Fare for at handlingsrommet blir mindre

Det sier professor i organisasjon og ledelse ved Høyskolen Kristiania og Politihøgskolen i Oslo, Cathrine Filstad. Hun har i en årrekke forsket på politiet og politiledelse, og har skrevet fler bøker om organisasjon og ledelse. Sist høst var kom hun med boken «Politiledelse i praksis», som er basert Filstads mangeårige forskning på politiledelse.

Handlingsrom og klare retningslinjer

− I en slik hendelse som på Gjerdrum er det svært mange som er involvert. At disse mannskapene fra både politi, brann og helse har trent og øvd sammen er et viktig kriterium for suksess. De kjenner hverandre. Er på fornavn. Det er en veldig viktig del av god praktisk politiledelse, påpeker Filstad. Med god, praktisk politiledelse er også avhengig av handlingsrom og klare retningslinjer, framhever hun.

− Politifolkene på Gjerdrum hadde også fått handlingsrom og tillit fra sin leder, understreker Filstad.

Den tilliten og det handlingsrommet er det altså politimesteren i Øst politidistrikt, Ida Melbo Øystese, som har gitt dem. Dette påpekte faktisk også innsatslederne som jobbet på Gjerdrum overfor Dagens Perspektiv da vi snakket med dem om deres spesielle jobb sist uke.

− Politimesteren sørger for all rapportering og all informasjon både innover i organisasjonen og oppover til direktorat og eventuelt departement. De som jobber som innsatsledere kan dermed konsentrere seg fullt og helt om alt som skjer der og da.

Fra handlingsrom til maktmisbruk?

− Men kan ikke politiet få for mye handlingsrom? Slik at det bikker over til maktmisbruk?

− Jo, og det er ofte et problem i andre land. Blir handlingsrommet for stort, øker risikoen for maktmisbruk. Men det er det lite av i Norge, selv om politiet jo er veldig hierarkisk bygget opp, nærmest kvasimilitært, sier professor Filstad.

− Det tror jeg kommer av at vi har en god politiutdanning. Det er et høyskolestudium. Vi har også et veldig mye mer transparent politi i Norge enn i mange andre land, fortsetter hun.

− Dessuten er det noen spesielle forventninger til hvordan norsk politi skal oppføre seg. Ikke bare fra publikum, men også internt. Dermed vil antydninger til maktmisbruk og «Alfa-hanner» lettere kunne tas ned før det får utvikle seg, mener Filstad.

Politiet «på gata» må ta raske beslutninger. Mange av oppgavene de gjør er basert på raske beslutninger. For å kunne gjøre det er man avhengige av handlingsrom, mener professoren, som i sin forskning har snakket med en rekke politiledere som er bekymret for at nettopp dette handlingsrommet er i ferd med å bli mindre.

− Det har vært en del bekymring for handlingsrommet i forbindelse med politireformen, sier hun.

− Kompleksiteten i politiet er blitt større, og flere mener at handlingsrommet med det er blitt mindre. Det gir grunn til bekymring.

− På hvilken måte blir handlingsrommet mindre?

− Blant annet handler det om hvilke måter de blir målt på og om stadig mer rapportering. Med reformen fikk vi økt sentralisering og et mer enhetlig oppbygget politi over hele landet. Det fører med seg mer kontroll og mer rapportering.

– Dessuten ble det vanskeligere å gjøre lokale tilpasninger. Styringen blir tydeligere. Da mister man en del av dynamikken. Alt politiarbeid er avhengig av ressurser og hva man har muligheter til å gjøre i praksis. Når man har mindre rom for å utnytte ressursene etter lokale forhold, får det konsekvenser for handlingsrommet.

Generalister vs spesialister

Gjerdrum viser betydningen av både god trening og god rekruttering. Politiledelse i en slik situasjon krever god erfaring i politifaget og praktisk ledelse, påpeker Cathrine Filstad.

− Blir det for få «generalister» og for mange «spesialister» i politiet? Blant annet så frykter lederen i Politiets Fellesforbund en slik utvikling?

− Totalt sett trenger du begge deler, både spesialister og generalister. Men det er en fare hvis man får for mange spesialister som presser ut generalistene. Det kan fort skape frustrasjon hos mannskapene som kanskje ikke får trent nok eller som må jobbe mye overtid. Det kan gå ut over politiets tilgjengelighet, slik debatten om politireformen ofte har handlet om. Dersom det går ut over tilgjengeligheten, så går det jo samtidig også ut over beredskapen, sier Filstad.

− Det er et dilemma, denne balansegangen. Man slipper jo aldri opp for politioppgaver.

La politimesteren ta mer strategisk lederskap

Cathrine Filstad mener politikerne burde være tydeligere på hva vi bør forvente at politiet skal være i fremtiden.

− Politiarbeid er svært synlig. Og dersom politiet får kritikk for «feil prioritering», så er det ofte et resultat av en villet politikk. Men når kritikken kommer så hender det at politikerne vender kappen etter vinden og blir med i kritikerkoret.

− Mener du politikerne i større grad må bidra til å prioritere oppgavene for politiet?

− Nei. Egentlig omvendt.

− De burde la den enkelte politimester i større grad få prioritere selv. Slik at politimesteren får en mer strategisk lederposisjon med mindre forvaltning og i større grad selv kan bestemme hva som er viktig i deres distrikt. Men da må nok Politidirektoratet og Justisdepartementet slippe opp litt.

Hør mer på førstelinjen

Utfordringen for norsk politi er å nyttiggjøre seg av alle ledernivåene. Førstelinjelederne, eller avsnittslederne, blir gjerne litt «alene» når politiet endrer og omorganiserer seg, ifølge Cathrine Filstad.

− De bør i større grad få følelsen av å høre til ledelsen, sier hun. På den måten vil man bedre få fram erfaringer og argumenter fra de som jobber operativt.

− Dette har også vært en utfordring med politireformen. Den har fremstått som veldig «topptung», og det blir alltid vanskelig å drive endring dersom man ikke får med seg hele organisasjonen. Det gjelder jo alle virksomheter, mener Filstad.

− Men det har vært mindre debatt rundt politireformen de siste par årene. Har den ikke «satt seg»?

− Lojalitet står veldig sterkt i politiet. Og de fleste forholder seg til virkeligheten slik den er. Dette har jo vært en veldig lang endringsprosess, helt siden 2015. Så den enkelte politimann- og kvinne snakker nok ikke så mye om reformen lenger, mener Cathrine Filstad.

− Men spør du dem, så har de nok fortsatt sitt å si om den reformen.