Vi har en tendens til å tillegge folk lederegenskaper ut fra ansiktstrekk

LEST OM LEDELSE. Å ansette og velge ledere er en viktig manøver. Dermed er det kanskje overraskende at forskere finner at vi har en tendens til å tillegge folk lederegenskaper ut fra ansiktstrekk.

Eller for å sette litt andre ord på det:

Vi har altså en tendens til, bevisst eller ubevisst, å gjøre oss opp en formening om en persons lederegenskaper basert på minimalt med informasjon. Utseendet påvirker vår vurdering.

Det er dessuten et ganske robust funn at ansiktstrekk og lederskap samvarierer, ifølge Miranda Giacomin (Edmonton) og Nicolas O. Rule (University of Toronto).

Analyserte 126 studier

Giacomin og Rule har i en meta-analyse gått igjennom tidligere forskning på feltet; tilsammen 94 artikler og 126 studier. De beskriver analysen i artikkelen «How static facial cues relate to real-world leaders´ success: a review and meta-analysis» i European Review of Social Psychology.

Etter å ha kjørt omfattende statistiske analyser av funn i tidligere forskning, konkluderer de med følgende:

Det å ha et utseende som relateres til kvaliteter folk ønsker seg i en leder samvarierer med både lederutvelgelse og lederes suksess.

Når det gjelder lederes suksess, så viser analysen at vurderingen av ansiktstrekk har en større effekt på det suksesskriteriet som artikkelforfatterne omtaler som lederes popularitet – eksempelvis rangeringer av opplevde lederegenskaper og valgresultater – enn på resultater som kan måles av eksterne – eksempelvis lederlønn og organisasjoners økonomiske resultater. For begge faktorene viser imidlertid analysene en positiv, moderat effekt.

Hvorfor vurderer vi ledere etter ansiktstrekk?

I studiene som ligger til grunn for meta-analysen, har forskere studert ulike sider av koblingene mellom utseende og lederutvelgelse. Det være seg i politikken, i rettsvesenet eller i næringslivet. Giacomin og Rule konkluderer ikke på dette, men de beskriver flere problemstillinger som er beskrevet i annen forskning.

To av studiene de har sett på viser eksempelvis til at folk ofte gjør seg opp en mening om hvem som bør lede ut fra hvem de mener ser ut som en leder. Hvilke kriterier som spiller inn, kan ha utviklet seg i takt med den menneskets evolusjon, mener noen. Ifølge Spisak (2012) antas det i biososiale modeller at mennesker vurderer lederegenskaper ut fra maskuline ansiktstrekk, fordi maskuline trekk har blitt assosiert med dominant, lederaktig adferd over tid.

Ifølge Eagly og Karau (2002) og Rosette (2008) er prototypen på en leder vanligvis en hvit mann som er både attraktiv å se på og dominant.

Andre forskere foreslått at ledere som passer inn i denne stereotypien har en tendens til å bli evaluert mer fordelaktig, videre kan forventningene påvirke statusen i hierarkier.

Hvorfor påvirkes resultatene?

Også her har forskere lansert ulike teorier, registrerer Giacomin og Rule.

Et forsøk på forklaring, som ble lansert allerede på 70-tallet, går ut på at vi har med selvoppfyllende profetier å gjøre. Visse ansiktstrekk kan føre til at lederen blir utpekt som leder fordi den som «ser ut som en leder», behandles som en leder, og går inn i faktiske lederroller raskere.

En annen mulig forklaring som er blitt bragt til torgs, er at folk som har et utseende som folk forbinder med ledelse, selv tror at de kan bli gode ledere og begynner å oppføre seg mer lederaktig; kanskje fordi andre hele tiden oppmuntrer dem og forventer at de skal ta ledelse.

Det ser altså ikke ut til å være to streker under et svar på spørsmålet om hvorfor resultater og lederutvelgelse samvarierer med ansiktstrekk vi forbinder med lederskap, men Giacomin og Rule påpeker nytten av å forske videre på fenomenet.

Det kan gi bedre innsikt i dette forunderlige og kritiske fenomenet.