Et stormfullt år for Bergens byrådsleder

Ved første blikk virker han som en beskjeden, men reflektert person. Avdempet i måten å snakke på, mild og åpen, inkluderende og ettertenksom. Til å begynne med i sitt virke som byrådsleder var han heller ikke spesielt synlig eller dominerende i det bergenske bybildet.

Men så kom koronaen. Og med ett visste alle bergenserne hvem Roger Valhammer var og hva han stod for. Litt som Erna Solberg nasjonalt, frontet han kommunens kamp mot smitteangrepet. På ukentlige pressekonferanser annonsert han tiltak, han virket målrettet og bestemt, ja fra enkelte hold ble han kritisert for å være for eneveldig.

Særlig i den første tiden etter nedstengingen av landet høstet han storm for måten han håndterte den innledende fasen. Den demokratiske styringen ble tilsidesatt, særlig av kommunens kriseledelse de første ukene – ble det hevdet.

Får store konsekvenser

Etter hvert har kritikken stilnet.

– Det har vært et intenst år, uttaler Valhammer når han skal beskrive ansvaret for kommunens krisehåndtering, et ansvar som han kjenner på.

– De beslutningene som jeg og byrådet kontinuerlig har måttet ta, har store konsekvenser. De kan bety liv og helse, det handler om at folk kan dø, men det handler også om økonomi.

Han erkjenner samtidig at det er motiverende å få muligheten til å påvirke og gjøre det han kan for at Bergen kan håndtere smitteutbruddet på best mulig måte. Det har ikke vært vanskelig å sove lite og jobbe mye når det er det som står på spill.

Om håndteringen har tilsidesatt demokratiet, svarer Valhammer at tid ofte en vesentlig faktor i en krise, spesielt en som denne. Det har vært situasjoner gjennom hele året som krever rask handling. Han understreker at byrådet har fått delegert fullmakter fra bystyret, og ikke på noe tidspunkt har byrådet tatt beslutninger utover sine fullmakter.

Mini-CV: Roger Valhammer (36)

Foto

(Foto: Otto Von Muenchow)

• Stilling: Byrådsleder i Bergen kommune

• Familie: Kone og to barn

• Bosted: Nordnes

• Utdanning: Master i ledelse ved BI og master i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen. Jussfag på Norges Handelshøyskole.

• Karriereglimt: Rådgiver i Handel og Kontor, bystyremedlem for Ap siden 2011, rådgiver for konsernsjef og samfunnskontakt i Sparebanken Vest, byråd for barnehage, skole og idrett i Bergen kommune.

• Fritid: Jobb og familie tar stort sett all tid. Kaller seg selv sofagris, men liker å gå turer og på ski i fjellet.

Balansegang

– Jeg opplever at vi i det store og hele har klart å ivareta de demokratiske organene og de demokratiske prinsippene.

Samtidig erkjenner Valhammer at det var en mismatch i de første ukene med kriseledelse, bystyremøter som ble utsatt, og etter hvert ble digitale, som ikke er bra over tid. Det ble krevende arbeidsforhold når bystyret møtes ti ganger i året og pandemihåndteringer skjer døgnet rundt.

– Det er vanskelig å finne en god balanse, men jeg opplever at vi har klart det, selv om det er blitt litt kritikk og diskusjoner i media. Vi har fått ganske tverrpolitiske vedtak i bystyret. Så når det gjelder, har vi stått sammen, selv om det kan være litt uenighet, forteller Valhammer.

– Nå får andre vurdere om vi har lykkes, men vi har i hvert fall forsøkt. En må alltid være forberedt på at alle beslutninger en tar, kan bli utsatt for kritikk. Min inngang er at den kritikken må vi lytte til, for ofte vil den ha noe for seg. Det gjør at vi kan ta enda bedre beslutninger fremover.

Samfunnsengasjert

Motivasjon ble nevnt. Det som motiverer Roger Valhammer, er å få lov til å gjøre en forskjell – og rent konkret å gjøre Bergen til et bedre sted. Han er opptatt av å utjevne sosiale forskjeller og sørge for at alle skal få de samme mulighetene. Det er flammen som alltid har brent inni ham.

– Jeg har aldri før vært i en posisjon som dette, der jeg virkelig kan gjøre en forskjell. Det er i hvert fall ikke vanskelig å stå opp om morgenen og motivere seg, konstaterer han.

Engasjementet stammer fra ungdomstiden. Da ble hans interesse for samfunnet vekket. Det var spesielt sosialdemokratiske verdier som vant gjenklang hos Valhammer i tiden på ungdomsskolen og etter hvert også videregående skole.

Han tror det henger sammen med oppveksten. Familien hadde ikke spesielt god økonomi. Moren stod i den lokale butikken, mens faren var maler. Valhammer og søsteren hans var den første generasjonen som tok høyere utdanning i familien.

Hadde det ikke vært for at han vokste opp i et velferdssamfunn med fellesskole, lånekasse og gratis utdanning, hadde han ikke hatt de mulighetene til å komme seg opp og frem. Ikke minst fikk han øynene opp for verdien av et godt velferdssystem da faren ble syk. Valhammer var da ni år.

Utviklingen går i feil retning

– Pappa fikk MS, en progressiv type, og han levde ti år etter diagnosen. Måten fellesskapet stilte opp for vår familie, helsevesenet, egen tilpasset bil, alt dette, men også det mindre fellesskapet, treneren min, faren til bestekompisen som ble en reservepappa, nabolaget, er nettopp uttrykk for de gode verdiene det norske samfunnet står for, forteller Valhammer.

– Alt det formet meg nok. Det er et sånt samfunn, med den hjelpen og fellesskapsfølelsen, jeg ønsker at alle skal ha det.

For Valhammer blir det da et paradoks at ulikhetene har økt i verden de siste tiårene, også i Norge. Han opplever det som dramatiske endringer, der en ser at de som har mest, drar ifra de andre. Personlig er han overbevist om at et samfunn der en tar vare på hverandre, der fellesskapet stiller opp, med et spleiselag som gir alle like muligheter til skole, helsevesen, der en har en sterk fagbevegelse, god lønn også i alle vanlige yrker, er avgjørende for å skape et godt samfunn.

– Det gjelder for folket, men jeg har også tro på at det er positivt for den økonomiske utviklingen over tid, sier Valhammer.

– Jeg bekymrer meg over utviklingen, og jeg tror at den både vil gi et dårligere samfunn og over tid gi lavere produktivitet og svakere økonomisk utvikling. Vi får et samfunn med større forskjeller der flere og flere må klare seg selv.

Likhet gir stabilitet og bedre avkastning

Han slår fast at han i hvert fall ikke er blitt mindre sosialdemokrat med tiden. Norge og det samfunnet han tror på, legger veldig godt til rette for at folk skal lykkes. Men det er viktig at de som har mest, også bidrar mest. Det de får igjen, er et organisert og ordnet arbeidsliv og et samfunn som er forutsigbart og som gir et godt grunnlag for å drive forretning.

– Vi har selvsagt forskjeller, og jeg er ikke imot det, men de må ikke bli for store. Da får vi ustabilitet og store sosiale motsetninger som over tid heller ikke er positivt for avkastningen på kapitalen.

Roger Valhammer er øverste leder for «bedriften» Bergen kommune. Han er først og fremst politisk leder, men må også få med seg en organisasjon med rundt 19.000 ansatte når han skal få gjennomført sin politikk.

Valhammer peker på at hans utgangspunkt er byrådsplattformen. Der har byrådet nedfelt sin politikk og i hvilken retning de styrende partiene vil dra Bergen. Samtidig er byrådet, som sitter i mindretall, avhengig av å få gjenklang i bystyret for å lykkes med å snu Bergen dit de vil.

I tillegg er det viktig for ham, innen «bedrift» eller organisasjon, å satse på ledelse, organisasjonsutvikling og sørge for at organisasjonen har en retning uavhengig av den politiske retningen.

– Jeg er nødt til, og toppadministrasjon er nødt til, å ha dyktige ledere og dyktige strateger som får med seg resten av organisasjonen på endring, fastslår Valhammer.

– Vår viktigste oppgave er selvsagt å levere tjenester til folk i Bergen av høyest mulig kvalitet, og vi må gjøre det på en måte som er bærekraftig over tid.

Ansvar til medarbeidere

Utover å være politisk leder håper Valhammer at han er i stand til å inspirere sine ledere til å gjøre den jobben og få med seg organisasjonen på at kommunen er nødt til å levere tjenestene på en annen måte. Folk må kunne kontakte kommunen like enkelt som de kontakter mobilbanken sin.

– Det er denne symbiosen mellom politikk og ledelse som er litt spesiell ved å være byrådsleder.

Som leder vil Valhammer gi ansvar til medarbeidere. Samtidig er det nødvendig å ha mål og å kunne måles både kvalitativt og kvantitativt, men han har tror på at toppledelsen setter en retning og ellers kan gi større ansvar ut i hele organisasjonen. Det er viktig at ikke alt er definert på toppen.

– Å finne veien til målene; det ansvaret må ligger nedover i organisasjonen. Hvert enkelt leder og hvert enkelt avdeling må ha et ansvar og måles på det de er bedt om å levere. Budsjett må for eksempel holdes, konstaterer Valhammer.

Tatt vel imot

Før Roger Valhammer tok over som byrådsleder i 2019, hadde han i liten grad vært et ansikt for Arbeiderpartiet i Bergen. Et år før valget ble han innsatt som byråd for barnehage, skole og idrett, nærmest for at bergenserne skulle bli litt kjent med partiets nye byrådslederkandidat.

Han er født og oppvokst på Tysvær, en kommune mellom Bergen og Stavanger. Det at han ikke engang er bergenser, vil i mange lokalpatrioters øyne om ikke diskvalifisere ham, i det minste kunne gitt ham et handikapp som byrådslederkandidat. Men Valhammer har istedenfor opplevd bergensk varme.

– Alle har vel fått med seg at her i Bergen legger en ikke noe mellom. Det som er så herlig, når jeg går til og fra jobb, er at bergenserne stopper meg, vil ta opp alt fra de små til de store sakene og diskutere. Det er veldig givende at folk tar kontakt, sier Valhammer.

– Det har jeg opplevd som fantastisk og hyggelig, selv når det er tydelig tale. Jeg opplever at Bergen er en raus og inkluderende by. Det å flytte her til, det å ha valgt å bli bergenser, det har vært en fantastisk erfaring.