Klasserommet som politisk kamparena

Konflikten i Osloskolen startet ikke med den nye utdanningsdirektøren Marte Gerhardsen, og den endte ikke ved at den forrige, Astrid Søgnen, sluttet.

− Fortellingen om Osloskolen spriker, sier Tormod Korpås, leder for sentralt lederråd i Utdanningsforbundet til Dagens Perspektiv.

Det er vel årets understatement. Å skille snørr og barter i den opphetede debatten om Osloskolen de siste par ukene, er ikke enkelt. Du får den fortellingen du ønsker, avhengig av hvem du spør.

I skyggen av Astrid Søgnen

Men man kan si at konflikten på mange måter fortsatt handler om Astri Søgnen. Hun hadde vært utdanningsdirektør i Oslo i 18 år, og satt sitt helt spesielle preg på «Osloskolen», før hun høsten 2018 ble tvunget til å gå av det det rødgrønne byrådet.

Et paradoks i fortellingen om Søgnen, er at hun også har en politisk karriere – for Arbeiderpartiet. På 1990-tallet var hun statssekretær i Undervisningsdepartementet under Gudmund Hernes. Men som utdanningsdirektør i Oslo er hun blitt kjent for å sette Høyres skolepolitikk ut i livet.

Høyresiden i Oslopolitikken «elsker» det Astrid Søgnen står for, mens venstresiden var veldig mye mindre begeistret for måten hun ledet Osloskolen på.

Derfor ble det bråk når det nye byrådet fra 2015 ville endre skolepolitikken. At Høyre og Venstre misliker at det nye byrådet vil føre en annen skolepolitikk, er selvsagt både naturlig og legitimt. At et nytt byråd vil endre politikken er like selvsagt, legitimt og naturlig.

Men de ansatte i Osloskolen synes tydeligvis ikke det. Selv ville Astrid Søgnen helst fortsette i samme spor som tidligere. Og det ville mange av hennes støttespillere også – det være seg i utdanningsetatens direktørsjikt eller blant rektorene ute i Osloskolen. Men minst like mange var også lei av «Søgnen-regimet», som det gjerne ble kalt. Og disse så fram til forandring og ny politikk.

Ja, skolepolitikk bør være tuftet på faglige råd – akkurat som helsepolitikk og samferdselspolitikken er det. Men i Oslo kan det virke som om det er omvendt – at de faglige rådene er tuftet på politikk. På partipolotikk. Og dette gjennomsyrer hele «etaten» − fra direktørkontroene til klasserommene.

Mange rektorer – to fagforbund

Politikk gjennomsyrer også fagforeningene som organiserer rektorer og skoleledere i Osloskolen. Det er Utdanningsforbundet som er den største fagforeningen. De organiserer de aller fleste lærerne her i landet, men også et stort flertall av rektorene. Skolelederforbundet konkurrerer om rektorene. Mens Utdanningsforbundet har 9250 rektorer som medlemmer på landsbasis, har Skolelederforbundet 4150. I Oslo er forskjellen mindre. Her har Skolelederne 430 medlemmer, mens Utdanningsforbundet har 650.

Hvis man legger utspill i mediene til grunn, framstår de to fagforeningene som svært uenige om hvordan Osloskolen bør styres og hva som bør legges vekt på i skolepolitikken og faglige satsinger.

Enkelt sagt kan man si at det kan virke som om Skolelederforbundet «savner» Astri Søgnen, og dermed tas til inntekt for høyresiden i Oslopolitikken, mens Utdanningsforbundet liker tanken om «tillitsreform», og blir da gjerne sett på som støttespillere til de rødgrønnes skolepolitikk.

Lei av å bli politisert

En ting er sikkert. Ledelsen i begge de to fagforeningene er møkk lei av å bli «brukt» politisk.

− Jeg opplever Osloskolen som veldig politisert. Det er ytterst beklagelig. Skolen blir en politisk kamparena, sier Tormod Korpås. Som leder for Sentralt lederråd, er han den som har ansvaret for de rektorene som er organisert i Utdanningsforbundet.

Trond Nilsen er forbundsleder i Skolelederforbundet i Oslo − som altså organiserer 430 rektorer i Oslo.

− Vi er drittlei av å være Høyre- eller SV-skole. Ja, vi er drittlei av å bli så politisert, sier han.

Den siste tidens oppstandelser om Osloskolen startet med at Dagbladet kunne avsløre at et tjuetalls direktører i Utdanningsetaten i Oslo hadde fått høye lønnstillegg. Enkelte over 100.000 kroner i løpet av et år. Timingen kunne vært bedre. Lærerne hadde akkurat vært koronahøflige og godtatt et lønnstillegg på frontfagnivå i krisetider. Så kom altså «lønnsfesten for direktørene». Drepende kjedelig for Marte Gerhardsen. Svært beleilig for Oslo Høyre og Venstre. Men det er ikke direktørlønninger rektorene i Osloskolen er mest bekymret for om dagen. I tillegg til at de står midt i en pandemi, med røde og gule nivåer, så står de også midt oppe i en omfattende omstilling.

I Utdanningsforbundet ble de sinte og frustrerte da de hørte om lønnshoppet til direktørene. Men Tormod Korpås er også tydelig på at dette tross alt ikke er hovedårsaken til at det nok en gang er blåst opp til strid i Osloskolen:

− Det er ikke lønnsfesten for direktørene i Utdanningsetaten som er årsaken til konfliktene i Osloskolen, sier han, og legger til.

− Skolelederforbundet er politisk uenig med byrådets skolepolitikk. Det er det som er saken.

Trond Nilsen mener på sin side at «direktørsaken» er viktig. Den også. Det er særlig begrunnelsen om at direktørene fikk høyere lønn fordi de har mer ansvar, som provoserer Nilsen & co.

− Direktørsaken er viktig fordi vi ikke oppfatter at deres arbeidsbeskrivelse er utvidet i praksis, og derfor har vi problemer med å svelge den begrunnelsen. Det er klart det svir litt ekstra når alle i frontlinja blir oppfordret til moderasjon, sier han.

Grunnopplæringen

Skolelederforbundet har i sine medieutspill den siste tiden mer enn antydet at skolebyråden og Utdanningsforbundet «kun er opptatt av at elevene skal ha det hyggelig på skolen og at man er i ferd med å svikte grunnopplæringen».

«Grunnleggende ferdigheter er en forutsetning for å kunne ta til seg kunnskap på skolen og mestre utfordringer i livet. Fokuset på dette har vært et felles løft og en del av Oslo-skolens identitet», skriver seks rektorer fra Osloskolen, som alle er organisert i Skolelederforbundet, i Aftenposten.

«De siste årene har utdanningsdirektøren systematisk skrudd fra hverandre mye av den faglige strukturen skolelederne hadde å støtte seg til i arbeidet med å sikre gode elevresultater», skriver forbundsleder Trond Nilsen i VG, og konkluderer med at «Osloskolen er satt i revers».

− Det er delte meninger om Astrid Søgnen, det er det ingen tvil om. Men at Utdanningsetaten i perioden med henne som leder understøttet et sterkt fokus på grunnleggende ferdigheter er det få som vil strides om, sier Nilsen til Dagens Perspektiv.

Dette med at man ikke lenger tar grunnopplæringen på alvor i Osloskolen, provoserer Korpås i Utdanningsbundet. Han mener viktigheten av en god grunnopplæring sitter i enhver rektors ryggmarg. Dessuten må også rektorene i Osloskolen forholde seg til nasjonale læreplaner og skolenes formålsparagraf.

− Skolelederforbundet snakker om Osloskolen som en førerløs farkost ... Men som rektorer er de jo selv øverste leder på egen skole. Rektorene hos Skolelederforbundet ber jo i praksis om å bli styrt mye mer i detalj. Er det behovet for å gå i takt som er greia? I så fall hvorfor det?

− Det virker som om de ser på rektorrollen som en mellomleder i Utdanningsetaten, og ikke som toppleder for egen skole.

− Også våre ledere er frustrert over manglende støtte fra etaten. Og over fravær av utdanningsfaglig kompetanse i etatsledelsen. Men jeg kjenner meg ikke igjen i den retorikken som Skolelederforbundet bruker, sier Korpås.

Elev-resultater brukes politisk

En del av kritikken som har kommet i denne siste konfliktrunden i Osloskolen handler om et velkjent tema: Nasjonale prøver. De siste to årene har femteklassingene i Osloskolen skåret noe lavere på nasjonale prøver i lesing, skriving og regning enn tidligere. Det har fått både Skolelederforbundet og politikerne på høyresiden i Oslo til å reagere svært skarpt, og «rope ulv» med utestemme.

− Det er et faktum at det nå er blitt flere som scorer på laveste nivå på de nasjonale prøvene blant femteklassingene i Osloskolen og færre som scorer på toppnivå. Det mener vi er alvorlig, påpeker Trond Nilsen.

− Barn som mestrer, mobber ikke. Men vi blir altså kritisert for å ha for mye fokus på det faglige og de grunnleggende ferdighetene?

Skolebyråden, med støtte fra Utdanningsforbundet, forklarer den lavere skåren til femteklassingene med at det nå er mange flere som faktisk tar disse prøvene. Tidligere fikk veldig mange fritak.

Men det er ikke bare politikere på høyresiden − som Høyres Mathilde Tybring Gjedde og Venstres gruppeleder i Oslo, Hallstein Bjercke − som utnytter skoleelevenes prøveresultater for å slå politisk mynt. Skolebyråd Thorkildsen lar sjelden anledningen gå fra seg til å si at hun og de rødgrønne nå har «ryddet opp» etter Høyre, når hun presenterer tall som viser at Osloskoleelevenes standpunktkarakterer på 10. trinn er forbedret i samtlige fag og at flere gjennomfører videregående skole.

Oslos skoler

Tormod Korpås har for tiden permisjon fra jobben som rektor ved en skole i Sarpsborg.

− Vi som er rektorer «ute i landet» har alltid hatt respekt for Osloskolen, og i min nåværende rolle i Utdanningsforbundet har jeg hatt gleden av å besøke flere Osloskoler, sier han.

− Det som slår meg ved disse besøkene er at variasjonene er store. På en veldig bra måte. Rektorene leder sine skoler ut fra hvilke ressurser de har, den lærerstaben de har og det elevgrunnlaget de har. Oslos skoler ledes svært godt. Og Astrid Søgnen har mye av æren for dette. Jeg synes derfor begrepet Osloskolen blir litt feil. Jeg liker bedre «Oslos skoler», i to ord. Det gir et riktigere bildet av det mangfoldet skolene i hovedstaden utgjør, sier Korpås.

− Det er nokså provoserende når Skolelederforbundet gir et innrykk av at vi i Utdanningsforbundet mest er opptatt av at det skal være «koselig å være på skolen».

− Ja, vi har ønsket oss en tillitsreform. For oss handler det å gi ansvaret tilbake til lærere og rektorer. Dette mener jo partiet Høyre også. De har programfestet det.

Det kan virke som om politikerne i Oslo tok stilling til Søgnen-saken utfra hvilket politisk parti representerer, påpeker Korpås.

Men lærerne og rektorene som varslet om forholdene under Søgnen, var ifølge Korpås opptatt av arbeidsmiljøet, ytringsfrihet og medvirkning.

− Det handlet i utgangspunktet ikke om politikk. Men saken er blitt politisk, mener Tormod Korpås, som synes politikerne blander seg veldig mye inn i de faglige diskusjonene i Osloskolen.

− Her blir den minste ting politisert med en gang. Jeg skjønner jo at skolepolitikk er viktig. Og det er bra for oss som jobber i skolen at skole blir sett på som en tung nasjonal oppgave. At skole er høyst politisk, er ikke så rart. Men politikerne setter ikke bare retningen. De blir fort veldig detaljorienterte og går veldig langt ned i virkemidlene.

«Tilfedighetsbasert ledelse»

Trond Nilsen i Skolelederforbundet har deltatt til tider heftig, i debatten om Osloskolen de siste ukene. Men han advarer mot at debatten og karakteristikkene får eskalere ytterligere.

Kronikken i Aftenposten fra de seks rektorene i Osloskolen var skrevet «i samarbeid med Skolelederforbundet», og ble avsluttet med: «Tilliten er ikke tynnslitt, den er fraværende».

Den setningen var litt for mye av det gode selv for Trond Nilsen.

− Det er ikke opp til oss å avsette byråder og utdanningsdirektører, sier han til Dagens Perspektiv.

Men han fastholder at det som i dag foregår i Osloskolen ikke er tillitsbasert ledelse, men tilfeldighetsbasert sådan.

− Vi opplever nå manglende retning og uklare styringslinjer. Tillitsbasert ledelse kan ikke være synonymt med fravær av ledelse, sier han.

Jøss, de er enige…

Forbundsleder Trond Nilsen i Skolelederforbundet er selv rektor i Osloskolen − ved Lofsrud skole på Lambertseter. Han mener omorganiseringen av Osloskolen under Marte Gerhardsens ledelse har stort forbedringspotensial.

Og på det punktet er faktisk Utdanningsforbundets Tormod Korpås enig med ham.

− Kritikken vi har mot dagens ledelse i Utdanningsetaten går på at det er for dårlig oppfølging og støtte, sier Korpås.

Hvis man skreller unna partipolitikken, så er altså kjernen i den konflikten utdanningsdirektøren i dag har med en stor gruppe rektorer i Osloskolen en klassisk lederutfordring: At man ikke får med seg folka sine i en endringsprosess.

Og uansatt hva lederen selv mener om saken – hvis de som har skoene på føler at de ikke blir hørt eller er usikre på retningsvalg og målsettinger … − sorry, men da må sjefen gjøre en bedre jobb.

På den lysere siden, hvis dette i hovedsak handler om fag og lederkommunikasjon – da er det også mulig å ta grep for å komme på sporet igjen.

Ikke blitt hørt

Trond Nilsen mener at han og hans folk ikke er blitt hørt under omorganiseringsprosessen.

− Skolelederforbundet har sendt brev, advart og forsøkt å komme med innspill i over ett år. Men vi har ikke blitt hørt før inntil nå i det siste. Nå har vi sikret oss 5 møter i året med toppledelsen. Vi håper det vil bidra positivt.

Da de nye divisjonsdirektørene i Utdanningsetaten skulle ansettes var to fagforeninger med i prosessen, Utdanningsforbundet og Fagforbundet.

− Vi er vanligvis med på slike intervjuer. For eksempel er vi med i alle rektoransettelsene. Men nå, når noen av Osloskolens nye toppsjefer skulle ansettes, så var vi plutselig overflødige?

Så kom dråpen som ifølge Nilsen gjorde mange flere i Osloskolen oppmerksomme på at alt ikke var som det skulle være, nemlig det faktum at alle som var ansatt i det såkalte Læringsmiljøteamet − som bistår skolene i mobbesaker, ved mistrivsel og elevkonflikter − sluttet i protest.

− De var svært misfornøyde, og mange av dem meldte overgang til oss. Da Læringsmiljøteamet sluttet, fikk dette flere rektorer til å engasjere seg.

− Så når vår faglige kritikk blir møtt med argumentet om at det vi sier er «bare sprøyt» fra skolebyråden, ja da blir vi ikke lenger lyttet til som profesjon.

Korona og ny læreplan samtidig

Tormod Korpås i Utdanningsforbundet påpeker at koronapandemien ikke har gjort situasjonen bedre.

− Det er en stor omstilling Osloskolen skal igjennom. At korona og nye læreplaner kom samtidig, gjør ikke saken enklere.

− Det etatsledelsen må gjøre er å snakke med oss rektorer og lærere om prosessen. Og invitere til samtaler og gi hyppig og tydelig informasjon om framdrift og hva som skjer til enhver tid. Der har dagens ledelse mye å lære av Søgnen. Jeg har inntrykk av at hun var flink til å holde sine ledere oppdatert og informert hele tiden, sier han.

− Det virker som om dagens ledelse famler en del. Rektorene vet ikke hvor de skal henvende seg, og det kan oppleves som uklart hvem i Utdanningsetaten som har ansvar for hva i den nye organiseringen, mener Korpås.

− Søgnen designet på sett og vis Osloskolen. Og var veldig skolefaglig orientert. Slik jeg ser det, kan det virke som om det fokuset mangler litt nå.

− Uro er aldri bra. Den viser et bilde av en Osloskole som ikke er samordnet, sier Tormod Korpås, som minner om at man som rektor faktisk kan ta ledelsen ved sin egen skole.

− Formålsparagrafen og lærerplanverket gir rektor stort handlingsrom.

− Men alle har jo gått på skole en gang. Og alle har en mening om skolen.

Det jobbes heftig i Utdanningsetaten om dagen. Torsdag ettermiddag holdt utdanningsdirektør Marte Gerhardsen og skolebyråd Inga Marte Thorkildsen møte med rektorene i Osloskolen.

Ifølge Trond Nilsen var det «et godt møte», der både byråd og utdanningsdirektør lyttet til de bekymringene og spørsmålene rektorene hadde.