ville jeg gjort det igjen. Det er ikke dermed sagt at lock out skal bli et verktøy NHO skal bruke hyppigere framover. Lock out skal vi fortsatt være veldig forsiktige med å ta i bruk. – Dette dreide seg ikke om meg, dette var et bransjespørsmål, som NHO Service og Handel var en del av.

Det er altså ikke bare kos i den norske modellens midte. NHO er også – i alle fall indirekte – en del av den pågående rettssaken mot Aleris, som jo er medlem i NHO Service og Handel. Aleris er saksøkt av 26 medarbeidere som arbeidet som konsulenter i det private omsorgsselskapet. De krever fast ansettelse og erstatning for manglende kompensasjon for blant annet hundrevis av overtidstimer.

– Hva mener egentlig du og NHO om den saken?

– Jeg har tillit til at denne saken håndteres godt av det norske rettsapparatet.

– Men dette gjelder jo en av deres medlemsbedrifter?

– Hver eneste dag er en av våre medlemsbedrifter i en eller annen konflikt. Jeg har tillit til at denne saken håndteres godt av det norske rettsapparatet.

Han kan svare som en politiker også, Almlid.

Mangfoldig næringsliv

Norsk næringsliv er uansett mer enn Aleris. Norsk næringsliv er heller ikke bare Equinor, Telenor og Aker. 95 prosent av bedriftene er små og mellomstore med færre enn 100 ansatte.

– Det er et stort mangfold å håndtere, både i størrelse, bransjetype og geografi?

– Ja, det skal være sikkert. Og jeg er faktisk veldig imponert over hvor bra vi klarer å håndtere dette!

Dette liker Ole Erik Almlid å snakke om.

– Jeg tror det må ha noe med at det å drive en bedrift har mange fellesnevnere, uansett bransje og størrelse. Det handler ofte om rammebetingelser, skatt, jakten på kompetanse og kampen om markedsadgang.

– NHO har faktisk medlemmer i alle norske kommuner.

– Det har LO også …

– He, he. Jo da. Men vi er en slags konføderasjon. I motsetning til andre «konkurrerende virksomheter» ...

Amlid mener mye av NHOs suksess bunner i måten de er organisert. Alle bedriftene er medlemmer av en landsforening som organiserer bedriftene etter bransje og sektor – som for eksempel Norsk industri, NHO Handel og Service eller Abelia. I tillegg er alle medlemsbedriftene tilknyttet et av NHOs 10 regionskontorer.

– Dette gir både et geografisk og et faglig fellesskap. Og selv om bransjene og bedriftene kan være svært ulike, har arbeidsgivere en rekke felles utfordringer og de aller fleste bedriftene kjenner seg igjen i de store linjene i vår politikk.

Mini-CV: Ole Erik Almlid

Foto

Ole Erik Almlid er ny ­administrerende direktør i Næringslivets ­hovedorganisasjon, NHO. (Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix)

• Administrerende direktør i Næringslivets hovedorganisasjon (NHO).

• Ole Erik Almlid er født 1969 i Malm i Nord-Trøndelag.

• Han er sønn av den profilerte Senterparti-politikeren Kolbjørn Almlid, som blant annet var nestleder i partiet og fylkesordfører i Nord-Trøndelag.

• Ole Erik Almlid er utdannet fra Norsk journalisthøgskole, og har i tillegg studert statsvitenskap og psykologi.

• Han har vært nyhetsredaktør, nettredaktør og sjef for politisk redaksjon i Aftenposten, sjefsredaktør i Østlendingen og Hamar Dagblad, sjefredaktør og daglig leder i Avisenes Pressebyrå, politisk redaktør og konstituert sjefredaktør i Trønder-Avisa. Han har også vært journalist i flere aviser.

• I 2013 ble Almlid kommunikasjonsdirektør i NHO.

• I 2015 ble han viseadministrerende direktør i samme organisasjon.

• I august 2018 ble han konstituert som administrerende direktør, da daværende NHO-topp, Kristin Skogen Lund, tok permisjon for å studere ved Forsvarets høgskole.

• Senere sluttet Skogen Lund i NHO, og Ole Erik Almid fikk sjefsjobben på fast basis. Fra 18. desember 2018 har han vært administrerende direktør i NHO.

• Almlid sitter i flere styrer, blant annet i styret i Norges Varemesse (Varemessen på Lillestrøm og Oslo Spektrum), Civita og Ungt Entreprenørskap (UE),

Turbo-trønder

Almlid snakker både på inn- og utpust. Her må vi bryte inn hardt og brutalt, hvis ikke får vi et helt foredrag.

– Vi må jo snakke om propellen og turboen. Både i Aftenposten og i NHO har du fått et slags «turbo-stempel»?

— Jeg er jo ganske engasjert, sier Almid, og lager gåsetegn med hendene og legger trykk på ordet «ganske».

– Det kan man, si ja, kommenterer kommunikasjonsrådgiveren som følger med på intervjuet tørt, før han atter glir inn i sin anonyme, profesjonell-usynlige tilstedeværelse.

– Men jeg er veldig glad i folk, begynner turbo-Almlid, før han stanser seg selv: – Har du noen gang intervjuet en sjef som sier noe annet …?

– Nei … Bare på bar.

– Jeg er glad i bygge. Jeg liker å dra rundt. Jeg digger når folk er uenig med meg …. Jo, da. Jeg er engasjert. Men jeg er ikke slitsom. Håper jeg.

Vi pressefolk elsker å bruke Ole Erik Almlid som et eksempel på at det noen ganger kan bli folk av oss også. Det er som når en nordmann vinner VM i en idrett Norge tradisjonelt ikke pleier å hevde seg i. Men vi håper selvsagt at han angrer, og savner å være bladfyk.

– Hva er de største forskjellene og likhetene mellom NHO og Aftenposten? På å lede landets største arbeidsgiverorganisasjon og landets største redaksjon?

– Dynamikken og summingen. Det hektiske. Det er faktisk ganske likt. Det liker jeg.

– Vi har faktisk en egen desk med kommunikasjonsfolk her også.

– Ja, og den er mye større enn vår …

– He, he. Og så er den grunnleggende tanken om «å bygge gode samfunn» en likhet. Det er jo egentlig det som etter min mening er grunnmuren i kritisk journalistikk, og det mener jeg det er for oss i NHO også.

– Fin, fint. Men det må da være noen forskjeller også?

– Ja, da. Jeg pleier å si at i media så jobber vi med oppslag. Her i NHO jobber vi med gjennomslag.

– Ah. That was a good saying, som de sier i Trøndelag …

– Poenget er at i NHO så jobber vi veldig langsiktig. Det er den største forskjellen.

– Vi har fortsatt posisjoner som sto på strategilista da NHO ble opprettet i 1989. Viktigheten av markedsadgang for eksempel. Det har vært der som et viktig punkt hele tiden, sier Almlid, og forklarer med et konkret eksempel på en lang jobb som ennå ikke er ferdig:

– Vi har hele tiden jobbet for en bilateral handelsavtale med USA. Og selv om det kanskje ikke står øverst på agendaen i verken Norge eller USA akkurat nå, er det noe vi ikke vil gi opp.

– Jeg digger å jobbe langsiktig. Samtidig er jeg jo en stilling hvor jeg ofte må ta raske beslutninger, men de baseres jo på langsiktige strategier. Det jeg liker med det langsiktige arbeidet er at man ikke bare skraper i overflaten, men jobber med noe som skal vare.

Han er i gang nå. Engasjert, hvis noen tvilte:

– Formuleringer og nyanser i et lovforslag, for eksempel.

Det høres ut som om NHO-sjefen beskriver vakker natur.

– Slike ting kan ta tid, ja.

– Ja, men en lov kan ha stor betydning. Og det jobbes ofte i årevis med å få på plass de riktige formuleringene. Et godt eksempel på det er hvor nitidig og langsiktig de dyktige skattejuristene hos oss i årevis har jobbet med prinsippene rundt nøytral moms, stråler NHO-sjefen.

Nøytral moms er veldig komplisert, men handler i korte trekk om at det gis en kompensasjon for merverdiavgift for private som handler med det offentlige, som i utgangspunktet ikke er momspliktig.

– Dette er et eksempel på en veldig viktig ordning som NHO har jobbet mye med, selv om det ikke er noe de fleste går rundt og tenker på i hverdagen.

Kjent omstilling på kroppen

– I Aftenposten fikk du hovedansvar for å gjennomføre flere runder med ganske omfattende nedbemanninger. Hvordan har det preget deg som leder?

– Det gjør noe med deg. Vi måtte omstille hele vår virksomhet og kutte i bemanningen samtidig. Jeg klarer i alle fall å identifisere meg med andre bransjer som sliter.

– Jeg vet hvordan det er å jobbe over tid med tunge ting, sier Almlid.

Siden midten av 2000-tallet har Aftenposten vært igjennom flere runder med nedbemanninger og kostnadskutt. Den siste i 2016.

– Men jeg lærte også mye om omstilling. At noen omstillinger er tøffere enn andre, men også at det er nødvendig for at virksomheten skal overleve. Og i dag går jo både Aftenposten og andre medier som har vært i gjennom lignende runder mye bedre.

– Hva vil du med NHO? Hva ønsker du skal stå igjen etter deg på Majorstua?

– At NHO er en enda sterkere og bredere samfunnsaktør. Og at vi klarer å skape gode løsninger og en bred forståelse for at et velfungerende næringsliv og lønnsomme private bedrifter faktisk er avgjørende for Norge og velferdsstaten.

– Din forgjenger Kristin Skogen Lund kom i sin tid også fra Aftenposten-systemet. Hun har jo et rykte som en svært god leder både på Majorstua og ellers i samfunnet. Hvordan følelse det å «hoppe etter Wirkola»?

– Jeg har lært veldig mye av Kristin. Å overta etter henne er en ære. Og klarer jeg å videreføre det hun har bygget opp, og kanskje legge til noe for egen kjøl, har jeg gjort en god jobb, sier Ole Erik Almlid, og legger raskt til:

– Wirkola? Kristin Skogen Lund setter Bjørn Wirkola i skyggen.

Snart er vår tilmålte tid med NHO-sjefen over. Og snart kommer våren. Da får Ole Erik Almlid sannsynligvis en ny runde med egen-etterlengtet oppmerksomhet, når partene i arbeidslivet nok en gang skal sette hverandre stevne med lønnsforhandlinger.

– Bare sånn helt til slutt, for å ta dette ned på hardcore NHO/LO-nivå: Frontfagsmodellen. Den skal gjelde fortsatt, eller?

– Den gjelder, ja. Frontfagsregimet er bærekraftig. Definitivt. Det har ulike Holden-utvalg slått fast minst tre ganger.