Motbeviser teorien om at høyt testosteron gir god ledelse

− Vi har altså funnet at høyt testosteron i seg selv ikke har noen sammenheng med hvor god du er som leder, sier førsteamanuensis Helene Tronstad Moe ved Institutt for ledelse & organisasjon, Høyskolen Kristiania.

I en kronikk i Dagens Perspektiv, skriver hun og hennes forskerkollega Tom Karp om sitt nye forskningsprosjekt innen ledelse.

«Innen ledelsesforskning har det de senere år vært en stor tro på at biologiske signalstoffer, som testosteron og kortisol, kan bidra til å si noe om hvem som egner seg for å lede, og hvilke forutsetninger som skal til for å lede godt», skriver Tronstad Moe og Karp.

Dette er en del av en dreining innen ledelsesforskning hvor evolusjonære forklaringer søker å utfylle dominerende psykologiske og sosiologiske teorier.

Men stemmer det?

«Nei», er det kontante svaret fra Kristiania-forskerne. De har nemlig testet ut teorien på et stort knippe «ekte» ledere.

Utfordrer «gullstandarden»

Fram til nå har «gullstandarden» for god ledelse vært den såkalte dual-hormon hypotesen:

Høyt testosteron og lavt kortisol = god leder.

Her er ideen er at en slik kombinasjon av hormoner gjør at mennesker med denne hormonmiksen er spesielt velegnet som ledere fordi de da tar initiativ og er dominerende (høyt testosteron), mens det samtidig er mindre sjanse for at de blir stresset i krevende situasjoner (lavt kortisol).

Men er det faktisk slik? Gir denne hormoncocktailen gode lederegenskaper?

−Vi fant ikke noen slik sammenheng, sier Helene Tronstad Moe.

Helene Tronstad Moe og Tom Krap & co har forsket på reelle ledere, som var i ferd med å ta etterutdanning innen ledelse ved Høyskolen Kristiania.

114 studenter på lederutdanninger (MBA-nivå) hvorav mange av dem har lederjobb på siden av studiet, har deltatt i forsøk hvor de har gjort rollespill, tatt personlighets- og evnetest, samt deltatt i simuleringsøvelser.

Forskerteamet har samlet spytt-prøver før, under og etter disse øvelsene. Prøvene ble så analysert og danner grunnlaget for funnene som presentert her.

Testpanelet besto av 61 kvinner og 53 menn, med en snittalder på omtrent 40 å

Testpanelet fikk tre ulike oppgaver:

• Først en forhandlingsoppgave der det gjaldt å oppnå høyst mulig pris.

• Så fikk de en individuell problemløsningsoppgave.

• Og til slutt skulle de delta i et teamarbeid med andre ledere.

Underveis i forsøket tok forskerne hormonprøver av deltakerne. I tillegg måtte de igjennom en personlighetstest – den såkalte Femfaktormodellen, samt en intelligentest.

Intelligens og åpenhet

− Intelligens er en fordel for gode ledere, sier Tronstad Moe. − De som skårer høgt på åpenhet og kreativitet i personlighetstesten, gjorde det også bra i våre øvelser. Dessuten er lav nevrotisisme en fordel, sier hun.

Lav nevrotisisme innebærer at du sjelden er veldig engstelig og at det skal litt til for å gjøre deg særlig bekymret. Så evne til å takle stress, er nok en fordel for en god leder.

− Men at kombinasjonen høyt testosteron og lavt kortisol er en hormonell vinneroppskrift? Det fant vi ingen tegn til, konstaterer Tronstad Moe.

Denne overvurderte troen på testosteron som selve «lederhormonet» er kulturelt fundert, tror Helene Tronstad Moe. I flere hundre år har vi i Vesten sett på egenskaper som «autoritær», «risikovillig», «sterk» og «tydelig», som positivt.

− Det er ikke sikkert det er de samme egenskapene vi trenger av våre ledere i 2021.Det er kanskje ikke nødvendig å bruke ropert lenger.

Tenke nytt om rekruttering?

Helene Tronstad Moe mener det er på tide å revurdere hva som er gode lederegenskaper, og ikke bare godta at ledelse handler om «handlekraft og dominans».

Dette er jo særlig interessert i forbindelse med utvelgelse og rekruttering av ledere.

− I rekrutteringsprosesser har nok mange virksomheter hatt en tendens til å se etter «testosteron-ledere». Men hvis de egenskapene som følger med en «testosteronbombe» ikke gir oss de beste lederne, så bør kanskje en god del rekrutterere tenke nytt? spør Kristiania-forskeren.

− Du er jo verken biolog eller lege. Hvordan våger du som samfunnsforsker å tukle med hormonforskning?

− Vel vi har en med doktorgrad i molekylærbiologi på teamet vårt, og vi samarbeider blant annet med Institutt for helsevitenskap, så dette er seriøst nok. En forskingsartikkel om prosjektet er i tillegg publisert og fagfellevurdert i forskningstidskiftet Phych, sier Helene Tronstad Moe.

Les hele det hormonelle innlegget til Helene Tronstad Moe og Tom Karp her.