– Usikkerheten var det verste

Det går fort de første ukene i mars.

Koronasituasjonen oppleves mer og mer alvorlig. Smittetall oppdateres løpende fra både myndigheter og mediene. Likevel klarer ingen helt å forstå hva som snart skal skje, og hvordan det vi anser som normalt plutselig skal bli det motsatte.

Samtidig med overskrifter i avisene som advarer om at smitten allerede er løs i samfunnet og skjer ukontrollert på busser og trikker i hovedstaden, kan man fremdeles trene gruppetimer inne på Sats.

Deling av utstyr og fulle timer vitner om en slags normalitet. Det står noen spritdispensere rundt omkring, og personalet har startet med hyppigere renhold, men for medlemmene er det omtrent som før.

I ledelsen derimot, har de lenge ant at situasjonen kan komme ut av kontroll.

I konsernledelsen har de opprettet en kriseberedskapsgruppe.

Denne møtes seint og tidlig, og én av scenarioene som diskuteres er hva de gjør dersom et medlem viser seg å ha trent med koronasmitte.

Smitte på senter

– Samme dag som vi diskuterte det, så fikk vi beskjed om at dette hadde skjedd. Medlemmet hadde trent på et av de aller største senteret vi har i Oslo, med mest trafikk, forteller Evertsen til Dagens Perspektiv.

Da må landssjefen for Sats i Norge handle raskt. Det er hun som må stå i avgjørelsen, selv om de kommer frem til konklusjonen sammen.

– Det gikk fort. Bare i løpet av fem minutter hadde vi besluttet at vi måtte stenge senteret, sier hun.

Sentret stenger dørene, vaskes og desinfiseres ned. Medlemmer som har trent i samme tidsrom som den koronasmittede får beskjed. Men det slutter ikke der, forteller Evertsen.

Som vi alle vet nå, er dette bare starten for treningsbransjen.

En uoversiktlig tid

I Sats eskalerer situasjonen. Dagen etter at det første senteret måtte stenge, har et annet koronasmittet medlem vært å trent. Dette medlemmet har til og med trent på to senter.

– Og da tenkte vi, hva gjør vi nå? Vi skjønte jo at dette kom til å fortsette, sier Evertsen.

Smitten inne på Sats skjer den 10. og 11. mars. På kvelden den 11. mars bestemmer kriseberedskapsgruppa seg for at de må snakkes tidlig på morgenen den 12. mars.

– Så på vei til jobb dagen etter er konsernsjefen tydelig på at det eneste forsvarlige er å stenge helt ned, så vi bestemmer oss for å stenge alle senter i Norden. Senere den dagen kommer jo også beskjeden fra myndighetene, men vi i Sats hadde allerede bestemt oss for at dette var det riktige, forteller Evertsen.

Dette er en avgjørelse Sats Norge-sjefen tar selv om hun vet at det vil ha stor effekt på det finansielle og driften. I tillegg vil alle de ansatte bli berørt. Nå i ettertid er hun fremdeles helt klar på at det var det eneste forsvarlige.

– Var det i tankene dine at det kom til å være steng i så mange måneder?

– Nei! Jeg tenkte at det kanskje ville vare i to uker. Så det er det som har vært det krevende i denne perioden. Beskjeden fra myndighetene har ikke vært tydelig. Vi har hele tiden fått en ny dato å forholde oss til med når vi kanskje ville få en beskjed.

Sats fikk åpne dørene igjen mandag 15. juni, etter å ha vært stengt siden 12. mars. Beskjeden om at de helt sikkert fikk åpne, ble gitt fredagen før.

– Så det har vært det tøffeste egentlig, å stå i den usikkerheten, understreker Evertsen.

Helt fersk i jobben

Evertsen hadde knapt startet i jobben som landssjef før krisen rammet. Hun begynte i februar, og fikk dermed umiddelbart koronasituasjonen i fanget.

– Som leder oppi dette her må du ta kjappe avgjørelser og du kan ikke vingle så mye. Jeg måtte ta avgjørelser i en situasjon med mye usikkerhet knyttet til hva disse beslutningene ville innebære. Da må du som leder stå ganske stødig og være trygg, påpeker hun.

Fordelen til Evertsen var at hun kjente Sats fra før. Selv om hun hadde vært ute av selskapet i omkring fem år, har hun 15 års tidligere erfaring fra Sats i ulike roller.

– Så sånn sett så var det nok, om ikke lett, så var det nok lettere for meg enn det ville vært for en annen ekstern leder, sier hun selv.

For det var tøffe tak. I løpet av 24 timer mellom den 12. og 13. mars bestemmer Evertsen seg for at de må permittere alle sine 3500 ansatte. Evertsen beskriver det som en heftig situasjon å stå i som leder, og forteller at det gikk døgnet rundt.

– Det er en av de tøffeste erfaringene jeg har som leder, selv om det ikke er den tøffeste.

For Evertsen blir det viktig å stå frem som den trygge lederen, den som har oversikten og beholder roen. Hun jobber for å støtte de ansatte i det som må gjøres, og lager en plan for å forsøke å skape så mye forutsigbarhet som mulig.

– Jeg tenker at i en sånn krise så er det min rolle, det kan fort bli mye armer og bein, sier hun.

En sjef som ikke blir sint

I en situasjon der du må bestemme at alle ansatte skal permitteres på ubestemt tid, er det en fordel å være rolig til sinns. Og det mener Evertsen at hun er. Hun beskriver seg selv som en med lite synlig temperament.

– Jeg blir aldri sint, eller slår i bordet, selv om jeg på innsiden kan bli både frustrert og irritert. Jeg ser på meg selv om en rolig type, som er trygg å gå til, sier Evertsen.

I tillegg er det mye struktur i Sats Norge-sjefen, som hun tror er med på å skape forutsigbarhet som igjen fører til trygghet.

Samtidig har hun jobbet med seg selv for å bli en god leder. Hun tror flere i starten kunne oppleve henne som litt lukka.

– Jeg har nok vært litt tilbaketrukken, så det har jeg jobbet med. Å by på meg selv, og være mer personlig. Tørre å vise en annen side av meg. Jeg vet at jeg kanskje kan virke kritisk i noen sammenhenger ved at jeg stiller mange spørsmål for eksempel. Men det er min måte å forsøke å forstå noe på, forteller hun.

Å bli bevisst hvordan man stiller et spørsmål, var nyttig for Evertsen.

I tillegg beskriver hun seg selv som svært målbevisst og resultatorientert, noe som i noen tilfeller kan ende i utålmodighet dersom ting ikke blir gjort.

– Nå er jeg flinkere til å stoppe opp litt og forsøke å se helheten. Se personen for den de er, og ikke bare det de gjør. Heller forsøke å finne ut hvorfor den personen ikke er helt med på planen, enn å bli stressa for at ting ikke blir gjort, forteller hun.

Fikk tidlig lederansvar

At hun endte opp som leder, er noe som overasket Sats Norge-sjefen.

Da hun startet utdanning innen økonomi, var det ikke leder hun skulle bli – hun skulle jobbe med regnskap, tall og det analytiske. Men helt fra sin første jobb fikk Evertsen lederansvar, og så viste det seg at hun trivdes med det.

Helt fra hun var liten har Evertsen også tatt mye ansvar og vært pliktoppfyllende. I gruppearbeidet på skolen organiserte hun arbeidet, og endte ofte opp med for mye jobb selv.

Det var de egenskapene som førte til at hun ble spurt om å ta en lederrolle første gang, tror hun selv.

– Det er jo en drøm for ledere med en sånn ansatt, og så ble jeg spurt om å ta personalansvar. Og jo eldre jeg ble, jo mer morsomt syns jeg det var med det ansvaret, og å skape resultater sammen med andre, forteller hun.

I skjæringspunktet mellom økonomiforståelse og det å være en del av å ta beslutninger, har Evertsen vært i store deler av karrieren. Men veien inn i Sats ble gjennom noe helt annet enn en økonomijobb.

– Da jeg nærmet meg 30 år startet jeg som instruktør, det var sånn jeg fikk en fot innenfor Sats. Da det ble utlyst en stilling som senterleder så tenkte jeg «Ja, det hørtes gøy ut!», og så steg jeg ganske raskt i gradene etter det, forteller hun.

Den vanskelige fusjonen

Evertsen stiger helt opp til stillingen som økonomidirektør, og så administrerende direktør. Det er der hun er når Sats og Elixia skal fusjonere i 2014.

Dette er den tøffeste situasjonen Evertsen har vært i som leder til nå.

For at Sats og Elixia skal få lov å slå seg sammen av Konkurransetilsynet, må de kvitte seg med til sammen 11 treningssenter.

Seks av disse senterne er Sats-senter, og det er Evertsen sin oppgave å formidle denne beskjeden til de ansatte.

– Å skulle kommunisere til de ansatte på senterne vi skulle selge eller legge ned at vi hadde kjempetro på en fusjon, men at de ikke fikk være med. Det er det mest krevende jeg har opplevd som leder. Jeg har aldri hatt så høy puls tror jeg, forteller Evertsen.

For ikke bare skal hun fortelle at de ikke får være med på fusjonen. Hun skal samtidig få frem at det er kjempeviktig at de ansatte i mellomtiden frem til fusjonen opprettholder topp kvalitet og drift, selv om fremtiden deres er svært usikker.

For Evertsen blir det en verdifull erfaring.

– Jeg så hvor viktig det var å ha bygget et sterkt lederteam for å skape en kultur i selskapet som handler om tillit og lojalitet. Det var det som var årsaken til at det gikk bra. Da hadde vi trygge senterledere som klarte å drive sine team gjennom denne situasjonen, uten å gå i oppløsning selv.

En takknemlig jobb

Rett etter fusjonen bestemmer Evertsen seg for å «spre vingene» som hun selv sier. Det blir en del omrokkeringer, og hun blir tilbudt en stilling på konsernnivå som ikke passer henne helt.

Evertsen bytter til reklamebransjen i rollen som CFO i Face2face Design & Communications i 2014. Der blir hun til 2016, hvor hun så forflytter seg til It-bransjen som administrerende direktør i Amesto Solutions. Her blir hun frem til returen til Sats i februar.

– Hva måtte til for å lokke deg tilbake til Sats?

– Det trengtes ikke så mye for å lokke meg tilbake. Det er noe med organisasjonen og bransjen som jeg har savna i alle de årene jeg var ute. Det er en spesiell bransje å jobbe i, mye mening i det vi jobber med og for. Det har veldig mye å si for meg, sier Evertsen.

Hun beskriver jobben i Sats som en takknemlig jobb. Det er gir mye energi å se all gleden mange av medlemmene viser for det de bidrar med.

– Folk flest blir jo glade av å trene. Organisasjonen er også preget av veldig engasjerte medarbeidere som brenner for det vi driver med, så det gjør jo at det er et veldig positivt selskap å jobbe i. Jeg har savna den energien.

Klager til Forbrukertilsynet

Midt under korona-nedstengningen var derimot en del medlemmer svært misfornøyde med Sats.

Flere klaget på at det var rot med kompensasjonen for redusert tilbud, andre likte ikke at de automatisk ble flyttet over på et digitalt medlemskap, og så var det jo umulig å komme i kontakt med kundeservice.

Mange sendte også klage til Forbrukertilsynet, som igjen tok opp med Sats at de måtte innhente tydelig samtykke fra medlemmene siden før de førte dem over på nye, digitale medlemskap.

Evertsen tar selvkritikk for hvordan situasjonen ble.

– Sett i ettertid så skulle vi jo gjort noen ting annerledes, sier hun.

Hun påpeker at det å lett å se seg i bakspeilet for å finne ut hva man burde ha gjort. Men å permittere flere ansatte på kundeservice var en beslutning som raskt ble reversert. At de heller ikke visste hvor lenge Sats måtte være stengt, gjorde det krevende å kommuniserer med medlemmene.

Evertsen understreker at det var viktig å gi medlemmene mulighet til fortsatt å kunne trene, til tross for stengte sentre. Hun forteller at det var årsaken til at medlemsskapene ble gjort digitale.

– Men det er klart, vi skulle sikkert vært mye tydeligere i kommunikasjonen med medlemmene. Vi var mange involverte og vi hadde mange diskusjoner, så vi må ta et solidarisk ansvar for de beslutningene som ble tatt der.

Tidlig selvstendig

Evertsen er oppvokst i Larvik, og bodde der til hun var ferdig med videregående. Da bestemte hun seg for å flytte til USA for å gå på college. Denne beslutningen tror hun har formet henne mye.

– Jeg har stått på egne bein helt siden, og har aldri sett meg tilbake. Jeg lærte tidlig å ta ansvar for meg selv, noe som har betydd enormt.

En annen erfaring som også har hatt stor påvirkning på henne, er opplevelsen av at det er mulig å sette seg et mål, og så nå det med hardt og målrettet arbeid.

I slutten av 20-årene startet nemlig Evertsen aktiv med sykling, en aktivitet som skulle vise seg å ha mye overføringskraft til lederrollen.

– Bare det å se hva jeg kan få til. Det har lært meg verdien av å ha tro på meg selv, ha høye mål, legge en plan, gjennomføre og så evaluere, kjenne på mestring og hva man får til. Tankesettet og den måten man tenker på i idretten, har forma meg mye som leder, sier hun.

Aktiv har Evertsen alltid vært. Hun er oppvokst i en langrennfamilie, men fant tidlig ut at hun ville gjøre noe annet enn det alle de andre i familien drev med. Det ble turn og håndball, og etter hvert trening på senter.

Det å være i aktivitet har bestandig vært viktig.

– Jeg er ingen fanatiker, men treningen er veldig viktig for meg. Både for å orke å stå i ting og for å ha overskudd. Det er også en arena hvor jeg får lufta hodet mitt, og løst mye verdensproblemer. Det tror jeg mange med meg kjenner på, at trening er en fin måte å avreagere på.

Et «før» og «etter»

I treningsbransjen er det blitt et tydelig skille mellom før og etter korona.

Etter åpningen 15. juni er det en litt annerledes hverdag for både ansatte og medlemmer. Overalt på senterne er det store plakater som minner om smittevernreglene: hold avstand, husk god håndhygiene, huske å vaske alt utstyr etter bruk.

Kapasiteten er redusert på timene, og flere av kondisjonsapparatene som sykler, ellipsemaskiner og møller er sperret av.

Evertsen forteller at det er utfordrende.

– Vi merker allerede nå at det er fort gjort å glippe, så vi blir litt papegøyer som på en hyggelig måte må forsøker å minne om smittevern kontinuerlig. Dette er jo noe som vi blir nødt til å forholde oss til i lang tid fremover.

Fremover blir det også et lagspill mellom Sats og medlemmene. Evertsen påpeker at de er helt avhengig av at de som trener faktisk overholder smittevernreglene.

– Vi tilrettelegger for det vi kan, men folk må ta ansvar selv også. Dette er den nye hverdagen.

Må mobilisere

I løpet av perioden som Sats måtte holde stengt, har de mistet en hel del medlemmer. Nå er det viktig å tenke fremover for Evertsen.

– Det gjelder å prioritere. Hva er det viktigste for nå? Det er klart det er viktig å bygge opp medlemsbasen vår. Samtidig er det viktig å ta vare på de medlemmene vi har, sier hun.

En annen utfordring som opptar Sats Norge-lederen nå, er kapasiteten.

Det store spørsmålet er hvordan de skal klare å sluse kapasiteten og styre logistikken på senterne best mulig. Slik at flest mulig får trent, uten at det skal gå på bekostning av sikkerheten.

– At annenhver mølle er stengt, og antall plasser på timene er færre, kan oppleves som et redusert tilbud. Vi legger derfor på flere timer og utvider åpningstidene der vi kan. Hvis vi i tillegg klarer å spre trafikken på senteret i åpningstiden, så vil vi kunne kompenserer for mye, mener hun.

Selv om hverdagen i treningsbransjen vil være preget at strenge tiltak i lang tid fremover, er Evertsen motivert for det som venter.

Hun tror det fremover også vil bli veldig gøy å være landssjef i Sats Norge.

– Vi skal klare å levere i en ny hverdag som krever noe helt annet av oss. Vi må reise oss i fellesskap. Når du har fått deg en litt på trynet, så er det en fin måte å bygge samhold på. Vi har en tydelig retning og mål vi skal jobbe mot, da klarer man å mobilisere. Det blir det viktigste nå.