Norske ledere har fått opp øynene for smitte

– Koronakrisen har vært en vekker for mange når det gjelder smitte på arbeidsplassen, sier forskningsdirektør i Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), Stein Knardahl.

Kontorlandskap gir økt sykefravær

Han har fått mange telefoner fra både private og offentlige virksomheter den siste tiden som lurer på hvordan de skal håndtere smitterisiko på arbeidsplassen.

Kort tid før koronakrisen traff Norge, publiserte STAMI en forskningsrapport som viste at de som jobber i kontorlandskap har 12 prosent høyere risiko for sykmelding fra lege enn de med eget kontor. Blant de som delte kontor var risiko for sykmelding 18 prosent høyere enn de som hadde sitt eget.

Studien identifiserte riktignok ikke hva som lå bak det store sykefraværet. Forskningsdirektøren mener det er sannsynlig at både økt smitterisiko og mer forstyrrelser og støy ligger bak.

Det er begrenset med forskning på sammenhengen mellom kontorløsninger og smitterisiko, forteller han. Men han mener det er logisk at det er en sammenheng.

Tre faktorer avgjør smittefare

– Det er tre faktorer som avgjør smittefaren: sannsynligheten for å møte en person med smitte, hvilken avstand man har til dem og rengjøring av berøringsflater, påpeker han.

I et kontorlandskap der mange mennesker er samlet i ett rom, eller man må passere mange i løpet av dagen, vil man treffe flere mennesker enn dersom man går rett inn på eget kontor på jobben, beskriver han.

Men avstand er også viktig. Er det lett å holde fysisk avstand, eller til og med skillevegger, vil det begrense spredningen, både av covid-19, vanlig forkjølelse og influensa.

Best med faste plasser

Han mener det er på tide å ta med smitterisiko i beregningen når man utformer fremtidens kontorer.

– Skal vi begrense smitten på norske arbeidsplasser bør vi sørge for større plass og mer faste plasser, mener han, og advarer mot «aktivitetsbaserte kontorer».

Aktivitetsbaserte kontorer betyr at de ansatte forflytter seg gjennom dagen etter hvilke oppgaver de skal utføre, for eksempel et stillerom for konsentrasjonsoppgaver, møterom for samarbeid eller en plass i et åpent landskap.

– Aktivitetsbaserte kontorer skaper trafikk, de ansatte ambulerer rundt og sitter litt her og der. Det er uheldig hvis man skal begrense smitte, mener forskeren.

Han er også kritisk til kontorlandskap ut fra et helhetlig helseperspektiv.

– Kontorlandskap medfører forstyrrelser og distraherende støy, noe som er en belastning hvis man skal utføre arbeid som krever konsentrasjon. Det bidrar også til høyere sykefravær.

Rengjøring og luftkvalitet

Ut fra rene smittevernhensyn vil han ikke utelukke at kontorlandskap kan fungere.

– Det er ikke umulig å få det forsvarlig utfra et smittevernperspektiv. Men det krever god nok avstand, grundig rengjøring og god luftkvalitet når mange skal dele lokale på den måten. Og man bør helst ha faste plasser, sier han.

Arbeidsmiljøinstituttet har nå søkt om penger til å forske mer på smittespredning ved ulike kontorløsninger, for å få mer presis kunnskap.

Trenger grundigere vurdering av risiko

Arbeidsmedisiner Tor Erik Danielsen i Arbeidstilsynet deler Knardals syn på at smitterisiko bør tas med i beregningen ved utforming av fremtidens arbeidsplasser.

– I mitt fag arbeidsmedisin jobber vi nettopp med å vurdere risiko, blant annet ved utforming av nye bygg, forteller han.

Danielsen tror erfaringene med smittevern og hjemmekontor i forbindelse med koronakrisen kan få konsekvenser for utformingen av arbeidsplasser fremover.

– Hvilke konsekvenser mener du erfaringene med koronakrisen bør få?

– Vi bør diskutere hva smitterisiko betyr når vi planlegger nye bygg i fremtiden, både der folk bor og jobber. Man bør se på hvordan kontorene er utformet, både kontorarbeidsplassens utforming og fellesarealer.

Han tar likevel ikke stilling til om kontorlandskap og «free seating» må erstattes med cellekontor.

– Det viktigste er at man bør gjøre mye grundigere risikovurderinger enn før.