Norske toppledere vil være pådrivere for et digitalt skifte for forskere

Koronautbruddet har vist at det er mulig å samles uten å fysisk være sammen.

Ledelsen ved flere norske universiteter er nå enige om at det å holde forskningskonferanser i det digitale rommet fungerer bra, og vil bidra til å minske klimaavtrykket i årene fremover.

• LES OGSÅ: Møteforsker | – Benytt muligheten til å teste digitale møteverktøy

Rektorene Anne Borg (NTNU), Dag Rune Olsen (UiB), Anne Husebekk (UiT) og Sjur Bårdsen (NMBU) er blant annet enige om at virtuelle konferanser er mye billigere, mer bærekraftige og mer demokratiske enn fysiske konferanser, skriver Forskningsrådet.

I akademia har det vært vanlig å oppfordre forskere til å delta på internasjonale konferanser, noe som innebærer store klimaavtrykk.

Ledelsen ved norske universiteter vil nå bruke erfaringene fra koronakrisen til å være pådrivere for et digitalt skifte for forskerkonferanser.

Mer inkluderende

Forskningsrådet arrangerte nylig den virtuelle konferansen «Mer klimasmart forskningssamarbeid med virtuelle konferanser» hvor 192 deltakere logget seg på.

Det var under denne konferansen flere av landets høyskole- og universitetsledere ble enige om å i større grad satse på virtuelle konferanser i fremtiden.

– Universitets- og høgskolesektoren har vist en enorm omstillingsevne. I løpet av en uke har de omstilt seg fra campus til online. Dette viser en styrke og peker på en ny fremtid, sier Alastair Creelman, spesialist e-læring ved Linnéuniversitetet.

• LES OGSÅ: Slik tar du deg best ut på videomøter

Creelman har vært en pådriver for virtuelle konferanser og han understreker at i tillegg til klima- og miljøfordelene er også virtuelle møteplasser inkluderende og mer demokratiske.

– Unge forskere fra fattige land kan for eksempel ikke delta på høystatuskonferanser. På virtuelle konferanser kan vi slippe inn mange flere røster. Disse kan ha noe viktig å si som vil tjene kunnskapsutviklingen.

Unngår seksuell trakassering

Seniorforsker ved CICERO Nathalie Schaller forklarer at konferansereiser tar mye tid og det kan være vanskelig å delta hvis du har omsorg for barn eller foreldre.

– Seksuell trakassering kan også være et problem på fysiske konferanser, med sosialisering på kvelden og utbredt servering av alkohol. Dessuten er det dyrt å reise, noe som begrenser deltakelse for mange. En virtuell konferanse kan være åpen for alle, uansett bakgrunn og ressurser, sier hun.

• LES OGSÅ: Slik hever du kvaliteten på digitale møter

Ph.d.-stipendiat ved UiO Irene Øvstebø Tveten mener ledelsen bør gå i bresjen for virtuelle konferanser.

– Ansatte bør få tildelt et klimabudsjett, og Forskningsrådet bør også kreve at søkere oppgir et klimabudsjett. Det tekniske er på plass, så nå gjenstår det klare signaler fra ledernivå, sier Tveten.