Når kvinner med makt bryter loven

Nina Tollefsen ble sammen med ektemannen John Andrew McCracken dømt for svært omfattende utroskap og bedrageri knyttet til blant annet drift av en rekke private barnehager i 2011.

Tollefsen ble dømt til to og et halvt års fengsel, mens ektemannen fikk tre år. Begge ble idømt inndragning av til sammen 4,5 millioner kroner og fradømt retten til å drive næringsvirksomhet i henholdsvis fem og tre år, samt til å betale erstatning på til sammen rundt 1 million kroner.

I en av norgeshistoriens største bedragerisaker ble daværende avdelingsdirektør Gunn Fosse, sammen med fire andre i hurtigruterederiet OVDS dømt til fengsel.

Påtalemyndigheten konkluderte med at OVDS hadde svindlet til seg statsstøtte for over 100 millioner kroner ved å underrapportere inntekter og overrapportere utgifter.

– Det var ikke min etikk og moral som sviktet, men min dømmekraft, sa Fosse til VG i 2005 da hun publiserte boken «Mayday-Mayday! -Kapteinene først i livbåtene» hvor hun frifinner seg selv.

I Norge er det 408 dømte hvitsnippforbrytere. Mellom 5 og 7 prosent av disse er kvinner. Det sitter altså opptil 20 ganger flere mannlige hvitsnippkriminelle i norske fengsler enn kvinnelige.

Men det betyr ikke at det er 20 ganger flere menn enn kvinner som har mulighet til å begå økonomisk kriminalitet.

Til nå har rådende krimonologisk forskning ment å dokumentere at kvinner rett og slett ikke er interessert i hvitsnippkriminalitet: Kvinner har jo som kjent andre verdier, mens det er menn som er skurker. Den påstanden ville ikke professor Petter Gottschalk ved Handelshøyskolen BI akseptere.

Det ble utgangspunktet for en nylig publisert forskningsartikkel om rosasnippkriminelle – kvinnelige hvitsnippforbrytere og en bok om samme tema som kommer til neste år.

Da glasstaket knuste

Et annet dogma: Enkelte forskere så for seg at med økende likestilling, vil kvinnenes andel av hvitsnippkriminaliteten også gå opp - kanskje helt opp til halvparten når likestillingen er perfekt. Tanken var enkel, kvinner ville oppføre seg som menn når glasstaket ble knust.

Gottschalk tror heller ikke på dette ytterpunktet.

– Det burde ikke være så store forskjeller blant menn og kvinner. Det er allerede nesten likestilling i USA blant kvinner og menn i maktposisjoner – mange kvinner har kommet gjennom det såkalte glasstaket, sier han. – Kvinner er på mange måter like mye strebere som menn, men de legger vekt på andre ting.

– Begår kvinner i mindre skala økonomisk kriminalitet på grunn av samvittigheten?

– Jeg prøver å ikke lage en akse på gode og dårlige mennesker. Man kan snu på det og si at de som begår økonomisk kriminalitet, vil at det skal gå bra for bedriften. Da kan man velge å bestikke noen for å få et oppdrag. Samvittighet trenger ikke bare å være entydig bra, sier han.

Sterkere motiver

Likevel mener Gottschalk at det er noen motiver som er sterkere hos kvinner enn hos menn – også når målet er å begå økonomisk kriminalitet. Et av dem er omsorg for andre.

– Det kan være kvinner som underslår penger fordi hun er enslig med omsorg for flere barn som ikke kan gå i bursdag fordi moren ikke har råd til gaver. Man ser også dette hos kvinner i skilsmissesituasjoner hvor mannen har stukket av med en yngre kvinne og mesteparten av pengene, mens ekskonen har hatt størstedelen av omsorgen av barna i alle år.

Bedrageri og korrupsjon ser man ikke så ofte blant kvinnelige økokriminelle. Hos de såkalte rosasnippforbrytere går det er mest i underslag.

Et annet motiv for å krysse den lovlydige grensen kan handle om at kvinner blir betalt dårligere enn menn i samme stilling.

– Noen kvinner tar seg da litt til rette for at det skal bli «rettferdig», forklarer professoren.

At kvinner kan bli mer stresset over å ikke nå målene til virksomheten, i tillegg til at de historisk sett sitter mindre trygt i stillingene sine, går også igjen blant motivene.

– Det er mer bruk og kast blant kvinnelige toppledere, sier Gottschalk.

Denne problemstillingen ble han selv konfrontert med da han uttalte i media at tidligere Nav-direktør Sigrun Vågeng måtte gå i kjølvannet av Nav-skandalen.

– Kvinnelige toppledere har ikke like mange allierte i styret. Hvis kvinnelige toppledere ikke møter målene fra styret, vil de lettere bli sparket enn om en mann ikke hadde møtt målene.

Professoren forteller at det vil bli veldig spennende å se om toppsjefen i DNB, Kjerstin Braathen, vil overleve noe tilsvarende det forgjengeren Rune Bjerke gjorde i sin tid.

– Jeg mente han burde gå under skandalen med Panama-papirene. Den store skandalen som Økokrim nå etterforsker, er at DNB har vært sentral i transaksjoner hvor blant annet namibiske embetsmenn skal ha fått betalt bestikkelser av den islandske fiskegiganten Samherji i forbindelse med fiskekvoter. Vil Braathen måtte gå på den saken, eller vil hun overleve?

Litteraturen sier at kvinnelige toppsjefer lettere må gå. Da blir det et motiv hvis man snur på det – kvinner passer i større grad enn menn på å ikke havne i situasjoner hvor de må gå.

– Da kan kriminalitet være fristende. Og mange kvinner er smarte nok til ikke å bli tatt. De vet hvor grensen går, sier han.

Bruker triks

Gottschalk har hengt seg opp i det han omtaler som «triks» som kvinner bruker når de blir beskyldt for noe.

– I retten har jeg sett at flere kvinner tyr til tårene når de blir beskyldt for noe. Det er et kjempesmart triks, sier han.

– Er det mange som angrer seg i retten når de blir tatt for hvitsnippkriminalitet?

– Det er veldig få som angrer. Det morsomste er når noen som er dømt for hvitsnippkriminalitet, skriver en bok om det etterpå hvor de frikjenner seg selv. De finnes det en del av. Der bruker de store deler av boken på å uskyldiggjøre seg selv.

Dette står i sterk kontrast til den kjente biografien «Wolf of Wall Street» hvor Jordan Belfort innrømmer alt det ulovlige han har gjort – både det han ble tatt for og mer.

– De bruker nøytraliseringsteknikker for å vise at de egentlig ikke gjorde noe galt. Det kan være at det er en kjønnsforskjell når det gjelder å tilstå, men det er ikke noe dekning for det i litteraturen.

Angret seg

I 2011 ble en norsk, kvinnelig leder i den franske banken BNP Paribas tatt for å ha underslått over 13 millioner kroner over en niårsperiode. I retten angret hun seg og innrømmet alt. Identiteten til kvinnen har blitt holdt anonym.

Gunn Fosse var økonomisjef i Ofoten og Vesteraalens Dampskipsselskap og ble dømt til fengsel i to og et halvt år for medvirkning til bedrageri i form av subsidiesvindel fra 1992 til 2002.

I boken «Mayday – mayday! Kapteinen først i livbåtene» skylder hun på at direktørene var de ansvarlige og at hun kun hadde gjort det hun fikk beskjed om. Hun frikjente med andre ord seg selv i sin egen bok.

– Mange kvinner vil i retten definere seg som medløpere. Regnskapssjef Gunn Fosse skyldte på resten av ledelsen og sa at det var noe kriminelt hun var med på. Hun gjorde bare det hun fikk beskjed om, selv om hun visste at det var lovbrudd. Det er mange kvinner som ikke ser på seg selv som hovedpersonen. De angrer ikke fordi de mener de var lojale, forklarer Gottschalk.

Bestikker ikke kvinner

Ett tankeeksperiment: Du arver en tomt og vil bygge et hus i strandsonen. Hvem ville du bestukket hvis du absolutt ville tøye strikken – den mannlige eller kvinnelige ansatte i byggesaksavdelingen i kommunen?

Gottschalk stiller jevnlig dette spørsmålene til studentene sine. Gjennomsnittlig vil over nitti prosent bestikke mannen. Færre enn ti prosent vil bestikke kvinnen.

– Får ikke kvinner sjansen til å begå økonomisk kriminalitet?

– Det eksperimentet viser at det er en kjempeforskjell. Damene får sjeldent muligheten til å bli bestukket.

Hans tolkning er at vi vurderer menn som mer korrupte enn kvinner. Derfor vil kvinner i mindre grad bli mistenkt for økonomisk kriminalitet.

– Når man snur dette resonnementet på hodet, er det tryggere for kvinner enn for menn å begå økonomisk kriminalitet, fordi de ikke blir mistenkt. Menn i den norske makteliten begår mer hvitsnippkriminalitet, men kvinner slipper lettere unna, både når det gjelder å bli avslørt og forfulgt, sier han.

Blir ikke tiltalt

I og med at kvinner ofte er medløpere, mener Gottschalk at de ofte ikke blir tatt tak i av Økokrim som ofte går etter hovedpersonene.

Dette er Eltek-saken fra 2011 et eksempel på.

Saken handlet om at gründeren Alain Angelil og sønnen Morten Fernand Angelil ble tiltalt og dømt for å ikke ha opplyst om aksjegevinster, inntekt og formue på til sammen nesten 25 millioner kroner i perioden 2001 til 2007.

Moren og datteren ble aldri siktet.

– Kvinner får lov å fremstille seg som offer: de var «gift med en skurk». Men selvsagt visste de om det og var med på det. De levde jo av pengene. Søsteren hadde nesten samme rolle som broren.

Gottschalk har diskutert det med en tidligere leder i Økokrim.

– Han sa at jeg hadde helt rett, men at de bare kunne ta saker til retten hvor de har fellende bevis. De skal tross alt vinne ni av ti saker i retten. De måtte avgrense antall siktede, og da sitter man igjen med mennene.

Professoren forteller videre at Økokrim må ta hensyn til hva opinionen syns er ille – og folket synes det er lettere å se på menn som skurker som begår kriminalitet. Kvinner blir derimot sett på som uheldige – de kom borti noe de ikke helt skjønte var galt.

– Politiet, kriminalvesenet og rettssystemet må reflektere samfunnsoppfatningen. Media blottstiller umiddelbart mannens navn så fort vedkommende er siktet. Kvinners navn skjermer de mye lenger, om de skriver det i det hele tatt.

Dagens Perspektiv har kontaktet seniorrådgiver Andreas Lunde i Økokrim for en uttalelse til Gottschalks utspill. De har ingen kommentar til saken.

I Bergen underslo en fotballmor 160.000 kroner da hun var kasserer i en idrettsklubb. Noen varslet på henne til politiet og saken ble anmeldt. Da ringte Bergens rikeste mann Trond Mohn. Han hadde bestemt seg for å dekke beløpet, og idrettslaget valgte å trekke anmeldelsen mot kvinnen.

– Han valgte å refundere beløpet som var stjålet fordi denne kvinnen «var litt uheldig». Men den kriminelle handlingen var allerede begått. Det hjelper ikke å komme etterpå å skulle betale for seg.

Bedre på manipulasjon

Gottschalk var lei holdningen om at «kvinner er bedre mennesker enn menn» og startet dermed med å forske på om kvinner hadde noen karakteristiske fordeler når det gjaldt hvitsnippkriminalitet.

– Kvinner søker alltid empati og binder mennesker lettere til seg. Hvis du skal gjøre noe galt, vil kvinner skape situasjoner hvor de ikke blir mistenkt. Hvis de mistenker noen for å varsle på dem, vil de oppsøke personen å forsikre dem om at de skal ordne opp for seg.

– Er kvinner litt sleipere enn menn?

– Ja, og det er bevisst. De er bedre på å manipulere.

I litteraturen blir det beskrevet at kvinner bruker kjønnsbaserte mekanismer for å få innflytelse.

– Kvinner bruker sex til sin egen fordel. Menn er ofte autoritære, litt selvgående og uavhengige, mens kvinner er involverende og appellerende. Hvis man overfører dette til kriminalitet, kan kvinner ha lettere for å skjule ugjerninger.

Det er særlig her Gottschalk mener at kjønnsaspektet slår inn. Det å ikke bli mistenkt og skape sympati slik at ingen går videre med det, er kvinner gode på.

– Jeg tror det er mange kvinner som begår økonomisk kriminalitet, men som aldri blir tatt.

Ikke like grådige

En annen ting kvinner er flinkere på, er å gi seg mens leken er god – eller i hvertfall før de blir avslørt. De vet når nok er nok.

– Kvinner er ikke like grådige som menn. Grådighet handler om at man aldri blir tilfreds. Hvis grådighet er motivet ditt, klarer du aldri å slutte. Det motivet har ikke kvinner i samme grad som menn.

I kvinners tilfelle blir offeret ofte egen arbeidsgiver. Aldersmessig så ikke professoren noen forskjell på menn og kvinner – de er mellom 40 og 50 år når kriminaliteten utføres.

Menn som blir dømt får i snitt til 2,3 år i fengsel, mens kvinner til 1,3 år. Strafferammen for denne type kriminalitet er på ti år, men det mener Gottschalk er helt irrelevant, da hvitsnippkriminalitet nesten alltid får lavere straffer.

Det høyeste hvitsnippstraffen i Norge til nå er ni år i fengsel. Det er det kun to som har fått – konsernsjefen i Finance kredit og sjefen i Nedre Romerike vannverk.

Det er klar sammenheng mellom beløp og strafferamme.

– Hvis man syns det er greit med to år i fengsel, burde man stoppe ved fire millioner. Hvis du syns det er greit med fem år i fengsel, kan du gå til et par hundre millioner.

Kvinner er på lavere millionbeløp enn menn i snitt og gjør som oftest kriminelle handlinger i litt mindre bedrifter enn menn.

– Jeg tror flere kvinner som blir tiltalt, blir dømt enn menn, men de får kortere fengselsstraff enn menn. Hvis en kvinne står tiltalt og sier at hun har omsorg for to små barn, er sjansen større for at de får gå hjemme med fotlenke, enn om en mann hadde sagt det samme. Rettssystemet er enda ikke likestilt, sier Gottschalk.

Den enkleste utvei

Hvis noen i samfunnet begår økonomisk kriminalitet, er det enkelt å peke på grådighet som motiv. Det skurret for Gottschalk i mange av sakene han har fulgt.

I veldig mange av sakene, befinner siktede seg i en situasjon som de desperat vil komme seg ut av. Den enkleste veien ut er å begå kriminalitet.

Det kan være trussel om konkurs – å jukse med kontantstøtte selv om man ikke var berettiget for å få det, for at bedriften man har brukt hele livet på å bygge opp skal overleve under korona.

– Motivet grådighet ble derfor feil for meg, sier han.

Derfor begynte han å ta i bruk bekvemmelighetsteori i forskningen sin. Dette begrepet snublet han over i markedslitteraturen.

Tenkt deg at du er stasjonert i Bangkok for et telekomselskap og har som oppgave å utvikle mobilmarkedet i Asia og å skaffe mobillisenser i Thailand, Myanmar og Bangladesh. De første årene har du jobbet innenfor lovens rammer, men det går ikke så bra.

De andre mobiloperatørene får lisenser fordi de driver med korrupsjon, men det gjør ikke du.

Fortsetter du på redelig vis og kommer tilbake til Norge etter ti år og sier at du har forsøkt, men de andre bestikker, så det ble ingen lisenser for oss.

­– Da skal vedkommende se langt etter jobben som konsernsjef hvis hun eller han ikke har noen resultater å vise til. Etter noen år gir du selvsagt opp og tilpasser deg «normalen» i de landene du jobber fordi det er mest bekvemt, både for å lykkes i de landene, men ikke minst hvis du vil bli konsernsjef senere i karrieren.

Bekvemt står i kontrast til stress og strev med å være lovlydig. Kanskje er det ikke mulig å lykkes uten å bestikke noen? Da hender det at man faller for fristelsen til slutt.

– Bekvemmelighet er et relativt begrep. Det er ikke koselig, kjekt eller greit, men det er bedre og lettere enn alternativet. Bestikkelser i utlandet er selvsagt det man må drive med fordi beløpene man bestikker med er latterlig lite i forhold til gevinsten bedriften får.

Kortsiktig tankegang

Hvitsnippkriminalitet blir begått fordi alternativet er mindre attraktivt, viser Gottschalks bekvemmelighetsteori. Å være lovlydig er vanskeligere.

Han forklarer at det ofte er de som er nåtidsrettet som er veldig bekvemmelighetsorienterte. De må løse et problem med en gang og tenker veldig kortsiktig. Det er typisk at de vil begå kriminalitet hyppigere.

Hvitsnippkriminelle er ikke typiske kriminelle. Det er ikke vinningskriminelle i den betydning av at man lever av kriminalitet. Det oppstår en situasjon, du håndterer situasjonen og så kommer det en glidning hvor man havner på feil side av loven. De fleste skynder seg tilbake på riktig side.

– Du kan spandere en middag, men man har ikke lov å gi pengegaver. Noen vil bli overrasket over at dette er straffbart, sier han.