Skal styre oljebransjen inn i det grønne skiftet

I underkant av 170 000 nordmenn jobber i oljenæringen eller i en virksomhet knyttet til den. Det er Norges største næring. Siden de første funnene på slutten av 1960-tallet har olje og gass skaffet Norge enorme inntekter og over 10.000 milliarder kroner på bok i oljefondet.

Likevel er det en næring under press Anniken Hauglie nå blir talsperson for, som ny leder for Norsk Olje og gass.

Dagens Perspektiv har sett nærmere på hvilke utfordringer hun vil møte i den nye jobben og hva som skal til for å lykkes.

• Les også: Fra den ene stormen til den andre

• Les også: Tidligere høyrestatsråd skal sjarmere Ap

• Les også: – En lyttende og rolig type

Du kan også lese hele lederutfordringen samlet i vår e-avis.

Næring under press

Bjørn Vidar Lerøen er ekspert på norsk oljeindustri. Han har vært journalist i Aftenposten og Bergens Tidende og har skrevet en rekke bøker om oljens historie i Norge. Han mener oljeproduksjonen vil være en viktig del av norsk økonomi i mange tiår til.

– Men det er klart at situasjonen akkurat nå er krevende av mange grunner, sier han og forklarer:

– Pandemien har gitt sviktende etterspørsel og lave priser. Det er store behov for restrukturering. Nye runder med kostnadseffektivisering ligger i kortene. Og dette skjer mens investeringene allerede går ned og det er svekket leteaktivitet.

Lerøen mener det viser at jobben er viktigere enn noen gang.

Han tror likevel Hauglie vil få litt arbeidsro i starten. Kort tid etter at koronakrisen brøt ut, gikk Norsk olje og gass sammen med LO ut og krevde skatteutsettelser på grunn av sviktende inntekter under koronakrisen. Gjennomslaget for hovedtrekkene i forslaget ble feiret som en seier for oljelobbyen.

– Det løser ikke alle problemene, men det gir litt alburom nå i starten, sier han.

Fra fossil til fornybar

Analyse- og rådgivningsselskapet Rystad Energy leverte kunnskapsgrunnlaget i rapporten oljebransjen la fram for myndighetene sammen med skattekravene.

Administrerende direktør i selskapet, Jarand Rystad, mener den største utfordringen for oljebransjen verken er koronakrise eller lave oljepriser, men den langsiktige trenden fra fossil til fornybar energi.

– Oljebransjen har gått fra å være helter til skurker. Ikke minst blant de unge finner man en veldig negativ holdning til næringen. Det er en stor utfordring for bransjen, sier Rystad.

Han advarer næringen mot å forsøke å «grønnvaske seg» og prøve å fremstille seg som mer miljøvennlig enn den er.

– Oljebransjen er oljebransjen. Det nytter ikke å late som om man er noe annet enn man er.

Han mener næringen samtidig sitter med nøkkelen til store utslippskutt hvis de elektrifiserer oljeplattformene.

Kan ta en ny rolle

– Hva er den største utfordringen Anniken Hauglie står foran som nylig tiltrådt leder?

– Det er nok å bedre næringens omdømme, spesielt blant de unge. Og da hjelper det ikke å skjønnmale, men de må vise konkret hvordan de kan være en del av løsningen på klimaproblemet og ikke bare årsaken, sier han.

Han peker på at flere av medlemsbedriftene til Norsk olje og gass har økt aktiviteten innenfor havenergi og planer for hydrogen, karbonlagring og havbunnsmineraler. Equinors satsing på havvind er bare ett eksempel.

Dette kan tvinge fram en større omstilling av organisasjonen, ifølge oljeanalytikeren.

– De kan velge å ta en større rolle når det gjelder satsingen på fornybar energi, sier han og legger til:

– Etter hvert som stadig flere av medlemsbedriftene deres satser på fornybar energi og CO2-lagring, bør kanskje organisasjonen vurdere å skifte til et navn som gjenspeiler en større bredde av energikilder.

Bør skape dialog

Bjørn Vidar Lerøen er enig i at bransjens møte med det grønne skiftet er den største utfordringen Hauglie må håndtere. Han mener hun må klare å skape forståelse for at industrien er nødvendig for å dekke verdens energibehov, og samtidig vise at den norske oljebransjen kan være med på å drive den teknologiske omstillingen samfunnet trenger.

For Hauglies del blir det viktig å formidle dette ikke bare til det norske folk, men også til industrien selv, tror Lerøen. Hun må sørge for en god dialog mellom det gamle og det nye energisamfunnet.

– Det er viktig at industrien forstår sin rolle. Og det tror jeg at den gjør, sier han og viser til hvordan leverandørindustrien nå vinner kontrakter i utviklingen av havvindparker og vindkraftanlegg på land.

Lerøen er spent på hvordan medlemmene i Norsk olje og gass vil forsøke å påvirke fornybar-utviklingen.

– Fornybar energi er ikke problemfritt. Vindkraft på land er etter hvert blitt kontroversielt mange steder. Så vet vi at en del av oljebedriftene kommer til å ha en fot i begge disse leirene, og det blir interessant hvordan det spilles ut, sier han.

Har en intern jobb å gjøre

Diskusjonene internt har i flere år gått høyt mellom de som ønsker at organisasjonen først og fremst skal fremme den tradisjonelle oljebransjens interesser og de som tar til orde for en grønnere profil.

Oljeanalytiker Rystad peker på flere egenskaper det er viktig å ha i rollen som leder for Norsk olje og gass. Evnen til å kommunisere godt i mediene er avgjørende. Men Hauglie har også en viktig jobb å gjøre internt i organisasjonen, mener han:

– Hun må bli kjent med og forstå hva de ulike medlemsbedriftene er opptatt av, og finne ut hva som forener dem og hvilke synspunkter de kan enes om.

Nyttig politisk erfaring

Bjørn Vidar Lerøen har merket seg at man igjen har gått for en leder i Norsk olje og gass som ikke har direkte erfaring fra bransjen, men bøttevis med politisk erfaring.

– Både Hauglie og den forrige lederen, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, har lang erfaring fra politikken. Styret mener nok at samfunnsforståelse er sentralt i jobben. Gode kommunikasjonsegenskaper er det i hvert fall, sier Lerøen. – Hun skal være stemmen som forsvarer oljen på godt og vondt.

Som leder i en arbeidsgiverforening tilknyttet NHO blir hun også motpart i lønnsoppgjøret for svært mange arbeidstakere.

– Dette er en svært viktig del av norsk arbeidsliv. Særlig for distriktene, sier Lerøen og viser til at en typisk oljearbeider kan like gjerne bo i Elverum eller Kautokeino som i oljehovedstaden Stavanger.