Mellom strategi og improvisasjon

Jo Arne Ellingsen har to år bak seg som rektor ved Sky barneskole i Larvik. Før det var han lærer i ti år, og deretter avdelingsleder i sju år, ved en annen skole.

Å gå fra lærer til rektor var en stor overgang. Og krevende, selv før koronapandemien brøt løs.

– Det er noe ganske annet å plutselig ha hovedansvar for hele skolen, sier han.

Alle har en mening om skolen

Noe av det første som slo han da han startet var hvor mange man har kontakt med i rollen som rektor. Kommunen som skoleeier, ansatte, elever og foreldre er bare noen av dem.

Dessuten er det en synlig rolle.

– Alle har en mening om skolen, enten det er basert på egne erfaringer eller sine egne barn, forteller han.

Mange går rett til rektor hvis det er noe de er misfornøyde med, beskriver han.

Langsiktig og strategisk

Ellingsen har fullført rektorutdanningen ved BI og er i gang med å bygge det ut til en master i utdanningsledelse. Allerede som avdelingsleder kjente han behovet for faglig påfyll som var direkte knytta til de situasjonene han sto i som skoleleder.

BI er en av sju tilbydere av den offentlig finansierte rektorutdanningen på 30 studiepoeng, og som kan bygges ut til en mastergrad. Ellingsen har lært mye om strategisk endringsledelse. Senere blir det mer om skolejuss og videreutvikling av egen skole.

– Jeg føler meg tryggere i rollen som rektor etter å ha fulgt dette kurset en stund, forteller han.

Før han tok over hadde det en periode vært hyppige rektorskifter på skolen, og det var ulik praksis fra klasserom til klasserom, beskriver han. Siden han startet har han brukt tid på å skape en felles forståelse av hva de vil med skolen, og mer samarbeid på tvers av fag og klasser.

– Kurset har nok lært meg å jobbe mer langsiktig og strategisk. Vi kan ikke bare tenke fra uke til uke. Vi prøver å ta tak i signalene fra kommunen som skoleeier og legge en plan for hvor vi skal være noen år fram i tid, sier han.

Nødt til å delegere

På Sky skole har de over flere år dyrket fordelen de har ved å ligge nær turterreng og kunstsnøløyper, og satset ekstra på å bruke naturen som læringsarena.

– Jeg prøver å rydde tid til at vi kan planlegge mer sammen. Vi kommer for eksempel til å ha et spesielt fokus på bærekraft i en periode. Da jobber vi mer tverrfaglig og kan gå mer i dybden, forteller han.

Han opplever også at han har blitt flinkere til å delegere etter å ha gått på rektorutdanningen. Han prøver ikke lenger å ha en hånd på alt som skjer.

– Jeg innser at jeg ikke kan dra ut og fikse alt selv. Det står litt tydeligere for meg at jeg er nødt til å skjerme tida mi, og bli flinkere til å sette bort oppgaver til avdelingsledere, lærere, assistenter, sekretær og vaktmester.

Likevel prøver han å være ute blant lærere og elever hver dag, slå av en prat med folk i friminuttene og komme innom i klasserommet iblant.

– Jeg kan ikke drive skoleutvikling uten å kjenne «trykket» i skolehverdagen, sier han.

Delte ut kladdebøker

Men da koronakrisen traff Norge i mars fikk Ellingsen for alvor testet lederferdighetene sine. Skolehverdagen ble kasta helt om på Sky skole, som de andre skolene i Norge.

All undervisning måtte flyttes fra skolen og hjem over natta.

– Det var en digital eksplosjon. Lærerne ble rå på å bruke digitale verktøy, og digitalisering vi ville brukt et par år på å innføre eller ble gjennomført i løpet av en uke, forteller han.

Selv var han på skolen hver dag og ledet møter med avdelingene digitalt og delte ut kladdebøker til foreldre som var innom for å hente til barna sine.

Etter at skolen i sommer åpnet for elever igjen har de måttet få på plass nye rutiner for smittevern. Skolen er nå på gult beredskapsnivå og hverdagen ikke helt som vanlig.

– Alle elever møter opp på en oppmerket plass utenfor skolen hver morgen, vi må bytte på hvilke kohorter som kan ha friminutt når, og alle elever og lærere vasker hender på vei inn og ut, beskriver han.

Engstelige lærere og foreldre

Mange av de ansatte er likevel bekymret over situasjonen.

– Det er mange lærere og assistenter i norsk skole som er engstelige. Nå som alle er tilbake på skolen møter de mange mennesker hver dag, og noen er i risikosonen selv eller har nær familie som er det.

Han har også fått mange telefoner fra bekymrede foreldre som vurderer å holde barna hjemme.

– Selv om jeg ikke alltid føler meg trygg selv, må jeg som rektor forsøke å fremstå så trygg og rolig som mulig, sier han.

Han understreker at han stoler på de faglige smitterådene de får, men at det likevel vil være krevende dersom de skulle få et utbrudd på skolen. Foreløpig har de ikke hatt noen smittede, men de har hatt flere runder med elever i karantene.

Rovdrift på de ansatte

– Hva har vært den største utfordringen underveis?

– Vi har hatt en dobling av fraværet blant de ansatte, sier han og viser til at de ansatte må holde seg hjemme hvis de har selv milde forkjølelsessymptomer, i tillegg til at de er hjemme hvis de har syke barn.

Dermed er de jevnt over underbemannet, noe som får konsekvenser.

– Det betyr i praksis at vi må drive rovdrift på bemanningen, at vi må bruke ufaglærte som lærervikarer og at ikke alle som har krav på spesialundervisning får så mange timer som de skulle ha hatt, forteller han.

Nå har han sett seg nødt til å utlyse to lærerstillinger for å dekke opp for den manglende lærerkapasiteten.

Foreløpig føler han seg trygg på at elevene har fått den undervisningen de skal ha, men uforutsigbarheten er en påkjenning både for han og lærerne. Hver morgen og kveld sjekker han om det har vært nye smittetilfeller lokalt.

– Jeg har to elever til testing i dag. Skrekken er at jeg om to dager må sende et helt trinn hjem, sier han.

Rektoren medgir at han har en stab som begynner å bli slitne.

– Vi lengter etter en vaksine og etter juleferie, sier han.