– For mange ledere liker å spille høyt

Vi står overfor en vanskeligere og mer turbulent verden. Og i denne situasjonen har vi et uklart, ja manglende globalt lederskap, mener seniorforsker Morten Bøås ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

I en fagartikkel denne uken, mener han og hans kollega Ole Jacob Sending at vi lever i «en verden av mistillit».

Noe av den samme analysen gjør tidligere toppdiplomat Kai Eide i et intervju her i DP sist uke.

– Vi har en global, politisk tillitskrise, mener Eide.

Opplevd og oppfattet ulikhet

Den sviktende tilliten til politikk som vi i dag ser over store deler av verden er knyttet til to ting, ifølge Bøås i NUPI:

• Økt økonomisk ulikhet – enten reell eller opplevd ulikhet.

• At folk oppfatter at de blir hengende etter mens verden endrer seg i raskt tempo uten at de får delta.

Det er et faktum at verdensregionene er blitt likere økonomisk sett. Den økonomiske forskjellen mellom Afrika, Sør-Amerika, Asia og Europa/Nord-Amerika er blitt mindre de senere årene.

– Men innad i de ulike regionene og i nasjonalstatene øker forskjellene mellom folk. Og forskjellene øker også innad i Norge, påpeker Bøås.

– Og selv om det skjer i mye mindre grad enn andre steder, ser vi også her hjemme konturene av en liten overklasse som «stikker fra» de andre, sier han.

Samtidig har vi en stor middelklasse som har hatt sterk økonomisk vekst, men de som blir hengende etter i velstandsutviklingen blir stadig flere også her i Norge.

Disse reelle og opplevde ulikhetene fører altså til svekket tillit til politikere og myndigheter. I tillegg forsterkes inntrykk av ulikhet gjennom sosiale medier.

Med sosiale medier er alle sin egen redaktør. Slik fikk vi fake news. Men bevisst eller ubevisst desinformasjon virker best når den klarer å synge en sang målgruppen tror den har hørt før. Man må kjenne seg litt igjen i det som beskrives.

– Denne utbredte misnøyen er svært vanskelig å håndtere. Det nytter ikke å si at «folket er idioter», sier Morten Bøås. – Mange fremstiller Trump- og Brexit-tilhenger som idioter. Men det gir dem jo bare mer vann på mølla. Det viser jo at de har rett. At «eliten» ikke bryr seg om dem.

Skarpere fronter

– Så hvordan skal man forklare denne utbredte mistilliten?

– Noen har faktisk en god faktisk grunn til å føle seg oversett. De har ikke vært i politikernes tanker. De er blitt overflødige, for eksempel på grunn av automatisering eller at deres yrke er blitt utdatert, sier Bøås.

NUPI-forskeren forteller at er lite forskning på hva som konkret skaper denne mistilliten til politikere og «systemet». Men mye tyder på at de som føler seg fremmedgjort har noe dårligere økonomi og lavere utdanning enn andre. Har man høy utdanning og forholdsvis god økonomi, har man mye høyere tillit til politikken, ifølge Bøås.

At stadig flere mister tillit til de styrende politiske partiene og institusjonene uttrykker seg i stadig skarpere fronter mellom ulike standpunkt – i flere land har det resultert i regelrette opptøyer.

Også i Norge ser vi steilere fronter. Bompengepartiets vekst i forkant av fjorårets kommunevalg er et eksempel på at manglende tillit til de etablerte politiske partiene viser seg i Norge også.

– Det har vel aldri skjedd før at et slikt protestparti har fått så stor nasjonal oppslutning på så kort tid, sier Morten Bøås.

Vanskelig utenrikspolitikk

Andre politikkområder hvor frontene er blitt skarpere i Norge er på innvandring-, klima- og distriktspolitikk. Men fortsatt har vi i Norge stor grad av konsensus i utenrikspolitikken, mener NUPI-forskeren.

– Det blir imidlertid stadig mer vanskelig for Norge å manøvrere i utenrikspolitikken, påpeker Bøås.

Ryggraden i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk har i alle år vært USA, NATO og det transatlantiske samarbeidet. Det kan ifølge Morten Bøås stilles flere spørsmål om hvor lenge denne ryggraden vil stå strak i det utenrikspolitiske terrenget.

– Kan vi ta det tette transatlantiske samarbeidet for gitt lenger? spør NUPI-forskeren.

– Mange snakker om at Norge bør inngå et tettere sikkerhetspolitisk samarbeid med EU, slik Frankrike gjerne ser for seg. – Men kan vi det uten å være med i EU? Og kan vi ta EU for gitt lenger? Med Brexit, samt land som Polen og Ungarn som nærmest er mot alt EU prøver å få til?

Morten Bøås er imidlertid ikke enig med dem som sier at Norge er en «liten brikke» i det geopolitiske spillet. Oljefondet – Statens pensjonsfond utland – gjør lille Norge til en stor spiller globalt, framhever han.

– Vi eier 4 prosent av verdens aksjer. Norge eier bygninger og gater i mange av verdens største byer. Oljefondet har vært en smart måte å håndtere oljerikdommen på. Jeg tror det aldri har skjedd før, at et så lite land, har så store globale interesser. Det kan bli en utfordring for oss i tiden som kommer, mener Morten Buås.

Iran vs Trump

At verden er turbulent og domineres av uforutsigbare menn, er den nye krisen i Midøsten et uhyggelig eksempel på. Mange mener Donald Trump nå har overgått seg selv i selvsentrert dumskap.

Morten Bøås er ikke så sikker på at Trump har handlet «dumt» – med tanke på at det er presidentvalg i USA i år.

– Jeg tror Donald Trump kan ha vært genial med sin harde linje overfor Iran med tanke på gjenvalg. Særlig da han spilte ut dette «52-kortet». Det ga gjenklang i egne rekker, sier Morten Bøås.

Da Iran truet USA med gjengjeldelse etter at amerikanerne drepte den iranske generalen Qasem Soleimani i et droneangrep denne uken, svarte Trump – på Twitter – at «USA har sett seg ut 52 ulike mål i Iran». Som kjent tok iranerne over 90 gisler ved den amerikanske ambassaden etter den islamske revolusjonen i landet i 1979. 52 av gislene ble holdt i mer enn ett år – i 444 dager – og saken ble en global ydmykelse for USA.

– Mange mener det er umulig for Trump å få en ny periode. Men jeg tror ikke vi skal utelukke muligheten for at han blir gjenvalgt, sier Bøås.

– Hvorfor vinner Trump?

– Han har klart å røre ved ting i USA. Vi snakker om et revolusjonært presidentskap, og for sine velger fremstår det som han har tatt et oppgjør med det de oppfatter som "eliten" og «systemet» og gjort mye som ikke kan omgjøres. For eksempel å flytte den amerikanske ambassaden i Israel til Jerusalem. Det skal det bli vanskelig å reversere.

Manglende lederskap

NUPI-forsker Morten Bøås er klar på at vi står overfor en vanskeligere og mer turbulent verden enn på mange år.

– Og i denne situasjonen har vi et uklart, ja manglende globalt lederskap, mener han.

– Det er for mange ledere på verdensscenen som liker å spille høyt og farlig. Som tar ekstremt høy risiko.

Norge har en åpen økonomi, og i en verden med stadig mindre tillit og mer nasjonalisme, kan det ifølge Bøås skape vanskeligheter også for norske interesser.

– Det er vanskelige tider for de moderate politikerne. Moderasjon har dårlige vekst- og arbeidsvilkår i dag, og det tror jeg vil vare lenge, sier Morten Bøås.

– Hvordan kan man komme ut av denne spiralen? Kan de moderate kreftene «slå tilbake»?

– Skal vi få til en endring er det avgjørende at nok mennesker i nok land reinvesterer i det å være et samfunn.