Skoleledelse som ekstremsport

– Rektorrollen har alltid vært krevende, men akkurat nå er den helt vanvittig.

Det sier Ide Katrine Birkeland, programdirektør for utdanningsledelse ved Handelshøyskolen BI. Hun har gjennom det siste året hatt kontakt med mange rektorer og skoleledere som tar videreutdanning ved BI.

– Det skolelederne har stått i de siste månedene mangler virkelig sidestykke, sier hun.

Kursdeltakerne har fått fortalt om hvordan skolehverdagen ble snudd totalt på hodet da koronapandemien kom. Over natta måtte de flytte undervisningen fra klasserommene på skolen til digitale plattformer mange av dem ikke hadde brukt før.

Aner ikke hvordan neste skoledag blir

Rektorene som har vært på kurs hos Birkeland i år bekymret seg i vår for hvordan det gikk med skolebarna, men også med lærerne som jobbet døgnet rundt for å lage undervisningsopplegg for digital undervisning hjemmefra, noen av dem samtidig som de passet egne barn hjemme.

– Rektorene var de som skulle prøve å få det hele til å henge sammen. Sørge for at elevene fikk et tilbud og at alle klassene kom seg gjennom undervisningsplanen de hadde lagt opp, forteller hun.

Mot sommeren gikk smitten ned og mange skoler kunne åpne igjen. Men med økende smitte i høst lever mange nå i konstant uvisshet, beskriver Birkeland.

– Nå aner de ikke hvordan den neste skoledagen blir. Når som helst kan de få beskjed om et koronatilfelle ved skolen, slik at de må gi en klasse eller et helt trinn beskjed om å holde seg hjemme dagen etter. Da må disse tilbys digital undervisning, samtidig som andre elever skal ha opplæring på skolen.

Nye læreplaner i høst

På toppen av dette har rektorene ansvar for innføringen av nye læreplaner i alle fag i grunnskolen og første året på videregående i høst. Det er nesten femten år siden sist det kom nye læreplaner.

Innholdet i fagene er oppdatert og det forventes blant annet at skolene jobbe mer tverrfaglig, mer digitalt og med mer fokus på bærekraft, demokrati og folkehelse.

Omstillingen av innholdet og formen på undervisningen er det rektorenes ansvar å sørge for at når få helt ut til elevene i hvert enkelt klasserom.

Rollen som rektor

Å være rektor medfører ansvar for alt fra økonomi og skolebygg til elevenes trivsel og læringsutbytte.

De siste tiårene har rektorjobben gått fra å være en mer administrativ rolle til i økende grad å være en pedagogisk leder. Rektor skal følge opp lærernes faglige utvikling og sørge for at elevene får den undervisningen de har krav på, forteller Birkeland.

– Tiden for den enerådende læreren som kunne lukke døra til klasserommet og undervise slik han eller hun selv ville er over, slår hun fast.

Rektor har ofte en synlig rolle i lokalmiljøet og må regne med at både elever, foreldre, skolepolitikere og lokalavis mener noe om jobben de gjør.

Summen av oppgaver og forventninger fra alle kanter gjør at skolelederjobber ikke ser ut til å være så etterspurte om dagen. En Fafo-rapport fra januar i år viste at det er få søkere til rektor- og andre skolelederstillinger ved norske skoler. Bare fire prosent av skoleeierne har hatt mer enn ti søkere til en utlyst lederstilling det siste året.

Samme undersøkelse viste at mange skoleledere vurderte å slutte i jobben. Høy arbeidsbelastning er det de aller fleste peker på som årsak, spesielt at det er mye administrasjon og daglig drift, som går på bekostning av det pedagogiske arbeidet.

Rektorene på skole

Betydningen av gode skoleledere er det likevel få som betviler lenger. De siste årene har det vært økt oppmerksomhet om betydningen av god skoleledelse.

– Det viktigste for elevenes læring er at lærerne driver god undervisning i klasserommet. Men skal de klare det, trenger de noen som gir dem rom for å gjøre jobben sin og som legger til rette for at de kan videreutvikle seg faglig. Det er der skolelederne kommer inn, forklarer Birkeland.

Det finnes mange videreutdanningstilbud innen utdanningsledelse, men i 2008 vedtok Stortinget at det skulle etableres en statlig finansiert rektorutdanning på 30 studiepoeng, for å heve kvaliteten på ledelsen ved norske skoler.

I dag er det 450 plasser tilgjengelig for rektorer og andre skoleledere på grunnskoler og videregående skoler som ønsker å ta rektorutdanning ved siden av jobb. BI er den største av sju tilbydere.

– Hvorfor trengs det en egen rektorutdanning? Hva er det som er så annerledes ved å lede en skole enn å lede en annen typer organisasjon eller bedrift?

– Essensen er den samme som i annen ledelse. Alle organisasjoner har sine mål for hva de skal oppnå, sine oppdragsgivere, og det er opp til lederne å utvikle og implementere en strategi og navigere ulike interessenter, starter Birkeland, men legger til:

– Lederne i skolen har noen felles rammebetingelser. Derfor er det nyttig med et spesialisert kurs der du kan knytte undervisningen direkte til skolehverdagen rektorene står midt oppi, sier hun.

Å være leder for sjefen i klasserommet

Rektorlæreren mener skoleledernes viktigste oppgaver kan oppsummeres i fire «søyler»:

• Bidra til lærernes pedagogiske utvikling. Rektor skal hjelpe lærerne å hele tiden oppdatere og videreutvikle seg faglig.

• Sikre kvaliteten i undervisningen. Sørge for at elevene lærer det de skal og at undervisningen er god.

• Etablere mål for skolen. Rektor må sørge for å ha en visjon og en strategi for skolen og tydelige forventninger til hva elevene skal lære.

• Sikre et godt læringsmiljø. Elevene har krav på et godt læringsmiljø, både fysisk - med forsvarlige bygg og klasserom – og psykisk - med trivsel og fravær av mobbing.

Som leder i skolen er det elevens læring og utvikling som er det overordnede målet, beskriver Birkeland. Men du skal samtidig lede ansatte som har en sterk yrkesidentitet som lærere, påpeker BI-forskeren.

– Skoleledelse er en veldig distribuert form for ledelse. Det er læreren som er sjefen i klasserommet. Som rektor må du gi mye ansvar til den enkelte lærer for hvordan de skal drive opplæringen, sier hun.

Hvordan lede lærere?

En nøkkel til å lykkes som skoleleder, ifølge Birkeland, er å finne en god måte å drive tillitsbasert ledelse overfor lærerne. Du må unngå å være veldig kontrollerende og styrende, men det er ikke det samme som at du skal overlate alt til lærerne selv.

Det er ditt ansvar som skoleleder at elevene får den opplæringen de har krav på, på og dette må du få til sammen med lærerne.

Den balansen mellom styring og delegering er noe av det viktigste, men vanskeligste ved å være skoleleder, mener hun. Mye handler om hvordan du kommuniserer.

– Er det noe du mener en lærer bør gjøre på en annen måte, må du klare å skape en dialog som faktisk bidrar til en utvikling og endring i praksis. Det krever at du selv også klarer å lytte til lærerens side av saken, slik at dere finner en løsning sammen og at det faktisk er utviklende for læreren, sier hun.

Skolen er et arbeidsfellesskap med mange profesjoner. På skolen må rektor skape et godt samarbeidsklima mellom lærere med ulike fagfelt, men også med annet personale, som spesialpedagoger, helsearbeidere, miljøarbeidere, assistenter og vaktmestere.

Rektorer har nok også flere eksterne instanser å forholde seg til enn mange andre ledere, mener Birkeland.

– Kommunen og fylkeskommunen som skoleeiere, det offentlige hjelpeapparatet og ikke minst foreldrene. Det er mange som har en aksje i hvordan skolen skal drives, eller som du er avhengig av å samarbeide med, beskriver hun.