– Stødig da hun kom på banen

Som statsminister under korona-krisen, er Erna den fremste lederen som skal berolige befolkningen og samtidig mobilisere til innsats for å begrense smittespredningen.

Det er ingen enkel oppgave.

Jens Kjeldsen er professor i retorikk ved Universitetet i Bergen. Han deltar i forskningsprosjektet «Pandemic rhetoric», som undersøker retorikken i slike pandemi-situasjoner.

Informere, beordre og samle

– En leder som skal kommunisere godt midt i en krise må klare tre ting: Å informere, beordre og samle, sier han.

Kjeldsen forklarer at når folk er utrygge og lurer på hva som skjer, er det viktig at lederen definerer hva som står på. Men folk trenger også å få beskjed om hva de skal gjøre, som i dette tilfellet er å holde seg mest mulig hjemme og å vaske hendene ofte og grundig.

– I tillegg må lederen klare å skape et fellesskap og samhold, å vise at vi står i dette sammen. Det er viktig for å unngå splittelse og for å skape oppslutning om de tiltakene som settes i gang, sier Kjeldsen.

Det er det Erna Solberg gjør når hun sier ting som at «Vi har kommet gjennom vanskelige tider før» og «Dette er en dugnad der alle må bidra», mener han. Det bygger opp om at alle skal være med på en felles innsats.

Alvor, men ikke panikk

Kjeldsen peker på at det er en stor utfordring å skulle få befolkningen til å forstå alvoret og dermed følge myndighetenes råd på den ene siden, og behovet for å berolige folk på den andre.

– Du vil folk skal skjønne alvoret, men ikke skape panikk, sier han.

For å klare det mener han det er viktig med veldig klar tale om hvor alvorlig situasjonen er. Samtidig må lederen vise at myndighetene har situasjonen under kontroll og setter i gang de nødvendige tiltakene.

– Når krisen oppstår blir folk urolige, ser seg rundt og lurer på hva de skal gjøre. Men når statsministeren så går opp på talerstolen og forteller at de vet hva som må til og at de er på saken, blir folk roligere igjen, sier han.

Krevende kommunikasjon

I krisetider er det derfor viktig at lederen viser seg jevnlig og minner om hva ledelsen gjør med saken og hva folk selv kan gjøre. Utfordringen med korona-krisen er at det er så mye som er usikkert.

– Det er en ekstremt vanskelig situasjon å kommunisere i, sier han. Og utdyper:

– Erna Solberg må være åpen om at det er stor usikkerhet, samtidig som hun skal utstråle sikkerhet, at hun har ting under kontroll og vet hva som skal gjøres.

Han mener god krisekommunikasjon også handler om stil.

– En krisesituasjon krever et enkelt og klart språk, for å unngå misforståelser og forvirring. Det er ikke tiden for metaforer og kompliserte resonnementer, sier han.

Kom senere på banen

Kjeldsen mener Solberg den siste tiden har vist seg å være en god krisekommunikatør.

– Det er en styrke at hun framstår stødig og grundig. I tillegg er hun god til å snakke enkelt og forståelig, med korte, tydelige budskap, sier han.

Han påpeker likevel at flere har gitt uttrykk for at Solberg var akkurat litt sent ute med å tre fram som statsministeren som tok kontroll og iverksatte effektive tiltak.

– Det var naturlig at helseministeren og helsedirektoratet informerte på pressekonferansene ved starten av utbruddet. På den måten sparte de litt på kruttet, og da statsministeren tok over var det et signal om at situasjonen hadde blitt enda mer alvorlig, sier Kjeldsen.

Han viser til at både den danske og den svenske statsministeren gikk ut onsdag 11. mars og ga tydelig uttrykk for alvoret i situasjonen.

– Den dagen var det i Norge fortsatt helseministeren og helsedirektoratet som informerte, rolig sittende bak et bord, beskriver han. ­– Først dagen etter kom Erna Solberg på banen med fullt alvor og kraftigere tiltak.

Timing er vanskelig

På det tidspunktet hadde bare rundt halvparten av befolkningen tillit til Erna Solberg sin håndtering av krisen, ifølge en undersøkelse gjort for Nettavisen. Etter at hun kom sterkere på banen har tilliten til hennes ledelse økt betraktelig.

Kjeldsen mener det illustrerer at timing er noe av det vanskeligste ved krisekommunikasjon.

– Hadde de gått ut med de kraftigste tiltakene for tidlig, hadde folk syntes det var overdrevet. Nå kom Erna Solberg kanskje akkurat litt for sent på banen. Det var bare en dag etter de andre nordiske landene, men da hadde folk allerede rukket å etterlyse handlekraft.