Pandemien har ikke stanset autoritære ledere og ekstremisme

Dette er noe av det som skjedde mens verden var opptatt av å håndtere pandemien: Ungarn forbød offentlig omtale av homoseksualitet, Kina stengte Hongkongs siste frie avis, Brasils regjering hyllet diktaturer og Hviterussland kapret et fly for å få tak i en regimekritiker.

Covid-19 har sugd kraften ut av verdenssamfunnet og isolert land etter land. Og nettopp denne utviklingen har gitt spillerom for autoritære regimer og ekstremistiske grupper over hele kloden, mener noen forskere og aktivister.

– Covid er en diktators drømmesjanse, sier Theary Seng, en kambodsjansk-amerikansk menneskerettsadvokat som er blitt tiltalt for forræderi av det tilsynelatende demokratiske landet i Sør-Asia, der statsminister Hun Sen har styrt i over 30 år.

På skudd

Human Rights Watch beskylder Kambodsja for å ha brukt pandemien som et vikarierende argument for å fengsle motstandere av regimet uten en rettferdig prosess. Flere titalls personer er kjent skyldig under masserettssaker.

Seng sier at koronatiltakene gjøre det lettere for regimer som ikke tolererer motstand. Frykten for covid-19 og forbud mot forsamlinger og forflytning har gjort det vanskelig å samles for å danne motstandsbevegelser og demonstrasjoner.

Den største globale helsekrisen på et århundre har gitt regjeringer større makt og innskrenket livsutfoldelsen for milliarder av mennesker.

Staten er tilbake

Luke Cooper er forsker ved London School of Economics og forfatter av boken «Autoritær smitte». Han sier at de enorme summene som er pløyd inn i økonomien, helsesektoren og næringslivet for å bekjempe pandemien, betyr at staten er tilbake som den kraften som kan holde orden i samfunnet og sikre at folk får det de trenger.

Men begrensninger som er pålagt det sivile samfunnet og opposisjonen er blitt skjerpet underveis i pandemien. I et tiår har den konservative nasjonalisten Viktor Orbán i Ungarn kneblet den frie pressen og strammet inn på rettsvesenets frie stilling.

Han kritiserer åpenlyst det flerkulturelle samfunnet og betegner muslimer som en trussel mot Europas kristne identitet.

Dekreter

Under pandemien har Orbans regjering sikret seg fullmakter til å vedta resolusjoner uten parlamentets godkjenning. Dette er i praksis en form for styring gjennom dekreter.

I juni kom så loven som forbyr personer under 18 år å bli eksponert for materiale om homoseksualitet og kjønnskorrigering. I realiteten innebærer det stans i all debatt om seksuell legning og kjønnsidentitet i skoler og i medier.

Polens konservative regjering strammer gradvis inn på rettighetene til kvinner og homofile. Et vedtak fra i fjor som så godt som forbyr abort, utløste en bølge av demonstrasjoner som trosset forbudet mot ansamlinger under pandemien.

Knebler

I India, verden største demokrati, har statsminister Narendra Modi blitt beskyldt for å bruke pandemien som påskudd til å kneble motstandere som kritiserer hans håndtering av koronaens herjinger. Den hindunasjonalistiske regjeringen har fått flere journalister arrestert og krever at Twitter fjerner innlegg som kritiserer myndighetene. Politiet har fått utvidede fullmakter til å slå ned mot innhold de finner på nettet.

I Russland har president Vladimir Putin brukt pandemien som den hittil siste unnskyldning for å arrestere regimekritikere. Medarbeidere til Alexej Navalnyj er blitt satt i husarrest, og støttemarkeringer blir brutalt oppløst av politiet som betegner dem som brudd på koronaforbudet mot ansamlinger.

I nabolandet Hviterussland har den autoritære presidenten Alexander Lukasjenko forlenget sitt jerngrep med en ny periode etter et valg som mange land betegnet som manipulert. Store protestmarsjen ble møtt med tåregass, gummikuler og massearrestasjoner.

Kapring

I mai ble et fly fra Ryanair tvunget til å landet på hviterussisk territorium under en flygning fra Aten til Litauen. Regimekritikeren Raman Pratasevic ble dratt ut av flyet sammen med sin kjæreste. Deretter fikk flyet lette.

Vestlige land kalte dette en reglerett kapring og banket raskt gjennom strenge sanksjoner. Men Lukasjenko er upåvirket av vestlig press, på samme måte som Polen og Ungarn nekter å etterkomme pålegg fra EU.

Men ekstremismen var på frammarsj også før pandemien spredte seg i verden.

– I løpet av de siste 15 år har autoritær politikk blitt kopiert over hele verden. Demokratier synes skjøre og har ikke alltid en klar visjon om hvordan de skal møte utfordringer i de 21. århundret, sier Cooper.

Samba i koronaens tid

I Brasil er det åpent for både ekstremisme og folkelig motstand. Nasjonalisten Jair Bolsonaro har et nostalgisk forhold til landets 20 år med militærdiktatur og deltok i fjor i en protestmarsj mot landets domstoler og kongressen. Han avfeiet viruset som en mild forkjølelse, uttalte tvil om effekten av vaksiner og motsatte seg alt av restriksjoner på møter og sosialt liv. Deretter ble han selv smittet.

Renato Meirelles er sjef for det brasilianske meningsmålingsbyrået Locomotive Institute. Hun sier at det autoritære regimet har utbredt seg gjennom en strategi der falske nyheter og angrep på fakta er brukt helt bevisst.

– Neste avgjørende skritt blir håndteringen av selve valget, sier Meirelles.

Så langt er Bolsonaro blitt holdt i sjakk av statens institusjoner. Høyesterett stanset ham da han ville nekte delstater og byer å sette i verk regionale tiltak mot pandemien. Høyesterett har også gitt ordre om at regjeringens håndtering skal granskes.

Og i Brasil er det lov å demonstrere. Det har titusener gjort ved to anledninger i byer over hele landet uten at presidenten synes å bry seg nevneverdig.