Tar rollen som provokatør

Etasjen hvor ledelsen i DNB holder til i Bjørvika ligger akkurat et hakk høyere enn de andre byggende i den voksende bydelen, slik at man har utsikt over operaen og Oslofjorden.

Den relativt ferske konsernsjefen kommer gående inn med tekoppen i hånden ikledd en sort bluse og hvite bukser.

Etter 20 år i selskapet klatret hun i september i fjor helt til topps da ny toppleder skulle pekes ut. I tillegg til å være første kvinnelige toppleder i DNB, var hun også den første i lederstolen som er rekruttert internt fra selskapet.

– Jeg er glad i kjerneverdiene våre som handler om å være modig. Men det å være modig handler også om at ledere må tørre å satse på folk, sier hun med et alvorlig smil.

Hun viser til at det har blitt skrevet mye om utskiftinger blant banksjefer i europeiske banker de siste årene.

Det mener Braathen er et bevis på at bankene, både ledelsen og styrene, grunnleggende har feilet nettopp fordi det omtrent ikke finnes kandidater internt.

– Alle har måttet lete utenfor virksomheten sin for å finne sin neste konsernsjef. Når man i så store virksomheter ikke klarer å få frem noen som er aktuelle internt, har banken feilet i lederutviklingen sin, konstaterer hun.

Ta modige valg

Kjerstin Braathen roser de lederne hun selv har hatt opp gjennom sin lange karriere i DNB for at hun tidlig fikk lov til å prøve seg på oppgaver hun ikke hadde sett for seg at hun skulle løse.

– Det er ingen som blir født til rollen som toppsjef. Noe av det viktigste jeg har gjort er å si ja og gyve løs. En god kollega av meg sa en gang at det ikke er vits i å søke på en jobb man kan veldig godt. Det syns jeg var utrolig godt sagt, minnes hun og fortsetter:

– Noen ganger kan det være litt smertefullt hvis man må strekke seg veldig langt og fylle en jobb som rommer mye annet enn den forrige, men det er også da man virkelig lærer mest.

Det å løfte frem interne talenter er noe hun mener DNB og styret er gode på. En egenskap som hun mener blir viktigere jo mer ansvar man får. I fjor høst gjorde hun også rokkeringer innad i sin egen ledergruppe – alle de nye ble hentet innenfra.

– Mine sjefer har hele tiden vært utrolig modige som ga meg nye oppgaver underveis. De har turt å tenke på meg i jobber som jeg ikke hadde tenkt meg inn i selv. Det har inspirert meg til å være modig i valg av personer.

Det å utfordre seg selv og andre på hva enkeltindivider kan få til når de får en ny oppgave, tror hun er kjempeviktig.

– Vi har så lett for å se mennesker der de er og ut i fra hva de har gjort. Sett dem heller i en annen rolle og gi dem en ny utfordring. Da blir du gjerne overrasket.

Hennes lederfilosofi handler nettopp om det å se medarbeiderne sine, gi dem handlingsrom og ansvar.

Må investere mer

En måned etter Braathen tok over toppjobben gikk også startskuddet for kampanjen #Huninvesterer. Budskapet var krast og brutalt: kvinner kan ikke styre verden hvis de ikke eier den. En klar oppfordring til kvinner om å starte egne aksjeselskap og å investere mer i aksjer og fond.

– Det er klart at når du går ut med et så spenstig budskap er det spennende å se reaksjonene nettopp fordi det kan jo gå begge veier. Det åpner også opp for at noen har meninger om hva vi skal og ikke skal blande oss borti.

Dette er en rolle som hun understreker at DNB tar, og som de ønsker å bygge videre på i spare-universet sitt.

DNB har lenge jobbet med likestilling og mangfold internt i selskapet og har etter hvert jobbet mer og mer med leverandørsiden sin.

– #Huninvesterer-kampanjen var neste steget. Det er midt i kjernen av det å kombinere mangfoldsdimensjonen og personlig økonomi og kunnskap om problemstillingen. Selvfølgelig med en risiko for å provosere.

Voldsom mobilisering

Kampanjen førte til umiddelbar handling og en enorm mobilisering av kvinner som ønsket å investere i aksjer og fond.

– Jeg tror aldri vi har hatt et initiativ som har trigget så mye handling så raskt. Flere kvinner har satt seg ned med økonomien sin og begynt å spare, enten på konto eller i fondsprodukter, sier hun.

Tallene viser at DNB hadde 96 prosent økning i nye, kvinnelige fondskunder i ukene etter at kampanjen startet. Braathen forteller at det bare fortsatte i månedene som fulgte.

Dette med å spare til pensjon og tenke langsiktig på økonomien er ikke det som nødvendigvis vekker størst nysgjerrighet og interesse blant folk flest. Men akkurat i denne konteksten gjorde det virkelig det.

DNB har hatt 1000 nye kunder i uken som kjøper fondsprodukter og aktivt tar grep rundt sin egen sparing etter kampanjen. Nå er det ganske nøyaktig 50/50 kvinner og menn som kjøper disse produktene. Tidligere var det rundt 40/60 kvinner og menn.

– Responsen har vært enorm og det har vært fullt oppmøte av folk i de byene vi har hatt arrangementer rundt tema kvinner og investering de siste månedene.

Snakkis i venninnegjengen

Et annet element som Braathen synes har vært morsomt med kampanjen er at folk har begynt å snakke økonomi med hverandre gjennom sosiale medier under emneknaggen #Huninvesterer.

– Vi har fått hull på byllen om at økonomi ikke er et hverdagstema. Plutselig snakkes det om i venninnegjenger fordi det endelig har blitt nært nok.

For dette takker hun teknologien. Nesten 500.000 nordmenn har i dag lastet ned spare-appen til DNB. Her kan man bruke noen hundre kroner på å kjøpe seg et fond og sammenligne det med hva man får inn på bankkontoen din.

– Bruker du et år på dette kan du bygge opp den finansielle tryggheten uten å ringe en megler eller tegne en kompleks avtale hvor det kun er andre som har tilgang på informasjonen.

Årsaken til at denne «revolusjonen» først skjer nå, tror hun handler om at det har vært lav interesse blant kvinner tidligere fordi det handler om å tenke langsiktig og fordi sparing har blitt litt mystifisert.

– Gjennom spare-appen har jeg fått eldstemann til å bli nysgjerrig på konfirmasjonspengene som er puttet i fond. Han har blitt interessert i hvordan dette beveger seg og mulighetene det gir.

Braathen ønsker å avlive myten om risikoappetitt.

– Jeg husker ikke hvor mange milliarder nordmenn bruker på tipping hvert år, men det er snakk om enorme summer sammenlignet med hva som spares. Man snakker gjerne om risikoprofil ved fond- og aksjesparing, men er ikke vesentlig opptatt av risiko når man fyller ut en lotto-kupong hver fredag.

Ny sparereform

Braathen tror nordmenn bare er i den spede startfasen av å tenke på hvor pensjonspengene spares.

Til neste år kommer en ny reform som kalles «egen pensjonskonto». Den går ut på at alle får en pensjonskonto hvor alt de har i pensjon fra tidligere arbeidsgivere og nåværende havner på en og samme konto.

– Da kan du selv bestemme om det er arbeidsgiveren din eller du som skal forvalte pengene. Det skal bli enklere å ta ansvar for egen pensjon.

Hun tror det kommer til å bli en «vekker» for mange å se hvor store verdier som ligger i sparingen som handler om egen pensjonsplanlegging. Braathen tror mange kommer til å ha behov for å spare selv.

– Dette er et nytt område som nesten ingen har forhold seg til før. De fleste ser på hva de får utbetalt i lønn og har ikke noe forhold til hvor store verdier som kommer inn fra arbeidsgiver og som legges på sparebøssen frem til pensjonen. Folk kommer til å se at det finnes andre måter å spare på enn bare i bolig.

Konkurrere om sparing

Et av konseptene DNB kommer til å satse på og videreutvikle fremover er spare-appen. I dag er de i gang med å utvikle spillbaserte konkurranseløsninger som man kan ha i vennegjengen.

Det kan eksempelvis være om man ønsker å spare til en ferietur eller om du har lyst å koble belønning til deg selv gjennom å spare hvis du er flink til å trene.

– Det er mye som kan gjøres for at sparing kan bli enda morsommere enn det er i dag.

Hun håper også dette kan øke bevisstheten til ungdommer rundt penger og sparing. I flere år har DNB jobbet med et prosjekt rettet mot 5. klasse-nivå som kalles «lærepenger» for å gi grunnleggende kunnskap om økonomi.

– Penger er ganske abstrakt når du ikke vokser opp i en verden hvor du får en 50-lapp når du skal kjøpe deg en is, men i stedet får et bankkort. Det kan være vanskelig for 5.-klassinger å forstå mekanismene som gjør at bankkortet fylles og tømmes.

Konseptet har Braathen selv testet ut i skoleklassen til datteren da hun gikk i 4. klasse.

– Yngstejenta var så nervøs da jeg skulle komme inn i klasserommet for å fortelle om arbeidsplassen min. Hun var redd for jeg skulle si så mange vanskelige ord. Men jeg endte opp med ståkarakter fordi hun sa at jeg var den eneste voksne som ikke hadde brukt vanskelige ord.

Endret stillingsannonsen

I dag har DNB omtrent oppnådd kjønnsbalanse med 50/50 kvinner og menn i selskapet. De jobber i tillegg systematisk med å få flere kvinner til å ta lederansvar. På de fire øverste ledernivåene har de nå nesten 40 prosent kvinner.

– Innenfor visse områder har vi mer å gjøre for å oppnå kjønnsbalanse enn på andre områder. Det er gjerne områder knyttet til DNB Markets, investeringer og forvaltning. Her jobber vi systematisk for å få opp kvinneandelen.

Et av de mer spennende eksperimentene Braathen viser til var da DNB skulle ha unge mennesker inn i stillinger hvor de skulle læres opp til å bli porteføljeforvaltere – et svært mannsdominert felt.

– Vi skrev ikke at vi spesifikt søkte etter kvinner, men vi luket ut den «hvor legger man listen for seg selv»-delen. Kvinner sammenligner seg selv med idealet, mens menn sammenligner seg selv med sidemannen.

DNB tok bort noen kulepunkter for hva det er man må kunne for å søke på jobben. Det endte med at de nesten fikk 40 prosent flere kvinnelige søkere enn det banken historisk sett har fått på den type jobber.

Banken endte opp med å ansatte tre kvinner og en mann i de fire stillingene som skulle fylles.

– Det er et rom å lete etter, det er vår erfaring når vi har jobbet systematisk og målrettet over tid. Både med underskog og på veien oppover gjelder det å avmystifisere og åpne opp.

Nei til leverandører

DNB har tatt likestilling et steg lenger ved å stille krav om god kjønnsbalanse når de kjøper tjenester fra leverandører.

– Har dere sagt nei til en leverandør fordi de har hatt dårlig kjønnsbalanse?

– Ja, det har vi. Det er ikke slik at vi automatisk sier nei bare fordi det kun er menn i selskapet. Vi er opptatt av hvilke planer virksomheten har og hvordan de jobber for å utvikle seg. Dårlig kjønnsbalanse er ikke noe man kan løse i løpet av tre måneder. Men å ta problemet på alvor og sette det på agendaen er viktig.

For henne har det å jobbe med likestilling vært helt avgjørende for at selskapet skal klare å skape gode resultater fremover.

– Vi er en stor arbeidsgiver, og menneskene er vår største ressurs. Når teknologien løser mer, blir menneskene enda viktigere. Skal du da kun velge blant 50 prosent av befolkningen, får vi ikke den beste kompetansen.

Ser etter disse ferdighetene

Utover det fagspesifikke ser Braathen etter evnen til å lære noe nytt, det å være nysgjerrig, hele tiden søke ny kompetanse, stå i endring og hele tiden være modig når hun ser etter ferske talenter.

– Personlige egenskaper og ferdigheter blir viktigere og viktigere i en verden hvor det du lærer på skolen egentlig er utdatert i løpet av 18 måneder til tre år. Man må tørre og tenke nytt.

Hvilke ferdigheter lærer du barna dine?

Braathen ler og forklarer:

– Nå skulle barna vært her, fordi da hadde alle tre i kor sagt «vi må gå på koding». Det har jeg prøvd og fått til, men det har vært en stor fiasko. Det er en sterk anbefaling og tro fra meg, selv om jeg ikke mener at alle burde bli teknologer.

Hun tror mange kan syns at koding er litt mystisk. Men at når man åpner litt på lokket, er det ikke det.

– Koding gir deg et språk som du kommer til å trenge i alle jobber fremover. Derfor skulle jeg gjerne ønske at barna mine hadde tatt mer koding i valgfagene og gått på kode-klubb.

Samtidig understreker hun at det aldri er for sent å lære.

– Er du selv nysgjerrig på koding?

– Jeg er nysgjerrig på det meste og skulle ønske døgnet hadde dobbelt så mange timer, utbryter hun før hun forklarer at hun på videregående tok programmering som valgfag.

– Jeg har hatt mye glede av å lage koderekker som gir et resultat. Det er ikke så mye som skal til. Nysgjerrigheten min i den jobben jeg nå har, går mye mer i retning av å se hvordan koding påvirker forretningsmodeller og mulighetsbildet.

Vil feile

Vipps, spare- og den nye bank-appen hvor man bare tar bilde av regninger uten å slå inn KID-nummeret, er eksempler på teknologiske suksesser banken kan vise til de siste årene. Men Braathen understreker at ikke alle nyvinninger de utvikler flyr like godt selv om ideen var god.

De jobbet med en betaling i butikk-løsning som de skrinla, et fondsprodukt som ikke solgte og en løsning for arkivering av kvitteringer som i teorien hørtes fin ut, men som ingen egentlig trengte.

– Man har lett for å tenke at når man jobber med innovasjon, så er det bare idemyldring og gule lapper. Men det er også en strukturert prosess. For å feile raskt, må det settes litt i system. Jeg er opptatt av at vi skal bli flinkere til å feile raskt.Det betyr at vi noen ganger legger ned en god ide fordi det tar for lang tid.

Å jage slike muligheter er det som står øverst på prioriteringslista til Braathen etter at hun spisset strategien til selskapet. Spesielt med tanke på spare-, betalings- pensjon- og investeringsområdet.

Det tredje knaggen er kundeopplevelsen – det å skape verdier for kundene – både i det fysiske og digitale rommet.

Treig næring

Fremover er det ikke bare banker som kommer til å levere finansielle tjenester. Libra, Apple Pay og Google Pay er allerede godt i gang med å stjele kunder fra de tradisjonelle finansinstitusjonene.

– Har DNB en sjans til å konkurrere på banktjenester når de internasjonale gigantene kommer på banen?

– Vi mener det. Vi jobber beinhardt hver eneste dag for at vi skal fortsette å fortjene kundene våre. Vår evne til å levere god nok verdi til kundene, gjøre det enkelt og tilgjengelig, vil være vårt konkurransefortrinn.

Hun tror de internasjonale gigantene er mer interesserte i noen av delene i bankenes verdikjede enn de er av andre.

– Man kan si at bankene har vært litt treige når det gjelder å komme i gang med det digitale, selv om Norge og Norden ligger i verdenstoppen. Samtidig ser vi at mindre aktører har dreiet veldig fra å utfordre banknæringen til å samarbeide med oss.

Lære av feilene

I november i fjor kom nyheten om at Islands største fiskeriselskap Samherji – en viktig kunde av DNB i utlandet – var involvert i en alvorlig sak om påstått korrupsjon og hvitvasking.

Selskapet skal ha brukt DNB for å overføre rundt 640 millioner kroner til et skallselskap i skatteparadiset Marshalløyene, og bestukket tjenestemenn i Namibia for å få fiskekvoter. Den gang omtalte Braathen saken som «alvorlig» og utelukket ikke at banken hadde «blitt misbrukt», ifølge Dagens Næringsliv.

– Hvordan håndterer du en slik situasjon som fersk konsernsjef?

– Hvitvaskingssaken hadde et hendelsesforløp som lå langt bakover i tid og da handler det om å sette organisasjonen i arbeid når det gjelder hva som er fakta, samarbeide med de det er relevant å samarbeide med, se etter læringspunkter og forbedringspunkter og jobbe strukturert med det.

Dette mener hun er gjennomgående, uavhengig av om det gjelder interne eller eksterne situasjoner og konflikter.

– Det å håndtere utfordringer er en viktig del av jobben i en så stor virksomhet, som er involvert i mye og som har den posisjonen vi har. Da vil det komme krevende situasjoner og vi må ha fokus på det vi kan gjøre noe med.

Ikke samme bransje

– Du har vært i DNB de siste 20 årene. Merker du at ting går litt raskere i dag enn det gjorde før?

– Jeg føler ikke at jeg jobber i samme virksomhet. Det er helt annerledes. De problemstillingene vi diskuterer i ledergruppa de seks årene jeg har sittet rundt møtebordet, har endret seg ekstremt mye.

Bærekraft er et av temaene som har tatt opp mye av tiden til konsernledelsen de siste årene.

– Vi er opptatt av å ta en tydelig rolle for å bidra til å påvirke næringslivet i riktig retning, i tillegg til at vi har en ansvarlig profil selv. Vi jobber mye med å både bygge kompetanse og ressurser for å finansiere det økende behovet som er der, blant annet innenfor fornybar-næringen.

I 2019 annonserte DNB at de ville bidra med 450 milliarder kroner i kapital for å få til et grønnere skifte innen 2025. Nylig gikk DNB og Kommunal Landspensjonskasse (KLP) sammen om en ramme på 12 milliarder til denne satsingen.

– Vi ønsker å hjelpe kundene våre med å forstå risikoen og hjelpe de kundene som må redusere sine fotavtrykk. Det er ingen tvil om at dette er noe vi satser enda mer på fremover.

Hun etterlyser flere grønne investeringer, men legger til at det er vel så viktig å få bedriftene som bidrar til utslipp til å snu seg og redusere disse.

Å bli enig om hvor bransjen legger listen og å skape et rammeverk slik at alle i bransjen måler likt, er noe av det hun mener er viktigst når finansnæringen samarbeider om å nå bærekraftsmålene.

– Hvis vi ikke klarer å måle hvor vi er i dag, blir det også mye vanskeligere å måle fremgangen. Rollen vår som påvirker er viktig og jeg opplever også at dette er noe kundene ønsker.