Ledelse
Vil erobre verden med norsk finansteknologi
Berit Svendsen var leder for 7000 ansatte da hun sluttet i Telenor. Da hun kom til Vipps, ble hun sjef for en gjeng på sju. Med dem vil hun erobre verden.
Berit Svendsen (55) er fremdeles i opplæringsfasen, kunne fint lite om fintech og befant seg på bar bakke og da hun tok over jobben med å lede utenlandssatsingen til Vipps på slutten av fjoråret.
Nå er hun overbevist om at teknologien kan eksporteres bredt og også sette en stopper for den fryktede butikkdøden.
– Jeg er ferdig med å være redd for å stille dumme spørsmål, men noen ganger ler jeg av meg selv fordi jeg burde visst svaret, sier den sprudlende damen som sitter overfor meg på en kafe i Bjørvika.
Vårsola skinner inn gjennom vinduene. Etter 30 år i Televerket, senere omdøpt til Telenor, valgte teknologen Berit Svendsen å bytte beite. Allerede mens hun fremdeles var konserndirektør i Telenor, så hun at finansteknologi, eller fintech, hadde et enormt potensiale.
– Fintech-selskaper har åpnet grensesnitt som det før har vært umulig å hente data fra. Nå jobber jeg i en fintech startup som vi skal skalere oppover og utover til nye land, sier hun.
Kroppen sa stopp
Fire dager etter den kontroversielle Telenor-avgangen ringte Vipps-sjefen og spurte Svendsen om hun ønsket seg en jobb. Hun var rask med å svare og tenkte at dette var noe hun ønsket å drive med.
Et så raskt jobb-bytte var derimot ikke planen hennes. I dagene etter hun gikk av som konserndirektør i Telenor Skandinavia var hun veldig sliten og brukte mye av tiden til å sove
– Planen min var å sitte og lese og gjøre hyggelige ting, men hver gang jeg prøvde, sovnet jeg. Kroppen min trengte søvn.
Et av mine mantra var at vi skulle fortsette å vokse i Telenor selv om fasttelefoni gikk ned
På slutten av karrieren i Telenor ble Svendsen stilt overfor det hun anser som et umulig dilemma. Hun fikk tilbud med kort svarfrist om å ta over rollen som Asia-sjef. På grunn av barn i skolealder så hun ingen mulighet for å si ja til tilbudet der og da, men om hun hadde fått halvannet år på seg til å ta med seg familien, hadde svaret vært annerledes.
– Det var en stressende situasjon og jeg var sliten av alt som skjedde rundt Asia-tilbudet. Man blir utmattet av å bli plassert i en uoppnåelig situasjon.
– Jeg ble kjørt inn i et spor som jeg visste at jeg ikke kom ut av uten å måtte forlate Telenor.
Det skulle vise seg å bli en tøff skilsmisse, men på et tidspunkt oppdaget Svendsen at det lå nye, og mer spennende muligheter utenfor kontorlokalene på Fornebu.
Alltid vokse
En av trendene Svendsen la merke til mens hun fremdeles jobbet i Telenor var at alle andre bransjer vokste mer enn telekom. Telenor klarte å opprettholde en stødig posisjon i Norden ved at de tok mer betalt når kunden brukte litt mer og de klarte å dra opp topplinja.
– Et av mine mantra var at vi skulle fortsette å vokse i Telenor selv om fasttelefoni gikk ned.
Svendsen styrte skuta mot en god finansiell utvikling og har gjennom sin karriere i Telenor skapt verdier for rundt 40 milliarder kroner. Nå er målet å oppnå samme suksess med norske Vipps når hun nå tar fatt på oppgaven med å ta finansteknologien til utlandet.
– Det at bankene i Norge har samarbeidet i flere tiår har gjort at det har blitt laget mye bra felles teknologi som bankene kan være veldig stolte av.
Vipps vokste ut av DNB i 2015, men ble raskt skilt ut som eget selskap. I løpet av tre år har selskapet fått en utbredelse som få andre tjenester i verden har klart å gjøre med tilsvarende befolkning som i Norge.
– En professor på Blindern sa til meg at hun nesten bare hadde sett noe lignende med Facebook. Det gikk så utrolig fort, utbryter Svendsen.
I dag er det 3,2 millioner nordmenn som bruker Vipps, og det er en naturlig begrensing på hvor mange nordmenn som kan ta i bruk tjenesten her til lands sammenlignet med Facebook. Derfor ser man utover Norges grenser.
Ser til Østen
Teknologien som muliggjør elektronisk identifisering og Vipps-lommeboka er Svendsens inngangsport til det store utland. I snitt bruker fire millioner nordmenn BankID annenhver dag. Det er ingen andre steder i verden, bortsett fra Norden, som har en lignende tjeneste.
– Før var det bare bankene som tok i bruk denne teknologien, men i dag brukes den i offentlig forvaltning, helsevesenet og skoleportaler.
– BankID har vært med på å digitalisere Norge, sier hun opprømt.
Vipps-gjengen er nå på jakt etter utenlandske myndigheter og banker å samarbeide med. Her spiller handelskrigen mellom Kina og USA en viktig rolle. Innen 2025 har Kina sagt at de vil være verdensledende innen ti industrier. I dag går det 11 ganger så mye verdier gjennom mobilhandel i Kina som i USA.
Kina er det nærmeste vi kommer et kontantløst samfunn. Alt dreier seg om å handle med mobilen. Du betaler ved å ta bilde av en QR-kode med mobil i butikker i Kina. De har kuttet ut kredittkortene og gått rett fra kontanter til mobilbetaling.
– I USA betaler man fremdeles med sjekkhefte. Apple Pay har på mange måter monopolisert måten de gjennomfører mobilbetalingene på slik at det er vanskelig å slippe til.
I Norge foregår kun 11 prosent av finansielle transaksjoner gjennom kontanter. I EU er tallet 80 prosent. EU har gitt tydelige signaler om at de syns det er spennende med aktører som leker med mobile betalingsløsninger.
– Norge er et utstillingsvindu som nesten har lagt bort kontantene, konstaterer Svendsen.
Griper muligheten
Selv om Svendsen aldri har søkt på en jobb, har hun passet på å gripe mulighetene når de byr seg. I overgangen fra Telenor til Vipps, gikk hun fra å lede rundt 7000 til å bli sjef for sju ansatte.
Som leder i et stort selskap, var hennes viktigste støttespillere ledergruppen.
– Du skal lede gjennom andre ledere. Jeg gir folk frihet under ansvar, men er klar over at ikke alle håndterer en slik lederstil. Noen ønsker styringsinstrukser og da får de selvsagt det. Men de må likevel komme tilbake til meg og fortelle meg hvordan de har tenkt å løse den gitte oppgaven. Slik jobber jeg, sier hun bestemt.
Selv har Svendsen aldri fått noe mandat i en jobb. Det har hun laget selv og fått aksept for. Hvis noen trenger bistand med å finne sin rolle i lederteamet, hjelper hun gjerne til og får dem til å jobbe sammen.
– Et fungerende lederteam er alfa omega. Det jobbet jeg mye med da jeg ledet Telenor Norge.
– Hvordan er du som leder?
– Jeg er en veldig nysgjerrig leder som griper mulighetene. Jeg er den som har lyst til å gjøre noe stort og prøver å dra med meg de ansatte i den retningen. Dette er superspennende. Hvis jeg ser at noe mangler, evner jeg å sette det i gang. Jeg klarer å gjennomføre ved å bruke folkene rundt meg. Jeg passer alltid på å kunne gå tilbake til faget mitt.
Søskenparet
Det har vært mange vendepunkter i Svendsens liv. Det mest offentlige vendepunktet var hele Norge vitne til da hun etter 30 år sluttet i Telenor for å over utenlandssatsingen til Vipps. Det første som slår Svendsen selv er den «ganske harde» overgangen fra skolebenken til arbeidslivet.
Den mest fantastiske og nydelige opplevelsen, som også snudde om på hverdagen, var da hun og ektemannen hentet de to barna sine i Chile.
– Vi ville adoptere og vi ønsket to barn på en gang. Et søskenpar på fem og tre år. Det jobbet vi veldig hardt for, minnes Svendsen.
– Barnevernet mente vi måtte ha spesielle kvalifikasjoner, men da jeg spurte hva disse kvalifikasjonene var, fikk jeg aldri noe svar. Det var en papirmølle uten like. Jeg hadde nesten glemt det, men den prosessen var ekstremt hardt arbeid.
For Svendsen og ektemannen var det viktig at barna behold spansken. Derfor valgte de å ha en spansk au pair da barna var små.
– Nå lærer de spansk på skolen og begynner å bli store, flotte og selvstendige barn, sier hun stolt.
Ville bli lege
Som barn var Svendsen svært glad i matte og fysikk. På et tidspunkt var drømmen å bli lege. Moren hennes, som jobbet på sykehus, mente derimot at legeyrket ikke var noe for henne.
– Mamma mente at jeg ikke var den som var mest opptatt av å behandle folk. Hun så at jeg var teoretisk interessert. Jeg tror det var et godt råd fra henne.
Mamma mente at jeg ikke var den som var mest opptatt av å behandle folk
Likevel innrømmer Svendsen at hun lurte på hva i all verden hun drev med de tre første årene hun gikk på NTNU. Pensum bestod bøker med matte og fysikk som var like tykke som telefonkataloger.
– Når jeg sier dette til min datter, spør hun meg hva en telefonkatalog er. Men det kan jo ikke hun vite, sier Svendsen med et smil.
Først på fjerde året skjønte hun hva hun kunne bruke teknologien til.
– Prøver dere som foreldre å styre barna deres i en spesiell karriereretning?
– I hele adopsjonsprosessen var vi veldig tydelige på at barna skal få utvikle seg i den retningen de mener det er mulig å nå lengst innenfor, og som de har evner og interesse for. Selv prøver jeg å lære barna mine at hardt arbeid lønner seg. Hvis de ikke har lekser, spør jeg dem om det er noe annet de kan gjøre. Jeg har selv fått det inn med teskje at jeg må jobbe hardt og prøver å videreføre dette til barna.
Alminneliggjøre det kompliserte
Berit Svendsen lærte tidlig å bli en formidler og har i en årrekke vært Telenors ansikt utad. På utallige konferanser og seminarer har hun holdt innlegg om mulighetene den nye teknologien bringer og hvordan den kan endre samfunnet vi lever i.
– Du har en spesiell evne til å formidle teknologi på en enkel og forståelig måte. Er dette noe du har jobbet mye med?
– Jeg skjønte tidlig at jeg måtte lære meg å formidle teknologiutvikling og hvordan teknologi endrer samfunnet. Hvis ikke teknologer klarer å formidle avansert teknologi på en enkel måte, er det ingen som kan gjøre det. Da skjønner ikke folk betydningen og utviklingen vil ta lenger tid.
Det er ikke alltid like lett å forstå teknologer når de prater om betydningen av blokkjede, tingenes internett og maskinlæring. Svendsen mener formidlingsdelen burde utgjøre en større del av teknologiutdanningene. Da hun studerte på NTNU og jobbet med førstegenerasjons mobilteknologi, var ikke formidling et tema.
– Det var helt håpløst, og er et viktig forberdringspunkt.
– Den teknologien vi jobbet med på NTNU endret samfunnet totalt de kommende 10 til 20 årene.
Formidling av teknologi ble derimot innprentet i Svendsen da hun begynte å studere ved Massachusetts Institute of Technology/Sloan School of Management (MIT) i 1995. Der måtte hun stå fremfor resten av klassen å fortelle om hva hun hadde lært.
– Det fikk meg til å reflektere og forme et budskap. I dag elsker jeg å fortelle om den teknologiutviklingen som kommer. Det er morsomt når det jeg forteller kan skape ideer hos andre.
Styrene som ikke lykkes
Da Svendsen studerte ved NTNU var 23 av de 119 studentene i elektroklassen jenter. På denne tiden fikk jentene ekstrapoeng på grunn av kjønn.
– Er kvotering riktig metode for å oppnå kjønnsbalanse?
– Det var riktig den gangen jeg studerte og det har vært riktig å kvotere damer inn i styrer. Men dessverre ser jeg ikke at det har hjulpet med å få flere kvinner inn i toppen av norsk næringsliv, sier hun.
– Det irriterer meg. Styrene har ikke gjort jobben sin godt nok.
Svendsen er derimot klar på at man ikke kan kvotere inn kvinner overalt. Det må være en siste utvei når alt annet ikke fungerer.
Fases ut med fasttelefonen
Det kan det virke overveldende som toppsjef å skulle navigere i dagens digitale landskap. Svendsen mener det er viktig for norske ledere å forstå hva som skjer i samfunnet og hvilke trender som vil treffe virksomheten.
– Hvis man ikke har denne forståelsen, har man ingenting på toppen av norsk næringsliv å gjøre, hverken i ledelsen eller styret. Hvis jeg ikke henger med i svingen, fases jeg bare ut sammen med fasttelefonen eller sjekkheftet som ikke eksisterer lenger. Det er det vi risikerer.
I dag sirkuleres 160 millioner papirfakturaer i Norge. Det mener Svendsen er 160 millioner for mye. Hun understreker derimot at dersom eldre ikke klarer å lære seg det digitale, så skal de få lov å ha det slik som de alltid har hatt det.
– Men det er sløsing med papir og mulig å unngå.
Ifølge Svensen er flere bedrifter også nødt til å ta et oppgjør med kundeserviceavdelinger. Dagens forbrukere ringer nemlig ikke inn til kundeservice lenger, de tar heller kontakt gjennom sosiale medier.
– Hvis man ikke skjønner det, sitter man med en kundeserviceavdeling som er altfor stor.
– Man må ta det dramatiske steget hvor man legger ned kundeservice. –Samtidig må man bygge opp kompetanse på sosiale medier. Kundene forsvinner ikke, de bare henvender seg til bedriften på en helt annen måte, forklarer hun.
Forenkle regelverket
På nyåret ble Nikolai Astrup introdusert som Norges første digitaliseringsminister. Svendsen mener det er et bra grep av regjeringen som nå signaliserer at digitalisering for alvor er satt på agendaen. Hun er også spent på hvor omfattende mandat Astrup har.
– Han må navigere det slik at alle i regjeringen er opptatt av digitalisering fordi det kommer til å treffe alle bransjer. Jeg forventer at digitaliseringsministeren får med seg hele regjeringen på denne digitale reisen.
Myndighetene må forstå hvor de skal forenkle for å slippe frem nye bedrifter
Hun viser eksempelvis til det norske landbruket. Det er få andre land som har lignende systematiske data over dyrenes helse og velferd.
– Vi eksporterer jo sæd fra de beste oksene og grisene til utlandet. I tillegg sitter vi på mye data om vår egen helse, vi må bare evne å utnytte den på en god måte.
I dag er mye av regelverket i nærings- og arbeidsliv bygget for den etablerte industrien. Svendsen peker på at det innenfor bank og finans er veldig strenge regler og regulatoriske regimer.
– Når noen av fintech-selskapene treffes av dette, kommer de seg ikke videre. Dette er et problem i hele Europa fordi sektoren er veldig regulert. Myndighetene må forstå hvor de skal forenkle for å slippe frem nye bedrifter.
Startup til scaleup
Norge har, ifølge Svendsen, blitt et arnested for oppstartsbedrifter. Vipps er et stjerneeksempel på nettopp det. Utfordringen hun peker på er at vi ikke får skalert dem på grunn av lite risikovillig kapital her til lands.
– Vi er veldig glade i å ha pengene våre andre steder. Som befolkning synes vi tydleligvis ikke at det er spennende å investere i nye selskaper. Men det kan endre seg.
Et annet problem for oppstartsbedrifter i Norge er at det er «umulig å få tak i folk».
– Norge er støvsugd for IT-kompetanse.
Da Svendsen startet i Vipps var de sju personer på Internasjonal satsing. Nå er antallet ansatte oppe i 14. Selv om selskapet har høstet stor suksess som en av Norges mest kjente merkevarer, mener utenlandssjefen at de må vokse med fornuft.
– Selv om veldig mange har lyst å jobbe for oss, kan vi ikke bare ansette 100 personer sånn uten videre.
Akkurat nå ser hun etter nordmenn som har bodd noen år i utlandet og som har erfaring med fintech.
Hun er også ute etter folk kan som kan forretningsutvikling, som kan selge produktet, som kan lage konsepter og som skjønner hvordan lommeboken i Vipps er blitt til. De må forstå BankID og må kunne lage en forretningsmodell for den utenlandske satsingen.
– Den kompetansen trenger jeg nå. Utfordringen er at det er for få som utdannes innen teknologi. For det første er det ikke nok utdanningsplasser og for det andre trenger absolutt alle bransjer IKT-kompetanse.
Løsning på butikkdød
Mange snakker om butikkdød. Varehandel er inne i en endring av dimensjoner. IKEA skal ikke bygge nye varehus. Tesla skal slutte å selge biler i butikkene sine. Mange kjeder har gått konkurs.
Hvis Berit Svendsen hadde drevet butikk i dag, er det et par ting hun hadde vært obs på. For det første, butikkene sitter på utrolig mye data om atferdsmønsteret til kundene sine. Disse dataene må butikkene evne å bruke, mener teknologen.
– Vipps kan spille en viktig rolle når det gjelder netthandel. Vi kommer til å komme med nye løsninger for betaling i butikk, som også kan brukes i digital markedsføring. Har du vært i Kina skjønner du det, sier hun og viser til et eksempel:
Utenfor butikkene kan du ta scanne en QR-kode med mobilen og få en spesialrabatt allerede før du har gått inn. Når telefonen registrerer at du er i nærheten av butikken, kan du få et push-varsel med et tilbud.
– Lojalitet kan belønnes. Her har butikkene en enorm mulighet. Butikkene må ta vare på dataene sine fordi de sitter på en gullgruve.
Svendsen myser ut vinduet på folkene som haster forbi denne fredags ettermiddagen før hun utbryter:
– I dag må jeg svømme. Hvis jeg går en uke uten å svømme, tar det land tid før jeg klarer å lande når helga kommer. Svømming gjør meg helt avslappet. Det har jeg gjort i 20 år.
Etter en tur på den studentdrevne svømmehallen på Domus Athletica kan hun endelig legge uka bak seg.
