Uriaspost til svingdørs­politiker

I en av fortellingene i Det gamle testamentet befaler kong David hetitten Uria til å holde vakt ved en svært utsatt stilling ved fronten. Uria har intet valg, og blir snart drept på sin post. Herfra har vi begrepet uriaspost.

Falt på post har alle soldatene som Frp-dronning Siv Jensen har kommandert til Justisdepartementet av ulike årsak også gjort.

Som femtemann i rekken, hvis vi ser bort fra konstituert pausefyll som Per Sandberg og Jon Georg Dale, er det nå Jøran André Smedal Kallmyr fra Fræna i Møre og Romsdal som har inntatt denne – for Regjeringen Solberg – uriasposten.

Dagens Perspektiv har snakket med et knippe eksperter og bransjefolk om hva som skal til for at den nye justisministeren skal lykkes i sin nye jobb, og hvilke utfordringer han bør ruste seg for å møte.

I sum kan rådene fra ekspertisen oppsummeres som følger:

Jøran Kallmyr må puste med magen, motstå fristelsen til å stadig fronte partipolitikk og drive tung realitetsorientering når det gjelder politireformen, hvis han skal klare å holde skansen i Justisdepartementet lengre enn sine forgjengere.

(Saken fortsetter etter grafikken)

Svingdør

Jøran Kallmyr har vært ute en vinternatt før. Han er gift og småbarnsfar til fire, og slikt gir nyttig erfaring i å holde orden i kaos. To av barna er tvillinger, og de kom til verden i ekspressfart – på sofaen hjemme i stua en junimorgen i 2016 i Frogn kommune i Akershus, kan TV2 fortelle.

Flaks for dem var det nok at Kallmyr også var hjemme. Han hadde karantenetid etter statssekretærjobben i nettopp Justisdepartementet, før jobben som partner og advokat med myndighetskontakt i advokatfirmaet Ræder.

Den nyutnevnte justisministeren Kallmyr kjenner altså Justisdepartementet godt. Han er tidligere statssekretær, både under både Anundsen og Listhaug. Han fratrådte den stillingen i mars 2016, for å gjenoppta sitt virke som advokat i Ræder, hvor han også ble partner.

Da Kallmyr ble hentet inn igjen til regjeringsapparatet, satt Dagens Perspektiv søkelyset på hans jobbeskrivelse i advokatbyrået, som ikke sto tilbake for lignende lobbyjobber i den utskjelte PR-bransjen: «Jøran og hans team guider klienter i politiske og byråkratiske beslutningsprosesser, og hjelper til når sakene deres stopper opp eller blir forkastet av representanter for myndighetene», skrev Ræder på sine sider.

– Dette føyer seg dessverre inn i en tradisjon fra Frp sin side når det gjelder å rekruttere folk som har som levebrød å drive lobby og påvirkningsarbeid overfor politiske myndigheter, inn i regjering - og særlig til justisministerposten, sa Senterpartiets stortingsrepresentant og medlem av Finanskomiteen, Sigbjørn Gjelsvik.

Nå har døra med Kallmyr sving 360 grader – først fra Ræder til regjeringsapparatet, så tilbake til Ræder før han altså nå har fullført svingen og er tilbake i regjeringen som justisminister.

Kallmyr har imidlertid forsikret både offentligheten og statsministeren om at han vil åpne opp om sine kundeforhold, «i den grad det er mulig etter loven og etikken for en advokat».

Frp og justis

Det er seks år siden Erna Solbergs (H) regjering tok makta og samtidig inviterte Fremskrittspartiet (Frp), det selvproklamerte «lov og orden»-partiet, inn i posisjonsfolden – etter årtier som selvskreven motvekt i det etablerte politiske landskapet.

Siden den gang har Frp tviholdt på justisministerposisjonen. Samtidig har ingen enkelt statsrådpost har hatt like mye utskifting. På seks år har sju personer vært innom sjefsstolen i Justisdepartementet, hvorav fem var ment som permanente løsninger. Den første, Anders Anundsen, satt lengst. Han fikk hele tre år ved roret. Etter det har ingen sittet lenger enn halvannet år. Det korteste oppholdet fikk Sylvi Listhaug, som hadde jobben i to måneder. Nå er det faktisk ikke bare denne regjeringen som har hatt hyppige utskiftinger av justisministre. Også tidligere regjeringssjefer har måttet gi politikere på denne statsrådsposten avskjed i nåde både titt og ofte (se figur). Men justisministre fra Frp står like vel i en særklasse.

Årsakene til de hyppige utskiftingene har vært mange og ulike. Anders Anundsen måtte tåle kraftig kritikk fra opposisjonen etter et forslag om å sende lengeværende asylbarn ut av Norge, og ble til slutt faset ut av Erna Solberg. Sylvi Listhaug måtte fratre etter at hun publiserte et Facebook-innlegg der det sto at «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet.» Nylig gikk Tor Mikkel Wara, hyperliberalist og annerledes-Frp-er, av for å ta seg av familien – etter at samboeren ble siktet for å ha tent på Waras bil og mistenkt for å stå bak en rekke andre «trusler» mot justisministerens bolig.

Må balansere budskapene

Nå er det Jøran Kallmyr sin tur å bryne seg på denne regjeringens mest utsatte post.

– Justisministerposten kan være avgjørende for Frp, fordi det gir dem muligheten til å sette innvandring og terrorisme høyt på dagsorden. Det er viktig for å gjøre det bra blant deres kjernevelgere, sier leder av Manifest Tankesmie, Magnus Marsdal. Han er også forfatter av boka «Frp-koden» fra 2007, der han forsøkte å forklare Frps gjennomslag blant velgerne.

Han mener at for å lykkes i rollen som justisminister må man samtidig finne en rolle som også er i tråd med de kravene til saklighet som forventes av en statsråd.

– Det ligger noen begrensninger i denne stillingen, du kan ikke si hva som helst. Sylvi Listhaug gikk for langt, det straffet seg. Også en Frp-statsråd må finne en balanse mellom å være spissformulert om Frps kjernesaker og å finne en form som fungerer i dette embetet, sier Marsdal.

Men dersom Kallmyr faktisk skal bidra til å bekjempe kriminalitet, noe velgerne er opptatt av, må han ut i felten og lære av de som har skoen på, mener Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.

– Det nytter ikke å være skrivebordsteoretiker og bare lede gjennom måltall og incentiver. Han må ut i felten og lære det politifaglige av de beste etterforskerne og alle fagfolkene som har den praktiske erfaringen, slår han fast.

Stollek på toppen

Ekspertene Dagens Perspektiv har snakket med, er tydelige på at det er svært viktig for justissektoren at justisministeren denne gangen faktisk blir sittende en stund.

– Stadig nye statsråder betyr at saker og beslutninger blir utsatt og tar lengre tid. Det har en rekke følger både i departementet og i politiet. Det kan også bety at det blir tatt raske og ukloke beslutninger og føre til usikkerhet og konflikter, sier førsteamanuensis Rune Glomseth ved Politihøgskolen.

Han har i en årrekke jobbet med organisasjon og ledelse i politisektoren. Nå omtaler han det som «avgjørende viktig» at justissektoren får en minister som blir værende i statsrådposten over tid, og i alle fall frem til neste valg. Utskiftingene på toppen kan allerede ha gjort stor skade, tror han.

– Også symboleffekten er negativ. Jeg er redd det kan føre til omdømmetap og at borgerne taper tillit til et departement og dets virke at det til stadighet - over flere år - er utskiftninger av statsråder som om det handlet om spillerbytter i et håndballag.

– Hyppige utskiftinger av justisministre må åpenbart også ha noe å si for arbeidsmiljøet i departementet. Stadig nye ministre med kort tid i stolen, med opplæringstid, ulike politisk utspill og signaler, må bety slitasje og usikkerhet blant de ansatte. Kanskje fører det til tap av produksjon og effektivitet, kanskje til og med at nøkkelpersoner slutter, sier Glomseth.

Realitetsorientering

Det er ingen ttil om at Jøran Kallmyr nå står overfor en omfattende jobb, sier Glomseth. Særlig arbeidet med nærpolitireformen, der politikere og politifolk ser ut til å ha svært ulik virkelighetsoppfatning, blir krevende. Samtidig rapporteres det om meget presset økonomi og store utfordringer knyttet til gjennomføring av reformen.

– Selv om strukturen er på plass, henger det fortsatt mye igjen i arbeidet med å etablere enhetlige kulturer i de nye politidistriktene, påpeker Glomseth.

Han mener justisministeren og andre politikere trenger en realitetsorientering.

– Det kan virke som det er ganske ulik virkelighetsforståelse mellom mange politikere og ledere og ansatte i politiet, sier han, og viser til at både den nye politidirektøren Marie Benedicte Bjørnland og lederen av Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad, har vært tydelig på at det må mer ressurser til politiet, mens politikere viser til budsjettøkninger og sier de derfor forventer snarlig bedring av resultatene.

– Samtidig som de gjentar at reformen må få tid til å virke. «Da vil målene man satte seg komme», hevder de. Der tror jeg de kan kommer til å ta feil, advarer Glomseth.

Vurdere å senke reform-ambisjonene

Førsteamanuensisen ved Politihøgskolen viser til forskning, flere Difi-evalueringer og innspill fra folk i etaten om ståa for den ambisiøse politireformen. Dette må Kallmyr ta tak i, og ifølge Glomseth bør man nå stoppe opp og justere ambisjonsnivået for hele reformprosessen.

Dagens Perspektiv har flere ganger skrevet om styringskrangel og ledelsesmangel i reformarbeidet. Så sent som i mars leverte Difi sin seneste evaluering. De anbefaler i likhet med Glomseth å «vurdere ambisjonsnivået».

«Alt kan ikke bli bedre og alt kan ikke gjøres på én gang. En tydeligere prioritering mellom målene for reformen er nødvendig,» heter det i rapporten.

Mer konkret mener Glomseth at Kallmyr først må skaffe seg et grundig og selvstendig bilde av hva status for politireformen er. Han må lytte til, spille på og samarbeide med Riksadvokaten, POD, etaten og fagforeningene, lyder rådet fra forskeren.

– Så bør han etter min mening, vurdere om ambisjonsnivået for reformen skal senkes, sier han.

– Slik kan han balansere drift og reform, og sikre at endringstakten blir realistisk for organisasjonen og menneskene i den. Trolig bør man gjøre omprioriteringer og få fram en mer helhetlig og mer jordet politireform, mener Glomseth.

– Altså en reform der kart og terreng er mer overens, og som har bred politisk og faglig støtte. Jeg tror det bør stakes ut en ny, eller i alle fall justert, kurs, sier han.

Sovepose på kontoret

I januar presenterte professor Cathrine Filstad ved BI og Politihøgskolen og ledelsesprofessor Tom Karp ved Høyskolen Kristiania en undersøkelse blant 4495 politifolk. Hovedkonklusjonen var at politireformen er lite forankret i organisasjonen, og bygger «i begrenset grad på den kompetanse som politiet har».

Skal den nye justisministeren lykkes med å skape tillit i justissektoren, tror Glomseth at Jøran Kallmyr rett og slett må gjøre grundig hjemmearbeid. Rollen, saksfeltet og de politiske prosessene er viktig. Han må også skape stabilitet i fagmiljøet og embetsverket i departementet. Han må etablere respektfulle relasjoner til viktige aktører og viktige miljøer i politi og påtalemyndighet.

– Det betyr at Kallmyr må jobbe beinhardt med å sette seg inn i de pågående sakene og de mest krevende utfordringene. Her kan Gudmund Hernes’ metode med de 100 første dager, med lange arbeidsdager og sovepose på kontoret være et innspill, mener Glomseth.

Viktig erfaring

Erfaringen justisminister Kallmyr har med seg fra jobben som statssekretær i Justisdepartementet og politiker og byråd i Oslo vil være en stor fordel, mener Glomseth.

– Selv om han hadde en relativt kort periode som statssekretær, vil jeg si at han har viktig erfaring som åpenbart vil være nyttig for ham selv, for departementet og for det arbeidet som han selv og departementet skal gjøre. Han har en bakgrunn og en erfaring som jeg vil betrakte som en styrke, sier han

Glomseth håper Kallmyr vil sette positive spor som justisminister.

– Nye statsråder vil, som mange andre ledere, gjerne sette et avtrykk etter seg.

Det beste avtrykket Jøran Kallmyr kan sette som justisminister er å se grundig på politireformen og justere ambisjonsnivået samt å gjennomføre reformen, mener Glomseth. Et annet avtrykk han kan velge å sette er å arbeide for å skape mer realisme mellom ressurser, aktivitet og forventet kapasitet, sier han.

– Det kan hende at han skal vurdere å balansere politisk prestisje med pragmatiske framskritt, sier Glomseth. Jeg tror Kallmyr kan ha mot og evne til det.

Lederegenskaper

Anne Lise Fimreite er professor ved Institutt for sammenlignende politikk ved Universitet i Bergen (UiB) og har forsket mye på offentlig forvaltning og offentlig politikk. Hun satt blant annet i det regjeringsoppnevnte utvalget som la fram «Ett politi – rustet til å møte fremtidens utfordringer — Politianalysen».

Også Fimreite mener Jøran Kallmyr som jurist er faglig godt rustet:

– Så gjenstår det å se om hans personlig egenskaper er av et kaliber som gjør ham til en god justisminister, sier hun til Dagens Perspektiv.

– Jeg tror en kombinasjon av lederegenskaper er viktig. For en politisk leder som en statsråd, vil aldri personlige egenskaper være eller bli irrelevant, men dette er også et felt der kunnskap om sektoren og det som er viktig i sektoren er avgjørende, fortsetter hun.

– Tor Mikkel Wara har vel vist at en respektert justisminister ikke nødvendigvis trenger å være jurist, men samtidig også at faglig kunnskap er av betydning. Kallmyr er jo jurist og således faglig godt rustet. Så gjenstår det å se om hans personlig egenskaper er av et kaliber som gjør ham til en god justisminister. Steget fra statssekretær til minister tror jeg er større enn mange tror.

Med fortid som statssekretær i Justisdepartementet er det ifølge Fimreite en fordel for Kallmyr at han kjenner i alle fall deler av departementets portefølje og er kjent med arbeidsformen i Justisdepartementet.

Men hun påpeker samtidig at dette kanskje også kan være utfordrende på den måten at han møter forventninger – positive og negative – knyttet til seg selv helt fra starten.

– Det kan også ha noe å si for hvor «nytenkende» han kan være på felt departementet har ansvar for, fordi han allerede «ser» med departementets briller.

Gjør noe med embetsverket

Slik svarer professoren på spørsmålet om utfordringene med hyppige statsrådsskifter:

– Det er en utfordring i system der mange andre sider er stabile. Utskiftinger er bra på den måten at man får nye perspektiv og nye synspunkter inn, men når det skjer «hele tiden» vil det gå fra å være noe som er bra og som gir dynamikk til noe som kan gjøre at kanskje den politiske ledelsen får mindre å si på viktige felt.

Fimreite mener også hyppige skifter gjør noe med hvordan embetsverket tilpasser seg statsråden:

– Det tar tid å bli kjent med statsråden og når denne slutter, så må man starte på nytt. Det gir utfordringer for hvordan et departement kan fungere.

Professoren er tydelig på at justissektoren nå trenger ro.

– Justissektoren har hatt mange skifter og er en sektor med tunge saker som skal gjennomføres, blant annet nærpolitireformen. Så det er viktig for denne sektoren at man får ro i politisk ledelse nå.

Også Fimreite mener gjennomføringen av den omfattende nærpolitireformen blir en av Kallmyrs viktigste utfordringer.

– Som for alle store reformer er politisk oppmerksomhet og «tilstedeværelse» svært viktig i iverksettingsfasen. Så det å være opptatt av reformen, ha fokus på det som går bra og det som ikke går så bra, tror jeg er hans mulighet her. Mange store reformer har gått litt skjevt etter hvert fordi politikerne overlot til andre å iverksette. Jo mer kontroversiell en reform er, jo oftere ser man at politikerne ikke følger opp.

– Kallmyr bør ha oppmerksomheten rettet mot reformens alle sider om han vil at den skal bli vellykket, også om det koster politisk kapital.

Synd med Wara

Sigve Bolstad leder fagforeningen Politiets Fellesforbund (PF), som organiserer de fleste politiansatte i Norge, er aller mest opptatt av politireformen – uansett hvem som sitter i statsrådsstolen.

Han er på linje – og vel så det – med Rune Glomseth når det kommer til reformens ambisjonsnivå.

– Fagmiljøene konkluderer med at ambisjonene i reformen er altfor høye. Innbyggerundersøkelsen viser at politiet har lavere tillit i befolkningen. I tillegg synker søkertallet til Politihøgskolen for tredje år på rad. Samlet beskriver det en utvikling i norsk politi som publikum ikke er tjent med, lyder hans dom over situasjonen i norsk politi.

Han mener det er beklagelig at Tor Mikkel Wara ble nødt til å trekke seg fra justisministerposten etter såpass kort tid, og takker ham for godt samarbeid.

Bolstad håper at det gode samarbeidet kan videreføres med Kallmyr. Etter tre korte justisministeropphold på rad trenger etaten kontinuitet nå, slår han fast.

– Men ikke for enhver pris, altså. Ikke hvis han er håpløs i jobben.

Han tror imidlertid at Kallmyr kan lykkes. De første signalene fra den nybakte justisministeren, om å «lese seg opp» og ikke gå bastant ut om noen saker, tror Bolstad er en god strategi.

Nok å ta tak i

PF-lederen har de seneste dagene avviklet forbundets første kongress.

Der har praten blant annet gått i manglende ressurssetting av reformen og brudd på selvpålagte frister i etterforskningen av grov kriminalitet, som voldtektssaker og overgrep mot barn.

Den seneste innbyggerundersøkelsen til politiet viser at befolkningens tillit til politiet på ett år sank fra 83 til 77 prosent.

Samtidig er interessen for å bli en del av det norske politiet lav. Nylig ble det klart at søkertallet til Politihøgskolen synker for tredje år på rad.

– Situasjonen i de tolv politidistriktene er prekær. De må ha kunstig åndedrett for å ikke bryte sammen, sier Bolstad.

Han åpnet kongressen sammen med den nye politidirektøren, Marie Benedicte Bjørnland. Også PST og Oslo politidistrikt får nå nye sjefer. Selv om han beskriver utskiftingen av justisministre de seneste årene som «nesten uten sidestykke», mener Bolstad at det nå kan gå helt fint å bytte ut hele toppledelsen i norsk politi samtidig – fordi de som kommer inn er godt kjent med sakskomplekset. Det gjelder også Kallmyr.

– Viktige avgjørelser skal tas om store prosjekter som drar mye penger. Da er det viktig med folk på toppen som kjenner til sektoren og utfordringene vi står overfor. Kallmyr har erfaring fra departementet og er jurist av utdanning. Det er bra.

Under sin tale på kongressen manet politidirektør Bjørnland til mer samarbeid mellom de ulike aktørene i etaten. Den beskjeden stiller Bolstad seg bak, og håper Kallmyr vil lytte til sin direktør.

– God samhandling er helt gratis. Få oss med på laget og ta oss på alvor. Det koster ikke en eneste krone, sier Bolstad.

Slik han ser det har Kallmyr to valg i løpet av sine første måneder i ny jobb. Det første er å sørge for betydelig mer penger til etaten for «forsvarlig gjennomføring» av reformen.

– Det andre vil være å senke ambisjonene kraftig. Det er en klar oppfordring fra så å si hele politietaten, sier Bolstad.